@brittarnhild
Som alle andre matelskere har jeg hyllemeter på hyllemeter med kokebøker. Rett som det er tar jeg fram ei bok eller to og blar i dem. Det er sjelden jeg bruker en konkret oppskrift, men jeg får masse inspirasjon til å finne på mine egne retter. Men det er slett ikke bare de typiske kokebøkene som gir kjøkkeninspirasjon. Mange romaner inneholder de mest fantastiske måltider, tenk bare på Babettes Gjestebud. Reiselitteratur er også en flott kilde til å oppdage et lands mattradisjoner. Da tenker jeg ikke først og fremst på guidebøker, men på reiseskildringer, som for eksempel Frances Mayes sine bøker både fra Italia og fra andre deler av Europa. eller Cecilia Samartin i Mofongo. Cecilia har jo til og med laget en kokebok med samme navnet, hvor hun gir oss oppskriftene på maten hun beskriver i boka. Men, tro det eller ei, til og med krimlitteraturen kan by på kulinariske godbiter. Og da tenker jeg særlig på Donna Leon og hennes bøker om Commissario Brunetti.
Kona til Brunetti har sin jobbkarriere å ta hensyn til, men det forhindrer slett ikke at hun serverer både treretters lunsj og flere retters middag til mann og to barn hver eneste dag. Og I Venezia er lunsjpausen hellig. Ikke noe matpakke med to grovbrødskiver med brunost der nei. Så både Brunetti og de to ungene kommer hjem fra skole og jobb for å nyte fru Paolas kulinariske gleder.
Over skrivebordet mitt har jeg ei bokhylle hvor jeg har mine yndlingsbøker, eller bokapoteket mitt som Owe Wikström ville ha kalt det. Der er det en rekke med Donna Leons bøker, et par på norsk som jeg har fått av venner, de fleste på engelsk som er språket Leon skriver på.
Jeg har lest dem alle minst en gang, og vet at jeg kommer til å lese dem igjen, og igjen, og igjen. Og snart står en ny Italiareise for tur, med tid til markeder både her og der.
Bildene er forresten fra et matmarked i Roma, i nærheten av Termini.
Hadde vi bare hatt noe sånt her i Trondheim.........
Recent Comments