@brittarnhild
Det er frost om nettene, og bare såvidt over frysepunktet om dagen også. Jorda i Akeleiehagen er fortsatt hard og frossen, men løkplantene sprenger seg gjennom isen og strekker seg mot lyset. Det er en styrke i livet som nesten er vanskelig å forstå. Jeg er igjen igang med mine daglige morgenrunder i hagen, og det sitrer i meg av fryd når jeg finner livstegn.
Jeg reiser til Italia i neste uke og blir der i hele april. Dermed går jeg glipp av en spennende tid i hagen. Kanskje er det derfor det føles ekstra viktig nå å oppleve og ta vare på de små hverdagsmiraklene.
Her er det de første tulipanene som har sprengt seg opp gjennom den frosne jorda. Det er ferske rådyrspor i hagen hver morgen nå, i nysnøen, så det spørs om disse får stå i fred, men enn så lenge har de en usvikelig tro på livet.
::::::::::::
Jeg har noen bøker som jeg gjerne må lese en gang i året, alt etter årstiden vi er i. Anna Pavords The Tulip er en av dem. En fantastisk roman som forteller tulipanens historie.