@brittarnhild
Hagen er for meg en hel masse små og store fortellinger. Noen er jeg en del av, andre lever sitt eget liv. Det er minner fra barndom og formødre, det er her og nå-opplevelser. Det er drømmer for fremtiden. Hagen er hagearbeid, men også det er fylt med fortellinger. Jeg sår, vanner og luker i urtehagen og tenker på all den gode maten som skal få smak og farge herfra. Jeg utvider bedet ut mot veien og ber en bønn for mennesker jeg vet vil passere og kanskje ta en titt bort på bedet. Jeg rydder litt inne i den murte hagen og koser meg med jobben i god forvissning om at vi snart skal ha et middagsselskap her ute med gode venner og da kan vi nyte skjønnheten sammen. Hagen er prat med naboen. Hagen er timer i ensom stillhet med et krus urtete og ei bok.
De går fort sommermånedene i hagen, og den mørke, kalde vinteren er lang. Men også vinteren har sine hagefortellinger. Fugler på fuglebrettet. Spor i snø. Iskrystaller. Frostroser. Minner fra sommeren som var. Drømmer om den som kommer.
Hage er også skuffelser. Alt det som ikke vil gro. Som blir spinkelt og pjuskete. Som visner. Som blir spist opp av snegler og insekter. Alt som drukner i regn. Tørker ut i sol og varme.
Rosefortellingene i hagen har ofte vært fylt av skuffelser. Pjuskete. Lite blomster. Brune knopper som ikke vil åpne seg. Frosset i hjel i løpet av vinteren. Stadige skuffelser. Men aldri har jeg villet gi opp. Stahet her som så mange andre steder i livet. Døde roser har blitt erstattet. Nye plantesteder i hagen prøvd ut. En prat når jeg er ute på morgenvandringen min.
Og så, med ett. Den dårligste sommeren i manns minne. Våt og kald. Så finner rosene ut at de virkelig vil vise seg fram i all sin prakt. Astrid Lindgren, H.C.Andersen, Mandarin, Rapsody in Blue, HelligOlav (navngitt av meg) "den japanske rosen", "de hardføre selburosene" og hva det nå er de heter alle sammen. De bugner av små og store blomster. Av duft og farge.
Leende rister jeg på hodet, bøyer meg ned og kysser en blomst, og setter meg så ned for å lese Verdens vakreste rose av H. C. Andersen.
