Den blå hagen på Huseby

Beskjæring av bærbusker

@brittarnhild

Vi er i full gang med å forberede hagen på vinteren, og neste vår. Hagemøbler settes inn under tak, pelargoniene flyttes innendørs, potetene er opp av jorda, all bæra er plukket inn og kjellerbod og fryser full av saft, syltetøy og frysetøy. Og Terje har beskåret bærbuskene.

Mulig at det er litt feil tidspunkt å beskjære bærbusker, alle sidene jeg åpner når jeg googler beskjæring av bærbusker sier at det skal gjøres på våren. men vi har nå engang alltid gjort det om høsten, og avlingen er det i alle fall ikke noe å si på. År etter år bugner buskene av bær.

Jeg drar forresten til Irland og England snart. Skal besøke masse heger, blant annet Monk House i Sussex hvor Leonard og Virginia Woolf skapte en flott hage i det forrige århundret. Som en liten "forberedelse" leser jeg Virginia Woolf´s Garden. The story of the garden at Monk´s House. Og jeg smiler litt for meg selv når jeg kommer til dette:
One loses count of the times Virginia mentions Leonard spraying, pruning and harvesting fruit trees, often in terms of resignation as on 5 January 1927 accepting an invitation to lunch at Charleston to visit Vanessa, for herself only: "I don´t expect Leonard will leave his pruning but sends his love."

Frukttrærne venter vi forresten med til våren. Det er bare bærbuskene som får gjennomgå nå :-)

 

 

De første høstfargene

@brittarnhild

For et par dager siden var det 16 grader og sol, og admiralsommerfuglene hadde det travelt i sommerfuglbusken. Nå regner det ute og gradestokken viser 10 grader. Det går unektelig mot høst.

Ute i hagen er marmoralunroten en av de første plantene som høstfarger hagen. Ikke så rart kanskje, for marmoralunroten har jo denne flotte rødfargen hele sommeren. Og har slett ikke forandret seg etter som ukene har gått. Jo, en forandring er det. Den blomstrer nå, med bittesmå rose blomster. En av blomsterstilkene har fått gleden av å være med inn i helgas blomsterbukett.

Marmoralunroten stammer opprinnelig fra Nord-Amerika og har herdighet H&, så den er ganske lett å få til.

 

Da kom admiralen på besøk

@brittarnhild

Nå har jeg i mange dager strecd med å fotografere sommerfuglbusken min. Det er noe med fargene som ikke blir rett, nesten uansett hvilket lys jeg prøver å fotografere i - morgen, midt på dagen, kveld, sol, skygge.

For et par dager siden var jeg ute med macrolinsen min og fikk ganske fine bilder, men fortsatt ikke helt fornøyd.

Så satt jeg ute og drakk kaffe i dag da jeg med ett så en admiralsommerfugl fly forbi. Jeg var rask til å hente kameraet mitt og fulgte etter den.........

... rett bort til sommerfuglbusken.

Og jeg fikk noen flotte bilder.

 

Historien om sommerfuglbusken

@brittarnhild

 

Ute i gårdsplassen på Klostergården på Tautra står det en sommerfuglbusk, en buddelja. Den største jeg noen gang har sett. Jeg har flere ganger prøvd meg på sommerfuglbusk i Akeleiehagen uten å lykkes, men da vi satt ute og spise middag på Klostergården i fjor på denne tiden kunne jeg ikke dy meg, jeg måtte prøve en gang til. Dermed ble en liten busk med meg hjem, fra staudegartneriet de har der ute. Jeg satte den i det som da var det nye bedet mitt, helt i hjørnet av tomta. Den hadde blomster da jeg plantet den, så jeg kunne nye både den og sommerfugler noen uker i fjor høst. Og stor var speenningen om den ville overleve vinteren. Sommerfuglbusken ute på Tautra klarer seg gjennom vinteren nesten uten å bli beskåret, men så lett er det ikke å være sommerfuglbusk i vinterværharde Akeleiehagen. Da våren kom så det ut til at det mest fornuftige var å klippe den helt ned, og så håpe det beste.

Jeg har gått i hele sommer og ventet, og ventet, og ventet........og så med ett er den der, i all sin prakt. Sommerfuglbusken har overlevd, og ikke nok med det, på tross av den kalde, våte sommeren vi har hatt i år så blomstrer den nå for fullt. Og trekker til seg horder med innsekter.

Jeg leser om planten på internett, og skjønner at jeg fortsatt har en lang vei å gå før jeg har den kunnskapen jeg ønsker. Startet med buddleja og fant ut at den hadde fått navnet sitt av Linné, som kalte opp botanikeren og presten Adam Buddle (1662 - 1715). Men når jeg så gikk videre til min sommerfuglbusk som har navnet Buddleja davidii er det ikke Adam Buddle men kinamisjonar og oppdagelsesreisende Father Armand David som har fått navnet sitt foreviget.  Han har sin egen wikipediaside her, så jeg har da noe å gå ut fra i første omgang i hvert fall.

 

Sånt er så gøy med det å være hagegartner. Det ene fører til det andre som fører til det tredje, og sånn fortsetter det.

 

En liten skrivedrøm

@brittarnhild

Jeg har en liten drøm om å skrive en bok om året i hagen. Små fortellinger om hva som skjer der, tips til planting, luking og vanning, drømmer, fugler, ekorn, sommerfugler, rådyr, hare og elg, oppskrifter med urter, bær og grønnsaker, hagevandringer alene og med venner, ja, alt som hører til livet i en hage. Blogging, facebook, instagram og snapchat er en måte å ta vare på hageminner, men det er noe helt spesielt med det å holde en bok mellom hendene. Bla fram og tilbake, lese fra perm til perm, lage eselører, skrive notater i margen, se på bilder, lese omigjen, vite at boka står i hylla, eller nyte atd en ligger framme på bordet.

I vår digitale tidsalder trenger jo forresten ikke det å skrive en bok være en umulig drøm. Nå kan jo i grunnen alle som vil gjøre det. Kanskje jeg rett og slett skal ta steget? Og hva er vel da bedre enn å starte med september, den første høstmåneden?

 

Og hvem vet, kanskje kommer jeg til å dele litt av det jeg skriver her også.

 

Alle gode ting er tre

@brittarnhild

To ganger tidligere har vi vært på besøk i Flor & Fjære, denne fantastiske hagen som ligger på øya Sør-Hidle inne i Ryfylke, 25 min med båt fra Stavanger. To besøk i en hage med en blomster- og fargeprakt du aldri kan glemme når du først har vært der, alltid vil lengte tilbake til. Så da vi ble bedt i bryllup i Rogaland denne helga visste jeg med en gang at jeg ønsket å konbinere det med et nytt besøk.

Det skulle vise seg at det ikke i utgangspunktet var helt enkelt. det er helt på slutten av åpningssesongen for Flor & Fjære, og da jeg tok kontakt første gang fikk jeg beskjed om at det ikke var andre påmeldte på det tidspunktet som var aktuelt for oss og at det dessverre antagelig ikke ble noen tur. Men om jeg var tålmodig og ventet kunne jo dette forandre seg.

 

Jada, vi var tålmodige, vi ventet, men til slutt fant vi ut at vi bare måtte innse at det ikke ble noen hagetur, det var tid for å bestille flybilletter. Enda en gang tok jeg kontakt, enda en gang fikk jeg samme beskjeden, nei, dessverre, det ser ikke ut til at Flor & Fjære blir åpen fredag 11.september.

Det kom noe i veien den kvelden så jeg fikk ikke bestilt flybillettene slik jeg hadde tenkt, og neste dag tikket det inn en epost: Hei Britt Arnhild, nå har vi fått inn en gruppebestilling til fredag 11.september, så om dere fortsatt ønsker å besøke oss den dagen er dere hjertelig velkommen!

Om vi ønsket!

Heldige ble vi også. Dagen kom med rundt 20 grader, sol og noen vakre hvite godværsskyer. En septemberdag av de sjeldne.

De to tidligere besøkene våre har vært midt på sommeren. Å komme på høsten var en ny opplevelse, og på mange måter var hagen enda vakrere. Akkurat som med oss mennesker er det nemlig med hager også - det er først når vi har passert middagshøyden at vi er på det aller vakreste.

Alle gode ting er tre!
Og heldigvis er det en fortsettelse.......

......fjerde følger ofte med :-)

Så det er ingen tvil; hit skal jeg tilbake.

Denne gang som tidligere tok jeg hundrevis av bilder, og det er jo umulig å dele alle i en liten bloggpost, men du kan selv besøke hagen via denne linken
Flor & Fjære

 

Kneiken Felleshage

@brittarnhild

 Et steinkast fra Trondheim sentrum, på Bakklandet, ligger det en helt spesiell hage, nemlig Kneiken Felleshage. Og som navnet sier, en felles hage hvor det er "fritt fram" for alle å bli medlem, luke og vanne, og forsyne seg av de grønne godene.

Jeg har fulgt felleshagen på facebook en stund, men i dag var første gangen jeg tok turen innom. Søndag er dugnadsdag i hagen, men jeg var på kirkevei og for tidlig ute for eventuelle felleshagegartnere.

Mange fristelser, mye jeg gjerne skulle smakt på. Men siden jeg ikke luket et eneste lite ugress fant jeg ut at jeg heller ikke fortjente å smake. Så jeg holdt meg til fotogarferingen.

Og så luktet jeg litt. Og så pratet jeg litt med noen av alle de spennende vekstene.

 Ganske spennende dette med den grønne bølgen som ruller over landet vårt. Egen gate for bier og humler i Oslo, bøker som inspirerer oss til å dyrke i byen, lange ventelister for å få plass i koloni- og parsellhager, og flere og flere som dyrker grønt i hagene.

 Som jente vokste jeg opp i Blåklokkeveien, ikke langt unna Lerkendal Hageby. Jeg var aldri inne i selve kolonihagen, men du verden så spennende det var å gå forbi, titte over gjerde, lure på hva som egentlig forgikk der inne. Så ble jeg voksen og fikk egne barn. De to eldste vokste opp med Portveien på BarneTV og igjen kunne jeg drømme meg inn i en kolonihage. Det er nok litt av denne drømmen som sitter i meg når jeg pusler med urter, grønnsaker, frukt og bær, og masse, masse blomsteri egen hage.

Gleder meg til å følge Kneiken videre.

Noe må bare gjøres

@brittarnhild

Mellom huset vårt og naboen ligger det en gangvei. mellom huset vårt og gangveien ligger en del av hagen som så absolutt trenger en ansiktsløfting. Men hva? Det er denne delen av hagen som på en måte er utstillingsvinduet til @akeleiehagen, men det viser på ingen måte hva hagen egentlig er god for. Nå er det virkelig på tide å gjøre noe.

Bedet har knapt vært luket i hele sommer. Blomster har visnet og en revebjelle som egentlig er en blindpassasjer og som var litt søt i fjor da den hadde kun en blomsterstilk, med søte små, hvite bjeller, har lagt seg utover bedet og er bare et monster.

På siden av bedet, inn mot huset, ligger en gammel steintrapp. I utgangaspunktet ganske sjarmerende, i alle fall kunne den vært det. Men nå er den bare trist.

Alpestiklen ser ut til å trives godt, og inntil videre, dvs inntil jeg finner et nytt sted til den, skal den få bli. Men den må bindes opp.

Jeg luker og klipper ned og graver opp og fjerner blindskudd på den japanske rosen.......

......og lurer veldig på hvordan jeg egentlig vil ha det i denne delen av hagen. Hadde store planer i fjor høst om at i år skulle jeg få området under kontroll. Nå spørs det hva som skjer neste år da :-)

 

Ettermiddagskaffeplassen

@brittarnhild

Det er mange rom i hagen vår. Ganske åpne rom egentlig, da ingen, i alle fall så langt, er rammet inn av hekker og tette busker eller trær. Men når sommeren er på sitt frodigste skapes det likevel noen inntrykk av lukkede rom. For et par dager siden skrev jeg om dukkestuekroken, i dag er det ettermiddagskaffeplassen sin tur.

På vestsiden av hagen, mellom muren og urtehagen, står det en gammel benk og et bord. Her har vi ettermiddagssola, derfor navnet :-)

Urtehagen er fantastisk frodig for tiden, må huske å skrive om den en annen dag, og om du står på plena til naboen ser du nesten ikke over til ettermiddagskaffeplassen.

I den forreste av de to store terracottakrukkene hadde jeg egentlig satt en klatreplante som jeg hadde sådd i vår. Men sommeren ble for kald og våt for den, så den døde for noen uker siden. I fjor hadde jeg masse løvemunn i den samme krukken, og nå kommer det plutselig opp massevis av selvsådde løvemunn.

Og bare vi får litt sol og varme i høst har jeg snart blomstrende løvemunn her.

 

Først instagram, så på ordentlig. Et spennende møte med @cartoffelrune

@brittarnhild

For noen uker siden var det en artikkel i Adresseavisen om blomsterglade Rune og samboeren hans Merete, som har en engelskinspirert hage i Verdal. Jeg ble veldig fascinert av bildene, og da jeg leste i artikkelen at Rune hadde sin egen instagramkonto, @cartoffelrune, var jeg ikke sen om å følge den.

 

I dag skulle jeg en tur inn til Steinkjer i forbindelse med jobb, og dermed fant jeg ut at jeg hadde tid til en stopp i Verdal og et besøk i Runes butikk Cartofflene, en butikk som viste seg å vare full av flotte, kreative hageideer, og litt av hvert annet også.

Jeg kan være ganske impulsiv av meg, og har heldigvis sjelden hatt grunn til å angre på det (vel, det finnes selvsagt noen unntak, men de glemmer jeg så fort som mulig), så plutselig hadde jeg lagt inn en kommentar på et av Runes instagrambilder: Hei Rune. Har du åpen hage eller er det kun ved helt spesielle anledninger. Jeg kjører forbi på onsdag og det hadde vært gøy å ta en titt. Hva med butikken din? Hva er adresse og åpningstider for den?

Rune var rask til å svare og invitere meg til både butikken og hagen, og litt før stengetid i dag var jeg på plass i Cartofflene, og etter litt handling der ble jeg med Rune hjem til hagen.

 Der kunne jeg med glede gått meg fullstendig vill, og ikke blitt funnet på veldig lenge. For dette var rett og slett sjarmerende. I bøtter og spann.

Rune viste meg rundt, både ute i den 1,7 mål store hagen, og inne i de to drivhusene. Hele tiden med et bredt smil (mye sjarme der også :-)) og med massevis av hageinformasjon. Her var det jammen en som var glad i hagen sin.  Drivhus og drivhus forresten. Det ene var omgjort til den innebygde delen av et typisk engelsk "potting shed", det andre var hagestua som dere allerede har sett på ett av bildene.

Jeg er hjemme i @akeleiehagen igjen nå. Med masse, masse, masse ideer til hva jeg kan gjøre her for å gro litt mer sjarme. Ja, det bobler rent over. Må nok bruke høsten og vinteren til å legge planer.

Tusen takk Rune for at du så gavmildt ga av tiden din til meg.

Og takk til Merete for lånet :-)