@brittarnhild
Å være 1 1/2 år og skulle oppdage hagen på egen hånd for aller første gang er spennende. Her er så mange farger og lyder og lukter. Et ekorn sitter oppe i furua og gumler på en kongle, men når han løper bort mot det, på korte føtter, hopper ekornet raskt opp til neste grein, og neste, og neste. Heldigvis kommer det en fugl flygende og fanger oppmerksomheten. Men fuglen vil heller ikke holde seg i ro. Da er det bedre med de små steinene som knaser så rart når han putter dem i munnen. Han gjemmer en under tunga så ikke mamma skal finne den. Hun er nemlig rask til å sjekke munnen hans hvis hun har mistanke om at han har puttet noe inn i den.
Heisann, der falt han, og fingrene blir fulle av jord og rester av gamle, tørre blader. Han liker ikke skitne fingre og løfter begge hendene opp mot den nærmste voksne. Bestemor bøyer seg ned, løfter han opp og lærer han hvordan han skal slå hendene mot hverandre for å få bort rusket. Dette var gøy. Han setter seg ned og skitner til hendene på nytt. Og løfter dem mot bestemor så hun kan lære han å slå de mot hverandre igjen. Bestemor prøver å få han til å gjøre det selv, men det vil han ikke, det er jo ikke noe gøy. Det som er morsomt er å få bestemor til å bøye seg ned, ta de små hendene hans mellom hennes store, myke, og slå dem sammen. Han ler høyt.
Men så er det noe nytt som fanger oppmerksomheten hans. Se, det borte hvor det er noen slags kuler med skarp, lilla farge er det noe som beveger seg. Noe brunt og oransje. Det ser mykt ut, og så lager det sånn en myk, summende lyd. Han løpet bort mot kuleprimulaene og den store humlen.......
.......men da er pappa der og løfterhan raskt vekk fra bedet.