@brittarnhild
Det er ikke ofte det skjer, men i dag, etter mange timer med hagejobbing fikk jeg et av disse sjeldne øyeblikkene hvor jeg begynte å tvile på om jeg klarer å styre med denne hagen. Etter dager med kraftig regn var sola på plass, og med den var det som om alt som finnes av ugress i hagen bare spratt i været. Jeg hadde satt meg ned med en kopp kaffe, og i steden for å glede meg over fuglesang og fluesnapper i fuglekasse og rhododendron som blomster ble jeg sittende å se på alt det som skulle vært gjort. Og som jeg ikke rekker i dag. Sannsynligvis heller ikke i morgen for da skal jeg på jobb. De to dagene deretter er det jobb reise. Så en hjemmedag med Amerikabesøk. Og så pinse og utflukt med overnatting.
Abrodden skulle vært klippet, men det har ingen hast, den forsvinner vel snart mellom ugress uansett.
Noen bed er fulle av avblomstrede primula. Hva i alle dager skal jeg kjøre med dem?
Kassene med salat, spinat, grønnsaker og urter trenger å lukes.
Mengder av små planter trenger å pottes om, men jeg mangler jord. Det vil si, jeg mangler slett ikke jord, vi har en diger haug bak i komposten, men den er full av konkler og kvister og barnåler og jeg vet ikke hva. Men når skal jeg få tid til å sikte noe av den.
Nei, det er jammen ikke lett å finne tid til alt når hagen er stor og hode og hjerte er fullt av drømmer og ideer. Og dessuten er det ikke til å komme forbi at det nye drivhuset krever sine timer det også. Herlige, fantastiske timer :-)
Kaffepausen var over, det var tid for å hagejobbe igjen. Så kom naboen over med frø hun hadde tatt med fra sitt hjemlang Thailand. Agurk og papaya. "I want to give you these seeds. You can grow them in your greenhouse" Enda flere prosjekter, og da husket jeg plutselig at det er jo nettopp prosjektene og hagejobbingen som er gøy. Og da gjør det jo slett ingen ting at det er litt ugress og noen visne blomster her og der.
Jeg kikket meg rundt, og så at det er jo fantastisk mye fint som blomstrer akkurat nå da. Jeg må ikke få det så travelt at jeg glemmer å nyte nuet.