Den blå hagen på Huseby

Det er jammen et hardt liv å være kjøttmeisforeldre

@brittarnhild

I julegave fikk jeg en sånn fuglekasse med kamera. Den ble hengt opp etter alle kunstens regler, og da våren kom var jeg klar til å følge min egen sakteTV, livet i fuglekassa. Både kjøttmeis, blåmeis og fluesnapper var inne på visning, opp til flere ganger, men det kom ingen bud, og ingen flyttet inn.

Kjøttmeisen har tydeligvis funnet sitt eget hemmeligsted, og nå er ungene ute av redet.

Og med ungeflokken ute, er det travle dager for fuglemamma og fuglepappa. Ungene vifter med vingene og skriker etter mat, og foreldrene jobber for harde livet. Finner insekter, eller frø eller hva det nå er og kommer og putter i nebbet til en av ungene.

Ikke før er frøet fortært så skrikes det etter mer.

Oppe på en stein sitter an av ungene og er fornærmet fordi hun ikke får mat.......

.......og på muren er resten av ungeflokken samlet.
"Å, vi er så sultne altså. Skynd dere litt da!"

 

Veronika, en ny favoritt

@brittarnhild

Etter hvert som @akeleiehagen utvides, bedene blir flere og større og jeg planter stadig nye stauder, får jeg også flere favoritter blant staudene. Veronica er en sånn ny favoritt. Jeg har jo kjent til planten ute i naturen, som markblomst, siden jeg var lita jente og syntes både navnet og blomsten var så nydelig. Så plantet vi en veronika i hyttehagen for flere år siden. Den har vokst og gir et vell av vakre blå blomster hvert år.

For et par år siden var det @akeleiehagen sin tur. Litt tidlig på høsten kjøpte jeg en forvokst plante på Ekra gartneri rett sør for Trondheim, fikk den ut av potta så fort jeg kom hjem, og satte den i jorda, og der trivdes den fra første stund. I år har jeg flyttet den over til hovedstaudebedet mitt, hvor den har fått plass nok, og neste år er den klar for deling tenker jeg.

Neste Veronica ut var en kosakkveronika jeg fikk i vår av Kathrine i En hage med dam. Den fant seg til rette fra første stund, og står nå i full blomst.

Og forrige uke kjøpte jeg enda en ny veronika. Fire ulike i hagen nå altså, det må vel kunne kalles starten på en samling :-)

 

:::::::::::::::::::::::

Alle bildene er av kosakkveronikaen.

 

Farger er en ting, vekst noe annet

@brittarnhild

 

Det har vært ei temmelig våt og kald helg her i Trøndelag. Det hindrer meg ikke i å være ute i hagen, det er jo bare å kle godt på deg, men jeg er ganske sikker på at plantene ønsker seg varmere være for å vokse bedre.

Jeg har fotsatt lukingen, jeg har plantet ut flere stauder, jeg har lagt tørt gress mellom plantene i urtekassa, jeg har ryddet i det lille drivhuset som snart skal gis bort til naboen.......

.......og jeg har lagt ut en video på facebooksiden Akeleiehagen. Jeg har nemlig lært meg at det går an å legge ut video på direkten. Har prøvd det fire ganger allerede, med litt vekslende antall seere/visninger. Men når dagens video allerede er sett snart 200 ganger så tror jeg jammen at jeg sier meg fornøyd :-) Har ikke prøvd dette med å varsle klokkeslett for når jeg er live enda, ei heller har jeg skjønt hvordan jeg kan la følgerne på siden abonnere slik at de får varsling når jeg er på direkten.......men en dag lærer jeg sikkert det også.

 

Når hagegartneren blir sin egen læresvenn

@brittarnhild

Dere som har følgt meg en stund, her på bloggen, på @akeleiehagen på facebook og snap og kanskje aller helst på instagram, vet at jeg er veldig glad i farger. I alle farger. I hele regnbuen. En viktig inspirator i mange år har vært og er den britiske pionergartneren Gertrude Jekyll.  Jeg har vært heldig og fått muslighet til å besøke flere av hagene hun har designet i Storbritannia, og jeg har mange av bøkene hennes. Hjemme i min egen hage har jeg opp gjennom årene mest strevd med å få noe til å vokse i det hele tatt, men etter hvert som jeg har skjønt at både luking og vanning og gjødsling er viktig, og hagesentrene har fått et bedre utvalg av planter, og ikke minst et godt utvalg av lokale, hardføre planter, har hagen min sakte men sikkert tatt de første små skrittene mot en hage i Gertrude Jekylls ånd.

 Gertrude var opprinnelig maler, me da dårlig syn stoppen den karrieren, begynte hun å designe hager. Malerens øye for komposisjon og farger tok hun med seg.

Jeg kjenner at jeg har kommet såpass langt med hagen min nå at jeg kan begynne å leke meg med farger. Innenfor de rammene jeg har, både økonomisk og fysisk. En av de tingene jeg har lært de siste årene er at stauder med fordel både kan deles og de kan flyttes rundt omkring. Det gjelder ikke riktig alle, men så absolutt langt de fleste.

Og nå har jeg gitt meg selv en årets sommerlekse. Jeg skal leke med farger, male med blomster. Prøve ut nye kombinasjoner. Stole på at det jeg selv liker er noe også andre kan ha glede av.

Så får vi se.......en dag kanskje, er jeg klar til å prøve meg på Akeleiehagens svennebrev :-)

Livets mysterier

@brittarnhild

En veldig spesiell dag. Begravelse av en kjær venn. Først selve gravferden i kirka, så minnesamvær etterpå. En markering av døden. En feiring av livet. Tårer og smil hånd i hånd.

Jeg sovnet som en stein på sofaen da jeg kom hjem, og da jeg endelig våknet kjente jeg på et veldig behov etter blomster, farger, liv, håp. Og da gjorde jeg som jeg så ofte gjør - tok med meg kameraet og gikk ut i hagen.

Jeg har aldri hatt georginer i hagen tidligere, men etter et besøk i den botaniske hagen i Dublin i høst, skjønte jeg at dette virkelig er en plante både for meg og for @akeleiehagen. Jeg har kjøpt knoller som foreløpig står inne i drivhuset. De har fått små knopper, men mens jeg (u)tålmodig venter på at de skal folde seg ut, har jeg kjøpt en ferdig georgine på et av byens hagesentre.

Perfekt plante på så mange vis. Ikke minst på en dag som denne.

 

 

Hager i hagen

@brittarnhild

Å ha hage betyr utrolig mye moro. Min hage er slett ingen prakthage, ikke en hage for hagebladene, ei heller for Hageselskapets Åpne hager. Her er det både ugress og områder som sårt trenger stell. Men her er også masse lek og latter, og planer om hvordan alt skal bli.......en gang.......kanskje. 

Jeg bel sittende å prate med ei jeg kjenner på bussen i dag tidlig. "Å, er det ok at jeg kommer en tur på hagebesøk en dag?" spurte hun. Selvsagt er det greit. Jeg vil elske det. Jeg har tenkt å bake masse, masse, masse og fylle fryseren med rabarbramuffins slik at jeg kan servere alle som kommer på hagebesøk :-)

En av mine brødre, som bor på Island, ringte i dag. "Du Britt Arnhild, i forrige uke var jeg i et steinbrudd her på Island  hvor de tar ut en helt spesiell porøs, rød lavastein. Jeg plukket med meg en diger stein og har bestemt meg for at neste gang jeg reiser til Trondheim med SAS pluss skal jeg ta med meg en ekstra koffert med denne steinen. Så kan den bli starten på en Islandshage i @akeleiehagen. Jeg smiler så bredt at jeg nesten får vondt i smilemusklene.

Min far, som er 83 år, har blott potetbonde på sine gamle dager. Han ringte oss her i vinter for å høre om han kunne få "leie" litt av potetåkeren vår, han hadde nemlig fått tak i noen settepoteter som han gjerne ville drive fram. Klart han har fått litt jord, og nå kjenner jeg at de to radene han har med "sine" poteter får litt ekstra kjærlighet av meg.

Å være hagegartner kan ikke beskrives. Det må oppleves. Og jeg opplever det med hele meg hver eneste dag.

 

:::::::::::::::::::::

Bildene er fra en "Afrikahage" jeg hadde i fjor men som er borte i år.......fuglene har fått området.

 

 

På fjelltur

@brittarnhild

Med sånt fantastisk vær som vi er velsignet med denne helga var det bare å la hage være hage og dra ut på tur. Hytta vår ligger helt nord på Nord-Møre, med et utall av turmuligheter. Så har vi oppgjennom årene fått noen favoritter, og Høvikfjellet er uten tvil ett av dem. Det har, nesten uten at jeg har lagt merke til det, blitt sommer, og på vei opp var det godt å kunne stoppe å trekke pusten litt, noen sånne "vent litt, jeg skal bare ta bilde av denne planten" -stopp. Først ute er tettagras, disse vakre fiolette blomstene med lysende grønne blader.

Neste blomsterfotostopp var disse små hvite stjernene med svart midte, skrubbær.

Nesten til topps måtte jeg rett og slett legge meg ned i lyngen for å få tatt det bildet jeg ønsket. Myrull med himmelbakgrunn er bare aldeles flott.

Og så var vi med ett oppe. Med utsikt til himmel, fjell og hav så langt øye kunne se.

 

Når bedene tørker hver gang.......

@brittarnhild

Da vi drog hjem fra hytta for 3 1/2 uke siden avsluttet vi helga med å fylle på jord, gjødsle og vanne, vanne, vanne i hyttahagen. Jeg hadde godt håp om at det skulle holde bedene friske til neste gang vi kom utover, og det har det gjort.......vel, i alle fall nesten. Det er for såvidt ikke noen planter som har dødd mens vi ikke har vært her, men mye var så tørt og pjuskete da vi kom at det var nesten trist å se på. Som denne akeleien for eksempel, en aqueleie vulgaris winky double white and pink. Noen få nydelige blomster på en lang, tynn stilk, og nesten ingen blader i det hele tatt.

Enda verre står det til med denne akeleien. To små blomster på toppen av en lang stilk.

Men vi gir oss ikke. I dag har vi vannet og vannet og vannet igjen, og vanning her ute er ikke bare å skru opp ei kran. Nei, her må vi ta med oss vannbøtene og gå gjennom skogen bort til brønnen, og så bære tunge bøtter tilbake til hytta og hagen. Fantastisk god, og gratis trim.

Så har jeg kjøpt noen sommerblomster som er plantet ut og gir farge i bedene. Og så ble fristelsen for stor da jeg så at COOP Aure hadde afrikaliljer, agapanthus til salgs for kr 199,- pr stk. Kjøpte en plante og allerede har den gitt meg nok glede til at jeg kan si det var verdt det den kostet :-)

Rart hvor mye glede en kan få av en enkelt plante forresten. I fjor sommer besøkte vi en blomsterpark nord i Portugal, Buddha Eden Peace Garden. Den hadde titusener av agapanthus som ga meg enorm glede. Men jeg tror nesten den lille planten jeg har her ute gir like mye glede :-)

 

Jeg tok forresten en live video i dag tidlig, som jeg la ut på Akeleiehagen sin egen facebookside. Here er lenken: akeleiehagen på facebook. Og på instagram er det daglige oppdateringer fra hagen, både her på hytta og hjemme, året rundt. Og så snapper jeg litt innimellom, på snapchat/akeleiehagen

 

Det blomstrer

@brittarnhild

Jeg har i alle de år kjøpt inn en haug med sommerblomster i mai og begynnelsen på juni. Så har jeg plantet dem rundt omkring og de har gitt farge til hagen. Har alltid hatt litt stauder innimellom, men det er liksom sommerblomstene som har vært min greie. Inntil for et par år siden, eller litt mer. Da var det nesten som om jeg oppdaget staudene. Nå fyller de mer og mer av hagen, og jeg merker at jeg har nesten ikke behov for de ettårige plantene lenger. Staudene fyller opp, og de gir farge så det holder :-)

Og så er det jo så gøy med stauder, at det følger venner med dem. Blomstervenner, hagevenner. Nye og gamle. Som denne duppsoleien for eksempel. Den fikk jeg tidlig i vår av en hageentusiast her i Trondheim som jeg har blitt kjent med gjennom hageblogging. Kathrine driver bloggen En hage med dam, og har en aldeles fantastisk sjarmerende hage på en kant av Trondheim hvor vår og sommer kommer adskillig tidligere enn her oppe hos oss.

Andre stauder dukker opp sånn helt av seg selv, nesten. Denne ballblomen kom som blindpassasjer sammen med en ekeleiefrøstjerne jeg kjøpte for noen år siden. Jeg flyttet den vekk fra akeleiefrøstjernen sånn at det ikke skulle bli helt kvalt av den store planten, og siden har den dukket opp både her og der, sånn litt rundtomkring. Nå er jeg forresten ikke helt sikker på om det er samme plante, for jeg mener da bestemt at da jeg først oppdaget den, var blomstene gule.  Helt greit at den har skiftet til oransje. Denne flotte fargen får jeg nesten vann i munnen av.

Og så blir selvsagt de fleste nye staudene kjøpt på hagesentre rundt omkring. Denne japanske etasjeprimulaen kjøpte jeg for et par uker siden. Da hadde den noen bittesmå knopper bare. Primulaer og aurikler har sin egen spesielle plass i hagehjertet mitt, og jeg liker ekstra godt å ha flere enn de som blomstrer tidlig på våren. Og som er avblomstret nå.

 

Gud sa: "Jorden skal bli grønn"

@brittarnhild

Vet du at grønn er den aller første fargen som nevnes i Bibelen. Allerede i det første kapittelet, den første skapelseshistorien, leser vi i det 11. verset: Gud sa: "Jorden skal bli grønn. Grønne vekster skal gro på jorden, planter som setter frø og frukttrær som bærer frukt med frø i, av alle slag."

Det er et utall av grønne nyanser i hagen akkurat nå. Her holder det ikke engang med "fifty shades of green". Jeg måtte stoppe midt i vanninga nå i kveld. Det var så utrolig vakkert å se kveldssola bryte gjennom bladene til irisen, og speile seg i vanndråpene.

Å ha hage er å kunne gå på kunstutstilling hver eneste dag.