Den blå hagen på Huseby

Dukkestuekroken

@brittarnhild

Jeg har gått litt rundt og kikket på de ulike uterommene i hagen i dag. Luket litt, flyttet på noen potter, knepet vekk visne roser, og spekulert på hvordan jeg etter hvert ønsker å ha denne hagen vår.

Dukkestuekroken er et av uterommene som trenger oppjustering. Dukkestua ble bygd av Terje og svigerfar for 25 år siden, og da vi flyttet hit i 2001 ble den med på flyttelasset. De sennepsgule hagemøblene er arvegods fra mine foreldre, og sandkassa har blitt en midlertidig jordbæråker. Dukkestua brukes som lagerplass for hagemøbler og litt av hvert annet om vinteren, og det er ganske rotete der inne om sommeren også, så døren er stort sett lukket og låst og de falmede gardinene er trukket for. En gang må jeg få gjort noe med det, men tenker å vente til jeg får barnebarn som kan hjelpe meg. Møblene trenger en oppshining. Jeg lurer på å male de røde, slik som vinduskarmene på dukkestua. Det vil være litt sånn rustikk for å snakke designerspråk, og det tror jeg kan passe bak i kroken der. Sankassen skal etter hvert bli sandkasse igjen, uansett fungerer den dårlig som jordbæråker der den står. Naboens høye trær gjør plassen ganske skyggefull og jordbærene rekker knapt å bli modne før frosten kommer.

 

Den hjemmesnekrede blomsterkassen utenfor dukkestuen har stått tom i hele sommer. Ganske trist i grunnen. Kanskje skal jeg rett og slett la kreativiteten min få utfolde seg og lage en høstdekorasjon i den?

Ja, det skal jeg jammen gjøre.

 

Bærtid

@brittarnhild

Den kom seint i år, bærtida, men nå er det meste av hagebærene plukket inn. Terje har hatt et par travle uker med å fryse, safte og sylte, innimellom med litt hjelp av meg.

Stikkelsbærene er ikke helt modne enda, men i løpet av ei uke eller to vil det stå masse nye glass med stikkelsbærmarmelade i kjellerboden, vi kommer til å ha stikkelsbærgrøt til dessert en dag og en isboks eller to vil bli fylt med bær til frysing.

Det er forresten en god del bringebær igjen enda. Kunne plukke inn og røre til frysetøy i går kveld, og i formiddag var det nye modne bær, nok til mine to formiddagsbrødskiver.

 

En hvit purpursolhatt

@brittarnhild

En hvit purpursolhatt får meg til å reflektere rundt begrepet perfekt mens jeg vandrer rundt i hagen med kameraet mitt. De hvite solhattbladene spriker litt i alle retninger, og hadde tannlegen vært her hadde han nok anbefalt regulering. Men er det ikke heller slik da at det perfekte vel så mye ligger i det unike som i det regulerte?

Denne planten er nye av året i @akeleiehagen og jeg planlegger å ta frø av den slik at jeg neste år får flere. Spent på om jeg får det til.

#solhatt #echinácea

Hagens små og store fortellinger

@brittarnhild

Hagen er for meg en hel masse små og store fortellinger. Noen er jeg en del av, andre lever sitt eget liv. Det er minner fra barndom og formødre, det er her og nå-opplevelser. Det er drømmer for fremtiden. Hagen er hagearbeid, men også det er fylt med fortellinger. Jeg sår, vanner og luker i urtehagen og tenker på all den gode maten som skal få smak og farge herfra. Jeg utvider bedet ut mot veien og ber en bønn for mennesker jeg vet vil passere og kanskje ta en titt bort på bedet. Jeg rydder litt inne i den murte hagen og koser meg med jobben i god forvissning om at vi snart skal ha et middagsselskap her ute med gode venner og da kan vi nyte skjønnheten sammen. Hagen er prat med naboen. Hagen er timer i ensom stillhet med et krus urtete og ei bok.

 

De går fort sommermånedene i hagen, og den mørke, kalde vinteren er lang. Men også vinteren har sine hagefortellinger. Fugler på fuglebrettet. Spor i snø. Iskrystaller. Frostroser. Minner fra sommeren som var. Drømmer om den som kommer.

 

Hage er også skuffelser. Alt det som ikke vil gro. Som blir spinkelt og pjuskete. Som visner. Som blir spist opp av snegler og insekter. Alt som drukner i regn. Tørker ut i sol og varme.

Rosefortellingene i hagen har ofte vært fylt av skuffelser. Pjuskete. Lite blomster. Brune knopper som ikke vil åpne seg. Frosset i hjel i løpet av vinteren. Stadige skuffelser. Men aldri har jeg villet gi opp. Stahet her som så mange andre steder i livet. Døde roser har blitt erstattet. Nye plantesteder i hagen prøvd ut. En prat når jeg er ute på morgenvandringen min.

 

Og så, med ett. Den dårligste sommeren i manns minne. Våt og kald. Så finner rosene ut at de virkelig vil vise seg fram i all sin prakt. Astrid Lindgren, H.C.Andersen, Mandarin, Rapsody in Blue, HelligOlav (navngitt av meg) "den japanske rosen", "de hardføre selburosene" og hva det nå er de heter alle sammen.  De bugner av små og store blomster. Av duft og farge.

Leende rister jeg på hodet, bøyer meg ned og kysser en blomst, og setter meg så ned for å lese Verdens vakreste rose av H. C. Andersen.

 

 

"Alle trampar grobladet under sina föter"

@brittarnhild

"Du Terje, vet du om det vokser grodblad noe sted i hagen?" Det er godvær og livet er flyttet utendørs. terje driver med noe malerarbeid mens jeg sitter og leser Johan Falkbergets An-Magrit, som vi skal prate om i litteraturgruppa om et par uker. Jeg har akkurat kommet til samtalen mellom An-Magrit og kølfogd Hedström etter at An-Magrit er ble stygt forbrent i arbeidet med å slukke brannen i kølmyra. "Bli je pen att, Hedström?" Og Hedström forteller at groblad vil gjøre henne vakker igjen.

Terje kikker opp fra malingen. "Nei, jo........jeg tror det vokser noen på stien nede ved boden."
Og jada, det har han sannelig rett i. Massevis av groblad, som "alle trampar under sina föter". Ikke har jeg lagt merke til dem en gang.

Alle trampar grobladet under sina föter. Men hör, mor lilla, hör! Vår Herre och Frälsare Jesus Kristus mötte på vägen til Golgata en liten ängel, som hade fallit ner från himlen och stött sine vingar til blods. Ângeln grät och ville upp til himlen igen - men kunde inte lyfta vingarna. Då böjde Jesus sig ned under korset och plockade några föraktade och förtrampade groblad vid vägkanten. Han lade dem på änglavingarna. Och så skedde det Herrens under, at såren helades, innan änglen vann torka tårarna. Den heliga ânglen kysste den yttersta fliken av Frälsarens mantel och fläg glad upp til Gud Fader.