Den blå hagen på Huseby

Ennu er det langt til vår.......

@brittarnhild

Her i Akeleiehagen er det ingen vits i å begynne å lengte til våren enda. De siste dagene har det kommet enormt mye snø, og det beste jeg kan gjøre er nok å se skjønnheten i den hvite hagen.

Og det er egentlig ikke så vendig vanskelig, for det er utrolig vakkert her nå.

Jeg har vært ute en tur med både kamera og iPad (for å filme stil snapchat:akeleiehagen), og så kunne jeg faktisk ikke la være å lengte litt til våren tross alt. Det drypper nemlig fra både tak og trær, og fuglene synger helt fantastisk.

Er det fortsatt vinter hos deg, eller begynner du å ane våren?

 

 

Rovfugldrama i Akeleiehagen

@brittarnhild

 

Både i desember og i januar la jeg merke til en stor fugl som av og til besøkte hagen. Den virket veldig sky, og så snart jeg bevegde meg litt inne i stua for å foinne kameraet, fløy den sin vei. Så plutselig kom den igjen i dag, satte seg på meiseringen, og selv om jeg gikk litt fram og tilbake inne i stua, måtte blant annet skifte linse på kameraet, ble den sittende. Jeg var kjempespent. Ville jeg klare å ta et bilde? Eller kanskje flere? Det første bildet jeg tok ble temmelig uskarpt, men fuglen ble bare sittende, så etter hvert ble det mange bilder. Ikke helt 100% kvalitet, de er alle tatt gjennom et ganske skittent vindu, men så absolutt godt nok.

Lenge satt den helt stille, men plutselig skjøt den ut fra buskene, og dermed er det en fugl mindre som besøker foringsplassen. Å nei, det var ikke i tankene mine en gang at den skulle spise fugl. Jeg var nysgjerrig på hvilken fugl det kunne være, og la ut en forespørsel på gruppa ID og fugl på facebook:

Hva er det jeg har besøk av i hagen i dag? Dessverre rakk den å ta en av meisene før jeg fikk jaget den.

Jeg fikk raskt svar tilbake om at dette var en spurvehauk, hann, men så startet diskusjonen. Jeg måtte da ikke finne på å jage den, dette er naturens gang, hvilken rett har jeg til å blande meg inn i den, rovfuglene må også leve, når jeg mater småfugler må jeg finne meg i at dette er lokkemat for rovfugler osv. "Se heller på det som en fantastisk opplevelse å få sett dem jakte", var det en som sa, og jeg kunne kommentere tilbake at jeg lot meg overtale. Selvsagt hører også rovfuglene med.

Noen timer senere kom den faktisk tilbake, og satte seg på vakt inne i barlinden, denne gangen mer i skjul. Jeg fant fram en stol og kameraet mitt og satte meg på vekt jeg også, rett innenfor stuevinduet. Og sånn ble vi sittende. Finkene, meisene og spurvene hadde nok skjønt at noe var i gjære, så de holdt seg klokelig unna, og etter en halvtimes tid fløy spurvehauken sin vei.

Og jeg kunne endelig starte på middagen :-)

 

Fugler med innebygd kalender, og en liten legende om da gulspurven lærte å telle til sju

@brittarnhild

Jeg kan ikke annet enn la meg imponere. I januar i fjor begynt jeg å telle fugler i hagen. Jeg teller ikke hvor mange som kommer på besøk av hver art, men hvilke ulike arter jeg ser i løpet av dagen. I januar og første del av februar har det vært ganske stille her både i fjor og i år, men så kommer de, en etter en. 19.februar kom gråtrosten tilbake, det er gjerne den vi har mest av eller i året forresten. Jeg bladde tilbake i telleboka mi, i fjor kom den første gråspurven 20.januar, 19.januar telte jeg ikke for da var jeg ikke hjemme.

I dag, 23.februar, så jeg plutselig en gulspurv der ute da jeg kom hjem fra jobb, den var og er travelt opptatt med å spise. Jeg blar igjen tilbake i telleboka. 23.februar 2015 kom fjorårets første gulspurv.

Jeg vet jo at fugler har en slags innebygd kalender, det lærer trekkfuglene oss hvert år. Men akkurat på datoen da.
Det skal bli spennende å følge dette framover.

Jeg koser meg gjerne med å skrive små legender om blomster, fugler, dyr og annet jeg opplever i naturen. I dag skal dere få høre legenden om da gulspurven lærte å telle til sju.

 

Legenden om da gulspurven lærte å telle til sju.

Da Gud begynte å bli lei av at alle kom til ham med sine klager, bestemte han seg for å ta seg en tur rundt på jorden for å se med sine egen øyne om det virkelig stod så dårlig til med det han hadde skapt.

Han vandret lenge og lengere enn langt. Til bygd og by, ned i daler, opp på fjell. Østenfor sol og vestenfor måne.

Altfor mye snø sa rådyret, jeg må ned til bygda for å finne noe å spise.
Ingen fugler som bygger rede mellom grenene mine, sa grantreet
Ingen mygg som danser på vannflata, sa fisken, vi finner ikke mat
Ingen meitemark som gjør jorda porøs sa bonden, kornet vil ikke gro
Ikke noe regn som væter jorden og gir røttene våre å drikke, sa solbærbuskene
Ingen sol som gir meg farge, sa jordbæret
Ingen varme, sa kvinnen, leddene mine verker i det kalde, våte været

Samme hvilken vei Gud gikk, samme hvem han spurte, overalt lød klageropene.

Gud ble mer og mer sliten, sola forsvant bak skyen, det begynte å mørkne og det ble kaldt, han var sulten og tørst men kunne ikke finne hverken mat eller drikke. Tilslutt kom han til en stein hvor han kunne hvile rygg og nakke, og han satte seg ned i håp om å få sove. «Kanskje kan jeg drømme som Jakob» sa Gud til seg selv, «kanskje kan jeg i drømmen få vandre opp himmelstigen og slippe vekk fra all jordens klage»
Men Gud fikk ikke sove. Noen kvitret så lystelig……..tui,tui,tui,tui,tui,tui, tui, tui, tui. Lød det, tui,tui,tui,tui,tui,. Gud ble irritert, han ville sove. Han ville drømme om noe vakkert, om glede og skjønnhet. Men fuglen fortsatte, tui, tui, tui, tui, tui, tui, tui, tui, tui

Gud satte seg opp. På en grein rett over han satt en liten gulspurv. «Hvorfor synger du så lystelig?» spurte Gud. «Alle andre på jorden ser bare dens feil og mangler. Hvilken grunn har du til å synge?»
«Skulle ikke jeg synge?» svarte gulspurven, «tui, tui, tui, tui, tui……. Her er jo så mye glede. Solen varmer meg om dagen, månen lyser for meg om natten, kona mi ligger på sju små egg som snart skal bli verdens vakreste gulspurvunger, morgenduggen gir meg drikke, insekter og meitemark gir mat nok til både meg og hun som ligger på eggene, vinden svaler…………… skulle ikke jeg synge? Hva annet kan jeg gjøre når hjertet mitt er så fylt av glede og takknemlighet at det nesten sprenger brystet mitt. Skylle ikke jeg synge? Tui, tui, tui, tui, tui»

Gud satte seg opp. Med ett så han lyset, med ett så han skjønnheten. Med ett så han at det han hadde skapt var godt.

«Kjære lille gulspurv Du har åpnet øynene mine. Måtte sangen din bli til velsignelse for hele verden. Sju ganger sju velsignelser. Nei sytti ganger sju!»

Gulspurven kjente en varme bre seg i den lille kroppen sin. Den flakset med vingene og fløy til værs: «Tui, tui, tui, rui, tui, tui, tuuuuuuuuu. Tui, tui, tui, tui, tui, tui, tuuuuuuuuuu. En, to, tre, fire, fem, seks, sjuuuuuuuuuu»

 

Kong Vinter regjerer

@brittarnhild

Årets første hyttehelg, og mens det både har vært storm og snøbyger i innlandet, er været helt fantastisk her ute på kysten. Vi har endel arbeid å gjøre inne i hytta, så det har ikke blitt tid til noen turer, men innimellom er jeg ute og kikker på bedene mine, eler jeg går en liten tur med kamera på fuglejakt i skogen bak hytta. Har ikke fått noen gode bilder enda, til det er nok sogen for tett, men det er gøy likevel å lytte til fuglesang og hakkespetter.

Det er mye mindre snø her enn hjemme i Akeleiehagen, og dermed kommer våren mye tidligere også. For tidlig å ane vårtegnene enda, men kanskje neste gang vi kommer utover? Den er ikke så stor hagen her ute. En urte- og bærhage på vestsiden, og en rosehage i sørhellinga foran hytta. Og her i rosehagen er det dessuten massevis av løkblomster, så den vakreste tiden her ute er nok fra påske og fram til slutten av mai.

Livssituasjonen vår er nå sånn at vi regner med å bruke hytta mer enn hva vi har gjort siden vi overtok dem av mine foreldre i påska for 16 år siden. Jeg har planer om å åpne en egen hytteblogg etter hvert, men det blir helt sikkert oppdateringer her også, sånn innimellom akeleiehageblogging.

Det jeg har blogget hetfra så langt finnes i kategorien hyttehagen

En regnbuekalender i fastetiden

@brittarnhild

I dag er det askeonsdag og dermed har årets fastetid startet. I går hadde vi god og mettende feittirsdagsmat, i dag serverte jeg en enkel grønnsaksuppe. Nå er det ikke sånn at jeg faster fanatisk, slett ikke, men jeg er opptatt av å skille mellom helg og hverdag, mellom fest og faste. I 2007 ga jeg ut ei bok om fastetiden, "40 dager - fra karneval til oppstandelse". Den er dessverre utsolgt fra forlaget nå (men jeg har startet en liten prosess for å prøve å få den utgitt igjen, bare jeg får nok interesserte så.......) Etter at boka ble utsolgt har jeg i tiden fram mot påske hatt en egen fastetidsblogg på bloggen min Blåklokkeveien. Der har jeg lagt ut endel materiale fra boka, litt dagbokskriblerier fra skriveprosessen samt masse nye ting som har utviklet seg etter hvert, og som fortsatt utvikles.

I boka mi introduserer jeg det jeg kaller en regnbuekalender. Fastetiden består av sju uker, regnbuen har sju fargen, ukene har fått hver sin farge og så videre. Det betyr at denne uka, som er første fasteuke, er rød. Jeg tenner et rødt lys, jeg har minst en vegetarmiddag som er inspirert av rødt, og jeg sår frø som skal gi røde blomster og/eller frukter til sommeren. Hvis du er interessert kan du følge fastebloggingen min framover på bloggen Blåklokkeveien og/eller på facebooksiden som har samme navn.

Det jeg har sådd så langt er chilli og paprika.

Ekornet vet hvor det finner desserten

@brittarnhild

Etter å ha forsynt seg vel og lenge av solsikkefrøene tar ekornet seg en tur rundt i hagen på jakt etter godsaker. Den vet nemlig at det er dessert å finne både her og der.

Det må gjerne noen akrobatiske øvelser til for å få fatt på det som egentlig er beregnet på småfuglene, men ekorngutten har slett ikke imot litt turning i barlinden.

Og snart blir det både nøtter, eple og meisekrans.

Det er kanskje ikke så rart at vi har daglige besøk av både et og to og flere ekorn :-)

Og de er velkomne alle som en.




 

Kram snø = snømenn

@brittarnhild

Terje drog ut på ski rett etter frokost. "Det ser så flott ut i dag, jeg blir nok borte et par timer" sa han, og forsvant. Jeg så for meg disse to timene i godstolen med bøker og strikketøy før vi sammen skulle starte på de vanlige lørdagssyslene, handling, baking, vasking osv.  Skulle bare ut i hagen for å fylle på fuglebrettene først, men da jeg kom ut oppdaget jeg at snøen var herlig kram, jeg kunne jo ikke bare la den være.......

Det får bli snømenn, fant jeg ut, og satte i gang. Jammen mange år siden jeg har rullet snøball. Men har du først laget snømenn i barndommen, sitter det i fingrene, og det tok ikke lang tid før første snømann var på plass.

Så en til, og enda en og til slutt var det en hel familie. Med solsikkefrø til øyne og kvister fra en solbærbusk til armer. De så litt kalde ut alle sammen, ikke minst pappasnømann og minstejentesnømann, så jeg strikket like godt et par skjerf til dem jeg.

Og nå står de der tålmodig og venter på at ekorn og småfugl skal komme på besøk :-)

 

Ekornliv

@brittarnhild

Med all den snøen vi har nå, og mer er det i vente i følge værmeldingen, mye mer, er det ikke lett verken for fugler eller dyr å finne mat uten litt hjelpe fra oss mennesker. Vi har en ekornfamilie som bor fast i Akeleiehagen, og dessuten besøk av andre ekorn innimellom, så det er ett eller flere ekorn her hver dag, både på matfatet som er tenkt for ekornene, men også på fuglenes matfat. Jeg har hengt opp flere foringsautomater som liksom skal være "ekornsikre", men det hjelper ikke. Ekornene er kreative og finner alltid en måte å få tak i maten på. Og det er jo koselig også da, så jeg lar dem stort sett holde på :-) Fuglene må bare være tålmodige, og her er det nok til alle.

Nøtter smaker tydeligvis veldig godt, og med litt akrobatiske øvelser er de da slett ikke uoppnåelige.

Og hvorfor er det bare småfuglene som skal få all denne gode maten?

Snø er ingen hindring. Her nede ligger det nemlig solsikkefrø som har falt ned fra den ene foringsautomaten.