@brittarnhild
Jeg er ute i hagen og prater med frukttrærne mine. Stryker hånda nedover ei av greinene på plommetreet, smiler og sender et slengkyss til kirsebærtreet og nyter synet av de aller første skuddene på epletreet. Alt vitner om at våren er på vei, enda et år vil frost og vintermørke måtte vike for den livgivende sola. Det er visstnok om våren at frukttrærne skal beskjæres. Men når? Og hvor mye? Jeg har bodd i hus med hage stort sett alltid, men føler meg likevel som en lærling. Det er mye jeg ikke vet, så mye jeg gjerne skulle visst. Sånn som dette med beskjæring.
Mens jeg står der og funderer kommer jeg til å tenke på at det går an å pode epletrær. La ett og samme tre bære ulike eplesorter, eller til og med la epletreet få ei grein som bærer pærer. Det hadde vært noe å prøve på det. Kanskje kan tid og anledning by seg nå når vi etter hvert sakte men sikkert nærmer oss nedtrapping på jobb og pensjonsalder.
Poding av frukttrær er en ting. Lurer på hvem som først fant ut at det gikk an? Tankene mine vandrer. Historien om blomster, hager, gartnere er utrolig fasinerende. Ta Thomas Fairchild for eksempel, en engelsk gartner som levde i England tidlig på 1700-tallet. Frustrert over planteutvalget i England på den tiden, og enda mer frustrert over den korte vekstsesongen og plantenes væravhengighet, viet han livet sitt til å prøve gjøre noe med dette. Han fikk tilsendt frø fra rundt omkring i verden hvor engeksle lasteskip ferdes, og han gjorde forsøk hjemme i sin egen hage.
En tidlig sommerdag i 1716 befant han seg i hagen sin i Hoxton. Han forsikret seg om at han var alene, gikk inn i planteskuret sitt, lukket døra og "set in motion a chain of events so momentuous that in time no gardener would ever think about plants the same way again" (sitatet er fra Andrea Wulfs The Brother Gardeners)
Thomas Fairchild was en dypt troende kristen, og var livende redd, ikke bare for menneskers dom, men også for Guds. Inne i planteskuret hadde han nemlig noen krukker med busknellik (dianthus barbatus), andre med hagenellik (dianthus caryophyllus). Der inne i skjul, i alle fall for menneskers øyne, drog han en fjær forsiktig først over støvbærerne til en busknellik, deretter gjorde han det samme med hagenelliken slik at pollen ble ført fra den ene blomsten til den andre. Gjennom flere måneder lot han så frøene modne inne i hagenelliken, men det var først da våren kom og frøene begynte å vokse, ble til planter og til slutt blomstret, med blomster som hadde trekk fra både busknelliken og hagenelliken, at han visste at han hadde lyktes. Verdens første hybrid var skapt.
Fairchild våget ikke først å fortelle sine hagekollegaer at han hadde hatt en finger med i spillet, i steden sa han at de to ulike plantesortene hadde stått så nær hverandre, det måtte ha skjedd tilfeldig, naturens gang, Guds skaperverk.