Den blå hagen på Huseby

Ode til løpstikken

@brittarnhild

Den eldste urteplanten i hagen vår er løpstikken. Vi hadde den med oss på flyttelasset da vi kom hit for snart 17 år siden, og da hadde den allerede stått lenge i vår gamle hage. Jeg husker ikke lenger hvor vi fikk den fra, men vet at den er morplante til utrolig mange løpstikker rundt omkring. Nå sist var det en nabo som kom for et par dager siden og fikk en avlegger.

Ikke bare er løpstikken den eldste urten i urtehagen, den er desidert den mest brukte også. I år har jeg satt meg fore å holde den nede ved jevnt bruk, men selv om jeg er ute og plukker inn flere stilker hver dag, ja, til og med flere ganger om dagen, klarer jeg ikke å holde tritt med den. Den vokser rett og slett fra meg.

Løpstikke, løvstikke, maggiurt, kjærlighetsurt, frikasséurt, eller på godt latin levisticum officinalis. Kjært barn har mange navn. Officinalis betyr at det er en spiselig urt, og navnet levisticum, som romerne ga planten fordi de trodde den kom fra Liguria i Italia, skal være årsaken til at den ble hetende lovage på engelsk, og dermed ble en kjærlighetsurt.

Annemarta Borgen skriver i Urtehagen på Knatten: en gammel skikk i Norden var å plante løvstikke rundt huset for å holde rotter og veggelus borte.......i Mellom-Europa kalles den maggi-kraut og det sies den er smaksingrediensen i maggi-terningen.......og hun skriver videre.......for meg er den blitt en av mine beste venner i krydderhagen. Staselig tar den seg ut, den krever lite og gir meget. Trofast er den og aldri tror jeg den forlater meg, for den tåler nemlig den hardeste vinter.

 

Ansof Wyller Christoffersen har flere sider om løpstikken i boka si I Ansofs urtehage som kom ut i 1988. Hun skriver at løpstikke ble dyrket i Norden allerede i Middelalderen. Først i klosterhagene, men ganske raskt spredte den seg rundt om i hele landet. Dens blad smaker av alt på en gang, selleri, pepper, dill og persille. Noen blad i kokevannet til fisk eller kjøtt er som en hel krydderkvast alene. Ansof nevner forresten at hun serverer kokte, unge stilker  med urtesmør som forrett. Det skal jeg jammen prøve.

 

Jeg har en gammel urtebok, Den herlige Urteboken fra 1628, som ble trykket opp av Kolibri Forlag i 1998. Der er det fantastisk mye gøy å lese om en mengde urter. Og løpstikken er selvsagt med. Ja, alle "hennes 17 dyder" blir beskrevet. Som for eksempel:

Hun er god for den som har en oppblåst mave om hun drikkes med Vin

Roten og frøet kokes og drikkes. Det utdriver gulsot og den svarte melankoli

Røk og Karbad gjort av Løpstikke hjelper til å late vannet, utdrive stener i nyrene og gallen, setter i gang kvinners tid og varmer opp alle innvortes lemmer, om man sitter over og vasker seg med vannet

Blir hennes frø støtt til pulver og drikkes med Vin eller Øl, er det godt for marker i maven

.......og sånn fortsetter det altså med i alt 17 dyder :-)

Nåja, marker i maven, svart melankoli og kalde innvortes lemmer.......det er kanskje det at vi bruker så mye søpstikke som gjør at vi overlever disse plagene. Som sagt så bruker jeg gjerne løptikke flere ganger om dagen, i alle fall i sommerhalvåret. I dag laget vi enkle ostesmørbrød til lunsj; grovbrød, litt smør, et tykt lag med hakket løpstikke og så noen hvitostskiver over til slutt. Mens vi satt og spiste leste jeg høyt for Terje fra Urtekildens Planteleksikon som fortalte oss at man kunne også spise planten for å øke elskovslysten. Ingen av oss merket noen umiddelbar virkning, men hvem vet hva som skjer til kvelden ;-)

Løpstikken kan brukes i salater, løpstikkesuppe er fantastisk godt (skal se om jeg kan få lagt ut en oppskrift på Britt-Arnhild´s Blå Café en dag), den er super i supper og sauser og stuinger og jeg vet ikke hva.

Av min Iranske venninne Zahra har jeg forresten lært å lage små urteomelettkaker. Masse urter vispet sammen med et egg eller to, bakt i ovnen. Det er viktig at det er så masse urter at kaken blir helt grønn. Jeg har gjerne løpstikke som hoved-urt.

 

::::::::::::::::::::::::::::

I år skal jeg forresten ikke la løpstikken vokse fra meg. Jeg har nemlig tenkt å fylle bokser med hakket løpstikke og putte i fryseren. Så kan jeg nyte smaken og kjærlighetseffekten også når vinteren kommer.

 

 

Lagre

Lagre

Lagre

Rabarbra og løpstikke og alt det fantastiske som vokser i hagen nå

@brittarnhild

Jeg hadde egentlig planer om å skrive en "Ode til løpstikken i dag". denne fantastiske urten/grønnsaken som nå vokser som et skudd i en av urtekassene mine. Men så har dagen rast avsted, med baking, haging (jeg liker ikke å si hagearbeid, for det føles jo ikke som arbeid, bare moro å holde på ute i hagen) og korrekturlesing av svigerdatters masteroppgave som snart er klar til innlevering. Dermed ble det ingen løpstikke-ode. Men så kom jeg på at dagens matblogginnlegg er ganske mye hage det også, og siden det ikke er så mange som leser matbloggen min (den er heller ikke så veldig aktiv) kan jeg jo kopiere det innlegget her:

 

Rabarbrafoccacia.......ny smak :-)

@brittarnhild

Vi har noen varme, gode soldager for tiden. Det betyr blant annet at rabarbraen vokser så fort at jeg nesten kan se med det blotte øyet hvordan bladene strekker seg mot himmelen. Og da blir det selvsagt fristende å bruke litt av dem også. Det er alltid gøy å finne nye bruksmåter for det som vokser i hagen, og i dag fant jeg ut at jeg ville lage en søt foccacia til formiddagskaffen. Både Terje og jeg hadde planer om en hard arbeidsdag i hagen, så da ville det være godt med noe med skikkelig mat i.

Vi har to ulike typer rabarbra i hagen, en "vanlig" og en "jordbærrabarbra" som er litt mer rød i stilken. Jeg brukte av begge sortene i dag for å få nok til foccaciaen min.

Selve foccaciadeigen er enkel å lage. Jeg har sluttet å følge oppskriften slavisk for lenge siden, men gjør omtrent som så:
25g fersk gjær i en bolle, strø over litt sukker og litt salt. Rør litt i dette til gjæren har smeltet. Tilsett ca 3-4dl vann og godt med olivenolje (1/2 dl kanskje). Tilsett mel til du får en smidig deig.

Så skal deigen heve. Først forheving i bollen under et klede, sånn ca 30-60 min. Deretter fyller jeg stekeforma med deigen, klapper den godt ut, pensler med olivenolje og fyller på med rabarbra og sukker. Rabarbrastilkene er skåret i biter, og jeg trykker dem litt ned i deigen.

Etter ca 30 min i stekeovnen på 200-210 grader kan du ta ut denne deilige gjærbaksten.

Med sol og sommer og kaffe ute i hagen ble jeg inspirert til å legge en helt spesiell "brikke" i serveringsfatet - friske rabarbrablader :-)

 

@brittarnhild

Vi har noen varme, gode soldager for tiden. Det betyr blant annet at rabarbraen vokser så fort at jeg nesten kan se med det blotte øyet hvordan bladene strekker seg mot himmelen. Og da blir det selvsagt fristende å bruke litt av dem også. Det er alltid gøy å finne nye bruksmåter for det som vokser i hagen, og i dag fant jeg ut at jeg ville lage en søt foccacia til formiddagskaffen. Både Terje og jeg hadde planer om en hard arbeidsdag i hagen, så da ville det være godt med noe med skikkelig mat i.

Vi har to ulike typer rabarbra i hagen, en "vanlig" og en "jordbærrabarbra" som er litt mer rød i stilken. Jeg brukte av begge sortene i dag for å få nok til foccaciaen min.

Selve foccaciadeigen er enkel å lage. Jeg har sluttet å følge oppskriften slavisk for lenge siden, men gjør omtrent som så:
25g fersk gjær i en bolle, strø over litt sukker og litt salt. Rør litt i dette til gjæren har smeltet. Tilsett ca 3-4dl vann og godt med olivenolje (1/2 dl kanskje). Tilsett mel til du får en smidig deig.

Så skal deigen heve. Først forheving i bollen under et klede, sånn ca 30-60 min. Deretter fyller jeg stekeforma med deigen, klapper den godt ut, pensler med olivenolje og fyller på med rabarbra og sukker. Rabarbrastilkene er skåret i biter, og jeg trykker dem litt ned i deigen.

Etter ca 30 min i stekeovnen på 200-210 grader kan du ta ut denne deilige gjærbaksten.

Med sol og sommer og kaffe ute i hagen ble jeg inspirert til å legge en helt spesiell "brikke" i serveringsfatet - friske rabarbrablader :-)

 

På oppdagelsesferd

@brittarnhild

 

Å være 1 1/2 år og skulle oppdage hagen på egen hånd for aller første gang er spennende. Her er så mange farger og lyder og lukter. Et ekorn sitter oppe i furua og gumler på en kongle, men når han løper bort mot det, på korte føtter, hopper ekornet raskt opp til neste grein, og neste, og neste. Heldigvis kommer det en fugl flygende og fanger oppmerksomheten. Men fuglen vil heller ikke holde seg i ro. Da er det bedre med de små steinene som knaser så rart når han putter dem i munnen. Han gjemmer en under tunga så ikke mamma skal finne den. Hun er nemlig rask til å sjekke munnen hans hvis hun har mistanke om at han har puttet noe inn i den.

Heisann, der falt han, og fingrene blir fulle av jord og rester av gamle, tørre blader. Han liker ikke skitne fingre og løfter begge hendene opp mot den nærmste voksne. Bestemor bøyer seg ned, løfter han opp og lærer han hvordan han skal slå hendene mot hverandre for å få bort rusket. Dette var gøy. Han setter seg ned og skitner til hendene på nytt. Og løfter dem mot bestemor så hun kan lære han å slå de mot hverandre igjen. Bestemor prøver  å få han til å gjøre det selv, men det vil han ikke, det er jo ikke noe gøy. Det som er morsomt er å få bestemor til å bøye seg ned, ta de små hendene hans mellom hennes store, myke, og slå dem sammen. Han ler høyt.

Men så er det noe nytt som fanger oppmerksomheten hans. Se, det borte hvor det er noen slags kuler med skarp, lilla farge er det noe som beveger seg. Noe brunt og oransje. Det ser mykt ut, og så lager det sånn en myk, summende lyd. Han løpet bort mot kuleprimulaene og den store humlen.......

.......men da er pappa der og løfterhan raskt vekk fra bedet.

 

 

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Bedet på hjørnet

@brittarnhild

Bedet på hjørnet, bedet ut mot veien, eller Jorun-bedet som jeg også kaller det, utvides stadig. I dag var det en snøballbusk som kom på plass. Terje graver mens jeg gir instruksjoner. Perfekt arbeidsfordeling. Så fyller jeg bunnen av hullet han har gravd med kompost, mens han setter snøballbusken nedi. Jeg pøser på med vann, og han fyller på med jord. Mon tro hvor lang tid det tar før de første snøballene dukker opp?

I bedet på hjørnet blomstrer bekkeblomen nå, eller soleihoven. Jeg legger ut et bilde på instagram (@akeleiehagen) og skriver:

Et dødt fjorårsblad, en nyutsprungen soleihov. Jeg stopper opp i lukingen, lar det gamle bladet ligge, det er jo et tegn på liv det også, levd liv slik det en gang var. Skjønnheten finnes i den solgule bekkeblomen, men også i minnene i det døde bladet.
#soleihov #bekkeblom #hageselskapet #nrkhage

I en av kassene nedenfor bedet på hjørnet vokser løpstikken seg større og større og større for hver gang jeg kikker på den. Enda så mye løpstikke vi bruker, hver eneste dag nesten. Den vokser fortere. Men en bloggpost om løpstikken får det bli en annen dag. Den fortjenesr virkelig sitt eget innlegg.

 

 

I Synøves frodige drivhus

@brittarnhild

Yngste dattera vår, Marta,  bor hjemme hos sin Martin og hans familie. Martas svigermor er en ivrig og dyktig hagegartner, og i dag ble jeg invitert inn i drivhuset hennes på en hageprat. Skjønt invitert inn i er nok en liten overdrivelse. Drivhuset er ikke stort, men siden langveggen er en skyvedør, er det nesten som å komme inn når den åpnes.

Mannen til Synøve er snekker, og har laget denne fantastiske drivhuset av overskuddsmateriale han har fått på jobb. Hagen til Synøve og Jørn er ikke stor, men drivhuset glir perfekt inn og tar nesten ikke plass i det hele tatt.

Synøve starter såingen inne på stue og kjøkkenbenk tidlig, gjerne i januar. Det betyr at plantene nå er store og frodige. Ja, så store er de at Synøve mer enn gjerne gir bort noen, gir bort mange, til meg som har stort drivhus men ikke kom igang med såingen før i mai, siden jeg har i Italia i hele april.

Tusen, tusen takk Synøve for både tomat og paprika og diverse urter. Jeg skal stelle godt med dem.

 

Lagre

Nå er det rett før ruteliljene blomstrer

@brittarnhild

Lørdag og fridag og et aldeles nydelig vårvær. Jeg startet dagen i drivhuset, men det ble fort for varmt. Dermed ble det luking og gjødsling i steden.

Det er temmelig støvete og tørt nå. Hagen hadde nok hatt bruk for en god del regn. Selv kjenner jeg at jeg klarer meg godt uten enda en stund, så får jeg heller vanne, og vanne og vanne :-)

I bedet ut mot veien, Jorunbedet, har ruteliljene såvidt begynt å blomstre. Ruteliljer, fritillaria, er en ny plante i Akeleiehagen. Kjøpte de første løkene høsten 2015. Det gikk så bra at jeg kjøpte flere i fjor høst og det ser ut til at de fleste kommer opp. Med knopper.

Det er tidlig vår enda i Jorunbedet, men om dette været fortsetter skjer ting fort.

Da jeg tok bilder, trodde jeg det var en marihøne blant ruteliljene. Ser nå et det er en liljebille, og dermed ikke et insekt jeg ønsker å ha i hagen. Om de får formere seg kan de fort snauspise liljene.

 

Lagre

I dag kom den første admiralen på hagebesøk

@brittarnhild

Jeg samler på vårtegn, og noterer den gjerne ned i en liten bok jeg har. Som at jeg så vipa for første gang i år på jordene på toppen av Okstadbakkene her for at par dager siden. Første gang jeg hører gjøken, den forste hvitveisen. Når grågåstrekket kommer. Alltid gøy å følge med på om det er forandringer fra år til år. Noen ganger skjer samme hendelse på akkurat samme dag, andre ganger kan variasjonen vært på flere uker.

Så langt har jeg ikke notert noe om sommerfugler, tror jeg. Men i dag var det en vakker liten admiral som fløy rundt i primulabedet i hagen. Varmt og godt for den i sola, men det spørs om den overlever natta som kommer.

 

::::::::::::::::::

Den prektigkledde sommerfugl

Den prektigkledde sommerfugl
er fløyet fra Guds hånd.
Han ga den gyldne ringer
og røde purpurbånd.

Han lærte den å flyve høyt,
høyere enn jeg er.
Den har nok fuglens lyster,
men ei dens dun og fjær.

Og alle verdens mennesker
og alle kongens bud
ei gjøre kan en sommerfugl.
Det kan alene Gud.

(Henrik Wergeland)

Jeg sitter med ei hundre år gammel bok i fanget, ”The Butterflies of the British Isles”, innbundet i blått med gullbokstaver. På tittelbladet er det klistret inn et gammelt Ex Libris merke med Dame Allan’s Boys’ School Library, presented by – og så med sirlig håndskrift: D. Young (1950 – 1955). Bak i boka er det en liten lomme og i den ligger fortsatt lånekortet hvor et dusin gutter har skrevet inn navnet sitt samt datoene for utlån og innlevering.

Jeg kjøpte boka på et antikvariat i Alnwick i Nord-England for noen år siden, men skjønte nok ikke før jeg kom hjem hvilken skatt jag hadde funnet. Nå tar jeg fram den lille blå boka stadig vekk, og fryder meg over illustrasjoner av hundrevis av sommerfugler, men aller mest over teksten. Hør bare:

”Few things add more enjoyment to a country ramble than a knowledge of the many and varied forms belonging to the animal and vegetable kingdoms that present themselves to the notice of the observing wayfarer……”

Så fortsetter forfatteren med å si litt om blomstene, som vi alle har så lett for å beundre, før han går over til selve temaet for boka, sommerfuglene, the butterflies. Sommerfugler høres forresten veldig mye mer sjarmerende ut enn det engelske butterflies, smørfluer…… ikke sant? Men tilbake til den blå skatten min:

”It is the story of these aerial flowers that we wish to tell, and hope that in the telling we may win from the reader a loving interest in some of the most attractively interesting of Nature’s children.”

Henrik Wergelands kjente sang om sommerfuglen er en lovprisning til en av de aller minste i Guds skaperverk, samtidig kan jeg ikke synge den uten å tenke at den også er en lovprisning til mennesket. Vi kan være fanget i puppestadiet, i mørke og tranghet, eller i den varme, behagelige nærsyntheten. Så møter Gud oss, puppen brister og vi folder oss ut, ofte gjennom smerte, til en vakker, fargerik sommerfugl. Vi flyr ut i verden fra Guds hånd og vet at vi alltid kan vende tilbake til denne kjærlige skaperhånden.

Jeg klarer ikke å synge sommerfuglsangen uten å tenke på kvinnen ved brønnen. Slik jeg ser henne for meg, kommer hun til brønnen innhyllet i det trange puppesjalet sitt, hun liker i grunnen ikke fargen, det klør noe så inn i hampen, og det er altfor varmt. Det eneste gode er at det gir henne ly for sand og støv, ly for noe av sladderen, tiskingen og hviskingen. Ved brønnen sitter Jesus, og han ber henne om vann. Kvinnen tror ikke sine egne ører; ”hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke?” Hun nøler, vil løpe sin vei men puppesjalet hindrer henne, samtidig som hun innerst inne aner at denne mannen kan hjelpe henne å bli kvitt puppen, løsne det som tynger. ”Herre gi meg dette vannet……..Herre, fri meg, hjelp vingene mine til å folde seg ut.” For en befrielse. Kvinnen tok imot hjelpen hun ble tilbudt, hun drakk av det levende vannet, de tørre, innhyllede vingene hennes fikk luft og liv, de foldet seg ut og hun fløy, fløy fra Guds hånd, ut i verden. Først nølende, etter hvert jublende, kunne hun synge; Se her er jeg, her er Guds vakre skaperverk!”

Da kom en samaritansk kvinne for å hente vann. Jesus sier til henne: ”La meg få drikke.” Disiplene hans var nå gått inn i byen for å kjøpe mat. Hun sier: ”Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke?” For jødene omgås ikke samaritanerne. Jesus svarte: ”Om du hadde kjent Guds gave og visst hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann.” ”Herre” sa kvinnen, ”du har ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor får du så det levende vannet fra? Du er vel ikke større enn vår stamfar Jacob? Han gav oss brønnen, og både han selv, sønnene hans og budskapen drakk av den.” Jesus svarte: ”Den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. Men den som drikker av det vann jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.” Kvinnen sier til ham: ”Herre, gi meg dette vannet, så jeg ikke blir tørst igjen, og slipper å gå hit og hente vann.”

Da sa Jesus til henne: ”Gå og hent mannen din, og kom så hit.” ”Jeg har ingen mann,” svarte kvinnen. ”Du har rett når du sier at du ikke har noen mann,” sa Jesus, ”for du har hatt fem menn, og han du nå har, er ikke din mann. Det du sier, er sant.” ”Herre, jeg ser at du er en profet,” sa kvinnen……………. Kvinnen lot nå vannkrukken sin stå og gikk inn i byen og sa til folk: ”Kom og se en mann som har fortalt meg alt det jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias?”

Johannes 4, 7-19 + 28-29

Mon tro om det blir nye leieboere likevel?

@brittarnhild

Vi har ei sånn fuglekasse med kamera, så vi kan sitte inne og følge med på TV-skjermen hva som skjer inne i kassa. Her i mars var det et blåmeispar som hadde det travelt. De fløy ut og inn, og i bunnen av kassa ble det etter hvert et teppe av gress og mose. Vi drog eter hvert til Italia, mannen min kom hjem ei uke før meg, og skrudde på TV-skjermen. Var det kommet unger mon tro?

Du kan tro han ble overrasket da han fant kassa tom. Helt tom! Ikke bare tom for fugler, men allt gresset og all mosen var fjernet. Det var rett og slett bare ei tom kasse der.

Vi aner ikke hva grunnen kan være.
Så drog vi på hytta i helga, og da vi kom hjem oppdagen vi at spikeren kassen var festet med hadde løsnet, og kassen hadde delvis falt med. Du verden så godt at det ikke var egg i den da! Hadde fuglene merket at den ikke var godt festet mon tro?

Terje var rask til å komme seg opp i treet og fikk festet fuglekassa bedre.

Og i dag tidlig kom det jammen en svart-hvit fluesnapper han og inspiserte kassa. Hunnen var der ikke, jeg har hørt at hannene vender tidligere tilbake fra varmere strøk sånn at hunnene kan komme til "ferdige hus" :-) OM akkurat det siste er helt sant vet jeg ikke, men jeg krysser i alle fall fingre og tær for at vi får leieboere som etablerer seg, legger egg og klekker ut unger.

Her fikk jeg tatt et bilde av TV-skjermen mens fuglen var der inne.

 

Jada, jeg ser skjønnheten, men.......

@brittarnhild

Det var vakkert på morgenrunden min i hagen i dag, jeg nekter slett ikke for det.......

.......men det er nå egentlig ikke akkurat denne skjønnheten jeg vil ha den 9.mai da.

I dag har jeg laget ramsløkpesto :-)

@brittarnhild

Vårens grønneste eventyr, ramsløkplukking på Nordmørskysten. Tenk, for noen år siden hadde jeg knapt hørt om ramsløk. Så var det ei venninne som la ut på blogg/instagram at hun var ute og plukket, jeg ble nysgjerrig, hun tok meg med.......og vipps så var jeg frelst. I går var første gang mannen min var med, og jammen ble han umiddelbart frelst han også. Vi kunne plukket pose på pose, men stoppet etter to fulle bæreposer. det er jo tross alt litt etterarbeid også. Og i dag satte jeg i gang med første ladning pesto da jeg kom hjem fra jobb.

Har skrevet om det i bloggen min Britt Arnhild´s dagboksblader, og kan jo dele med dere her også:

Første porsjon ramsløkpesto er på glass

@brittarnhild

Vi plukket to bæreposer med ramsløk i går, og nå er innholdet i den ene blitt til pesto. Jeg leita litt etter pestooppskrifter på nett, og brukte noen av de jeg fant som utgangspunkt til å lage min egen. Og jammen ble den god!

Kjøpte meg forresten en mezzaluna en halvmånekniv da jeg var i Italia i april, og fikk god bruk for den i dag.

Jada, ett bilde til, så skal du få oppskriften. Eller sånn cirka-oppskriften, jeg brukte nemlig ikke vekt med tok alt sånn helt på skjønn :-)

Og dermed ble det:

Britt Arnhilds ramsløkpesto

ramsløk
olivenolje
maldonsalt
saft av lime
parmesanost
pinjekjerner

Hakket opp ramsløken og hadde den opp i kjøkkenmaskina (jeg brukte Kitchen Aid smoothieblender). Helte på olje og saft av en lime. Strødde på en klype maldonsalt. Skal litt parnesanost i terninger (vi kjøper alltid med oss minst en kilo parmesan når vi er i Italia). Ristet pinjekjernene litt i stekepanna før jeg tilsatte dem, det skal visstnok få fram smaken.

KJørte blenderen på full guffe, og ikke lenge etterpå kunne jeg fylle fire glass.

Tidligere har jeg frosset ned pestoen, men i dag leste jeg et sted at om en heller litt olivenolje i glasset sånn at pestoen dekkes, kan den holde seg inntil et år i kjøleskap. Så da gjorde jeg det.

 

@brittarnhild

Vi plukket to bæreposer med ramsløk i går, og nå er innholdet i den ene blitt til pesto. Jeg leita litt etter pestooppskrifter på nett, og brukte noen av de jeg fant som utgangspunkt til å lage min egen. Og jammen ble den god!

Kjøpte meg forresten en mezzaluna en halvmånekniv da jeg var i Italia i april, og fikk god bruk for den i dag.

Jada, ett bilde til, så skal du få oppskriften. Eller sånn cirka-oppskriften, jeg brukte nemlig ikke vekt med tok alt sånn helt på skjønn :-)

Og dermed ble det:

Britt Arnhilds ramsløkpesto

ramsløk
olivenolje
maldonsalt
saft av lime
parmesanost
pinjekjerner

Hakket opp ramsløken og hadde den opp i kjøkkenmaskina (jeg brukte Kitchen Aid smoothieblender). Helte på olje og saft av en lime. Strødde på en klype maldonsalt. Skal litt parnesanost i terninger (vi kjøper alltid med oss minst en kilo parmesan når vi er i Italia). Ristet pinjekjernene litt i stekepanna før jeg tilsatte dem, det skal visstnok få fram smaken.

KJørte blenderen på full guffe, og ikke lenge etterpå kunne jeg fylle fire glass.

Tidligere har jeg frosset ned pestoen, men i dag leste jeg et sted at om en heller litt olivenolje i glasset sånn at pestoen dekkes, kan den holde seg inntil et år i kjøleskap. Så da gjorde jeg det.