@brittarnhild
Jeg driver og lærer meg selv at det er bra at jeg ikke rekker over alt jeg har tenkt. Det betyr jo at jeg vil mye, det betyr at jeg aldri har kjedelige dager, og ikke minst betyr det at livet er rikt og fullt av masse gode opplevelser. Sånn er det i alle fall i tankene jeg øver meg på.......og jo mer jeg tenker, jo riktigere kjenner jeg at det er. Ta hagen for eksempel. Dette er den aller travleste tiden i året i hagen. Jeg har ei lang liste over ting som må gjøres, skal gjøres, bør gjøres og kan gjøres. Alt gror med rekordfart, ikke minst ugresset. Og så alle plantene jeg har sådd da, som trenger større potter, som trenger mer jord, som trenger å plantes ut. Fuglerestauranten har ikke vært ryddet siden snøen forsvant, til fryd for alle duene i nabolaget, til fortvilelse for meg som ser på rotet hver dag. Georginene er akkurat satt i jord, mon tro om det ble alt for seint sånn at de ikke rekker å blomstre før frosten kommer? Påske- og pinseliljer er avblomstret for lengst, men når er det rett tid å klippe dem ned? Eller skal jeg grave opp løkene? Og hvordan skal jeg i såfall oppbevare dem? Rødbetene burde vært tynnet ut, honningknoppurtene overtar fullstendig og tar alt lys fra bonicarosen jeg kjøpte i fjor. Nye akeleier dukker opp over alt, egentlig flott det, men kinasøten kommer jo til å bli fullstendig kvalt. Og her på bordet ved siden av meg ligger det en ny innbundet moleskin notatbok. Tanken er at den skal bli til Akeleiehagens hagedagbok. Hvor jeg skriver ned hva jeg sår og planter hvor, hva de ulike peonene heter, hvorfor den irisen trives der men ikke der. Og så skal det hele krydres med små skisser, anekdoter og fortellinger. Kanskje kan det være starten på en bok om Akeleiehagen og livet her. Jeg skrev ei side for et par uker siden. Og enda ei side en par dager etter det. Men så har jeg rett og slett ikke hatt tid til å gjøre mer. Og denne bloggen som jeg har som mål å oppdatere hver dag, nå er det mange dager siden sist.......
Nei, nei, nei. Dette blir feil. Det er da slett ikke sånn jeg skal tenke. I dag spiste vi middag ute på kjøkkenverandaen. Denne lille verandaen rett utenfor kjøkkendøra som jeg ønsket meg i 50års gave fra Terje for ni år siden. Og fikk :-) Denne verandaen som gir oss så utrolig mye glede. Bakt fisk, og en grønnsakstuing med de aller første grønnsakene fra hagen. Grønnkål og chilli. Og løpstikke fra urtehagen. Så tittet sola såvidt fram, og vi fikk et par timer til hagejobbing. Terje klippet plen, sådde gressfrø der det gamle drivhuset stod, det som naboen har fått, og klippet kanter. Jeg luket i bedet i drivhuset, plantet ut de sisteplantene i den nye kassa til Leander, sådde reddiker.......og vent litt, lista over ugjorte ting, som jeg skrev for litt siden, stemmer slett ikke. For jeg fikk jo ryddet fuglerestauranten jo. Ble et helt toppet trillebårlass med skall fra solsikkefrø. Nå skal vi mate mindre ikke mate fuglene på en stund, det leste jeg nemlig på facebook i dag at norsk ornitologisk forening anbefaler. Jeg kommer til å savne det helt unike fuglelivet vi har her i Akeleiehagen, men kommer nok til å legge ut litt frø. I den beholderen duene ikke klarer å forsyne seg fra. Og så har jo fuglene bare godt av å finne mat på egen hånd.
Hadde flere ting på lista som jeg gjerne skulle gjort i dag, men så kom naboen over, og så fikk jeg en lang, god prat med hann. Og så begynte det å regne, og da var det blitt både kaffetid og Dagsrevytid, og eldste datter stakk en tur innom, så da avsluttet jeg hagearbeidet.
Det er fortsatt masse ugress i hagen. Det er fortsatt bed som trenger en overhaling. Arbeidslista mi er fortsatt lang og hagen er langt fra noen besøkshage.
Men det gror der ute. Det blomstrer. OgTerje og jeg trives og har i grunnen akkurat den hagen vi vil ha.