Den blå hagen på Huseby

Da er adventskransen klar

@brittarnhild

Vi er på vei inn i det som er absolutt favorittiden min i kirkeåret, adventstiden. I morgen tennes det første adventslyset, og i dag har jeg vært ute i drivhuset og laget "adentskrans". Er vel strengt tatt ikke en krans, men et rundt fat med fire lilla lys, dekorert med ulike naturmaterialer.

Jeg plukker gjerne med meg litt fra naturen når jeg er ute på tur. Små steiner, kongler, kvister, tørre bær, mose, lyng og sånt som jeg synes er vakkert og som kan komme til nytte. Skulle gjerne hatt et mye større drivhus, både til oppbevaring av det jeg samler og arbeidsplass til det jeg lager. men drivhuset har nå en gang den størrelsen det har, og brukendes til litt av hvert er det jammen uansett.

Adventsdekorasjon ble det, og i morgen tennes det første lyset.....hvis vi ikke lurer oss til å tenne det allerede i kveld da :-)

Jeg ønsker deg en god adventstid.

Løk i krukker

@brittarnhild

Jeg prøver meg på noe nytt i år - løk i krukker som står i drivhuset. Drivhuset er uoppvarmet, og krukkene har fått hver sin dyne med granbar. Ruteliljer, snøklokker og tulipaner er det jeg har satt ned. Er litt spent på hvordan det går. Blir det kanskje for kaldt for løkene slik at de fryser? Blir det for trangt i krukkene? For tørt? For fuktig?

Er det noen som har erfaring med dette og som kan dele tips og gode råd?

 

Se så flotte trær da!

@brittarnhild

  

Hagen er dekket av snø nå, og det er ingen blomster å ta bilde av lenger. Eller, nesten ingen da. Og en god del annet spennende. Jeg finner fortsatt fotomotiver og kommer til å fortsette å dele daglige bilder på instagram. Likedan kommer jeg til å fortsette å hageblogge vinteren igjennom. Men i mangel av friste blomster har jeg gitt meg selv en annen utfordring de kommende månedene, nemlig å fotografere trær. Jeg har alltid vært fascinert av trær, en fascinasjon som bare øker og øker når jeg ser nærmere på alle disse fantastiske trærne som omgir oss over alt, som livet på jorden er avhengig av, og som vi gjerne tar for gitt.......for vi har jo så mange av dem. En bit av utfordringen jeg har gitt meg selv handler om å fotografere minst et tre pr dag, og legge ut et bilde pr dag på blogg. Jeg kommer ikke til å bruke hagebloggen til dette, her er det jo hage som gjelder. Men jeg har da andre blogger. Ganske mange andre forresten (hele lista finnes et stykke nede i den venstre margen her), og til de kommende måneders bilder av trær har jeg valgt bloggen My Year in the World.

Så gjenstår det å se da hvor denne utfordringen fører meg.

Sidensvans, og en enslig svane

@brittarnhild

Så fort det ble lyst nok var jeg ute i hagen for å fotografere. Det kom en god del snø natt til å går. I dag er det mildvær og snøen er kram og myk. Rådyrene har vært på besøk i løpet av natta, og sporene går på kryss og tvers. Nattens skyer er i ferd med å forsvinne, og over meg får jeg øye på en enslig svane som fly sørover. Jeg ber en bønn for at den skal finne igjen flokken sin og finne varme lenger sør i verden. Jeg har ikke kamera med meg, bare telefonen, og svanen er for langt unna til at jeg får tatt bilde av den.

Litt senere sitter jeg inne på arbeidsrommet mitt og skriver. Så blir det plutselig fullt liv utenfor vinduet. Jeg lister meg raskt ned trappa og finner kameraet som står klart med sin 500mm zoom, og gjennom vinduet får jeg tatt noen bilder. Men det er jammen ikke lett. Sidensvansene sitter ikke stille mange sekunder om gangen. I alle fall ikke mens de er i barlinden i hagen. Høyt oppe i bjørka hos naboen tar de det mer med ro, men på tross av sterk zoom bløir det litt for lang avstand.

Etter at naboen beskar den store rogna si nesten helt ned, har vi hatt lite besøk av sidensvansene. Det er bare et par dager siden vi snakket om at til våren skal vi plante et par rognebærtrær bak i hagen. Men i dag var det barlindene som fikk besøk. Og jammen tok det ikke lang tid å rense dem for røde bær.

Leste akkurat noe interessant om sidensvansen. Den spiser jo mest frukt og bær. Nå på vinteren kan mye av frukten som henger ute være gjæret og de fruktspisende fuglene kan dermed få i seg mye alkohol. Sidensvansene har tilpasset seg dette ved at de har en unormalt stor og velutviklet lever som bryter med alkoholen raskt.

...og nok en gang ser jeg skjønnheten i vinteren

@brittarnhild

Kong Vinter har kommet. Med kulde og snø og mørke.
De lange istappefingrene hans er over alt, griper etter meg, etter sjelen min, hjertet mitt, smilene mine, latteren min, min evne til å elske. Men mest av alt prøver han å lukke øynene mine slik at jeg ikke skal kunne se skjønnheten i skaperverket, skjønnheten i livet. Høsten har vært lang og mild i år og jeg har nok glemt å forberede meg på de mørke vintermånedene, på Kong Vinters ankomst.

Men så har jeg heldigvis noen våpen, våpen som hjelper meg til å se det vakre tross alt. Og det sterkeste våpenet er at jeg spiller på lag med Skaperen, han som har skapt alle ting.......

.......vent litt...alle ting? Da må han jo ha skapt vinteren også.

Kanskje vinteren ikke er noe jeg må overvinne.

Kanskje Kong Vinter er en venn?

I det jeg akkurat er ferdig med å tenke disse tankene, skrive ned disse ordene, ser jeg ut av vinduet her jeg sitter på arbeidsrommet mitt oppe i andre etasje. I snøen utenfor kommer nabogutten på tre år ned veien på rattkjelken sin. Den herlige latteren hans når helt opp til meg. Og med ett ser jeg igjen skjønnheten i vinteren.......

.......nok en gang.

 

Blomstring i november II

@brittarnhild

I natt var det skikkelig kaldt, flere minusgrader, og meteorologene melder snø til helga. Så jeg får skynde meg å legge ut bilder av blomstene i hagen som jeg fotograferte på søndag. De fleste av dem har tålt denne natten også, men når snøen kommer blir det brått slutt tenker jeg.

Først ute er høstfloksen. Den rakk faktisk aldri å blomstre i år, men står der likevel så vakkert i sine dype lilla og fiolette farger. Om den holder ut noen dager til blir den en ekte adventsblomst.

Lewisiaen er helt utrolig. Det står i blomsterboka mi at den har blomstringstid i mai-juni, men denne og en til som jeg har, har faktisk blomstret hele sommeren, og gjør det så vidt enda. Sånn utholdenhet liker jeg :-)

   

Noen av julerosene ser ut til å ha tatt fullstendig feil av årstiden de også, skjønt de er litt pjuskete i fargen. Jaja, hvordan det går med den når snøen kommer gjenstår å se. Heldigvis har juleroser/helleborus blitt svært vanlig i blomsterbutikker gjennom hele vinteren, så jeg kan alltids kjøpe noen og ha inne i jula.

Stokkrosene kom aldri så langt at de fikk vist fram hva de er gode for. Men noen få roser ble det, og se så vakre da. Midt i frosten står de og bare roper ut at de er her, se på meg!

 

Jeg fant 18 ulike planter på søndag, som altså blomstrer midt i oktober. Det blir for mye å vise alle her, men helt til slutt fikk jeg lyst til å vise fram en liten perle.......

......en klematisknopp :-)
Er den ikke vakker?

 

 

 

Blomstring i november I

@brittarnhild

Det har gått tre dager siden terroren i Beirut, to dager siden terroren i Paris. Det å lete etter håpstegn blir enda viktigere, og for meg er hagen stedet hvor jeg finner flest av dem. Hagen er ganske annerledes nå enn hva den er midt på sommeren når det er overflod av alt. Men en hage er aldri kjedelig. Alltid skjer det noe der. Og som vanlig tok jeg også i dag med meg kameraet mitt ut på en letingetterhåpstegnvandring. Denne gangen gikk jeg grundig til verks, og ble ganske overrasket over hvor mange forskjellige blomster jeg faktisk fant. Kunne lagt ut alle i denne bloggposten, men har funnet ut at jeg vil lage en egen "blomstring i november"-serie.
Først ute er hagestiklen., eller eryngium planum.

I Akeleiehagen står hagestiklen i et bed som vender mot øst, og et sted i hagen med nye skygge, først på dagen på grunn av store trær hos naboen, etter hvert er det huset vårt som lager skygge. Det betyr at den blomstrer seint, men sånn som i år, når høsten har vært fantastisk vakker og frosten lar vente på seg, gjør jo ikke det noen ting.

Hagestiklen er ganske lik sin mer kjente slektning alpestikle, men blomstene er mindre og dekkbladene mindre rufsete. Den får et vell av blomster og må støttes opp for ikke å legge seg utover hele bedet.

Størst av alt er Kjærligheten

@brittarnhild

Det blir ikke lett å finne det vakre i mørketida, tenkte jeg. Det blir ikke lett å fortsette med daglige bilder, tenkte jeg. Det blir ikke lett, tenkte jeg.......

Så gikk jeg ut i hagen med fortvilelsen min, med tårene mine, med alle spørsmålene.......

Og så er det likevel lett. Skjønnheten er der, håpet finnes og vi skal ikke, kan ikke, må ikke glemme at Størst av alt er Kjærligheten.

 

Skrevet dagen etter terrorer i Paris.

 

The Garden Museum, nesten midt i London

@brittarnhild

Du finner ikke informasjon om det i de vanlige turistbøkene om London, men ei god engelsk venninne og hageelsker kunne fortelle meg at rett i nærheten av Lambeth Palace ligger det ei nedlagt kirke som i dag rommer et hagemuseum. Nysgjerrigheten seiret og en formiddag jeg hadde litt ekstra tid ble turen lagt dit.

Jeg var heldig, kunne den middelaldrende damen som jobbet frivillig i billettluken fortelle meg. OM jeg hadde kommet et par uker senere ville det vært stengt for et par år framover. Museet skal nemlig renoveres.

Museet befinner seg i St.Mary at Lambeth church, en nydelig gammel steinkirke som lenge var soknekirke i området. Museet har vært åpent siden 1980, og en av grunnene til plasseringen er at ute i hagen bak kirken ligger gravene til John Tradescant the Elder (ca 1570-1638) og John Tradescant the Younger (1608-1662), begge ivrige plantejegere, gartnere og samlere.

Jeg var tidlig ute, kom rett etter åpningstid og kunne i fred og ro vandre rundt både inne og ute. En av det lille museets hoveattraksjoner et "the knot garden", som er designet lenge etter at kirken sluttet å være kirke, men likevel på en sånn måte at det virket som om den hadde vært der bestandig.

Kirkegård eller ikke, det var i alle fall lett å finne gode hageideer der jeg gikk rundt.

Hagemuset har sin egen hjemmeside her.

 

Aldri nok løker

@brittarnhild

Med den milde høsten vi har i år bllir det så jeg planter flere og flere og flere løker. Det blir liksom aldri nok. Hadde frosten og snøen kommet så hadde det vært ganske lett å overbevise meg selv om at nå er det liksom ingen vits i å kjøpe flere løker. Men her er det mildvær dag etter dag etter dag, ja, til og med om natta. Hvor skal dette ende?

Rett ved bussholdeplassen vår ligger det en Europris. Jeg hadde aldri vært inne der, men en dag her forleden, da jeg hadde litt ekstra tid, fant jeg ut at jeg ville se hva de hadde. Det resulterte i flere poser med ruteliljeløk som ble satt ned i ei stor krukke og som nå står ute i drivhuset. Der blir de i alle fall ikke spirt av musene, slik alle snøklokkeløkene våre ble et år.