@brittarnhild
Det er bare timer igjen av 2020. Dette bratte året hvor corona, pandemi, karantene og smittevern er blant de mest brukte ordene, og som slutter med den bratteste kneika av alle, kvikkleireras i Gjerdrum, med tap av menneskeliv og store materielle ressurser. Å feire inngangen til et nytt år blir vanskelig. Joda, de første eldre har fått en av to vaksiner så forhåpentligvis er det begynnelsen på slutten for Covid19, men det som skjedde i Gjerdrum i går demper enhver tanke om feiring. Sorgen og gleden de vandrer til hope.......
Terje og jeg feirer en annerledes nyttårsaften, på hytta. Det tradisjonelle nyttårselskapet, med gode venner, ble avlyst i god tid før jul, og siden vi har brukt opp smittevernkvoten vår med maks to juleselskap med inntil 10 gjester, som i år har vært kun den aller nærmeste familie, bestemte vi oss for noen stille dager i ensomhet. Handlet på nærbutikken vår før vi dro, så her skal vi holde oss isolert. Godt vi trives i hverandres selskap.
I kveld skal vi spise rester av pinnekjøtt, men til lunsj, da vi kom hit, bestemte jeg meg for å lage rømmegrøt. Vel, jeg hadde jo bestemt meg på forhånd så klart, og hadde med både rømme, helmelk og rosiner.
Rømmegrøt er tradisjonsmat i familien min, og mens jeg stod og rørte i gryta for å få fettet ut av rømmen, lot jeg tankene vandre. Til en gang mor og far hadde med oss tre eldste ungene, dette var før lillebror Torodd ble født, på besøk til slekt på Vestlandet. Vi var på ei fjellstue, fars tante ville spandere middag på oss alle og lurte på om rømmegrøt kunne være aktuelt. Mor og far forsikret om at ja da, rømmegrøt likte både de og alle ungene. Så kom rømmegrøten, feit, dryppende av fett og helt sikkert noe jeg og småbrødrene ville elsket i dag, men den gang var det ingen av oss som klarte den uvant skarpe smaken. Vi var vant til rømmegrøt på mormor Olgas vis, utspedd med mel og melk, fløyelsmyk og søt. Mormor var nemlig en ren mester i å koke rømmegrøt, og hun elsket å koke til jo flere jo bedre. Jeg har lært trikset av henne og er stolt av den gode grøten jeg lager. Som ganske nygift tilbød jeg meg en gang å lage rømmegrøt hjemme hos mine svigerforeldre. Svigerfar, som var en kløpper på kjøkkenet, hadde aldri laget rømmegrøt og var ganske usikker på om jeg ville klare det, men joda, jeg kunne godt lage grøt, han hadde forresten smakt ordentlig rømmegrøt en gang, og det var jammen godt. Jeg lurte på hva han mente med ordentlig rømmegrøt og fikk forklart at da kokte man fettet ut av rømmen og serverte det ved siden av grøten. Stor ble hans overraskelse da jeg satte i gang og snart hadde ei lita skål full av herlig, solgult rømmefett, og attpåtil kunne servere en tykk, deilig grøt, helt fri for klumper.
Dagens grøt ble perfekt den også, og når du vet hvordan du lager perfekt rømmegrøt er det jo ikke vanskelig i det hele tatt. Og den tiden det tar å røre ut fettet er god tid til å tenke tilbake på tidligere rømmegrøtmåltid.
Oppskrift? Vel, det har jeg strengt tatt ikke. Jeg bare heller et beger rømme i kjelen, setter på varme, rører litt, tilsetter et par spiseskjeer hvetemel (eller tre kanskje) og rører masse. Etter ei stund vil da fettet piple ut. Hell så mye fett du ønsker å ha ved siden av grøten over i en smørkopp og tilsett melk i rømmen, litt om gangen, mens du rører godt og lar alt varmes opp til kokepunktet før du heller på mer melk. Hvor mye melk du trenger avhenger av hvor tykk du vil ha grøten. I dag brukte jeg vel sånn litt over 3dl vil jeg tro, kanskje litt mer. Så litt salt og så skal grøten småkoke i cirka 10 minutter.
Vi spiser den med fett, sukker, kanel og rosiner. Ofte har vi en grøtpinne til, spekepølse og flatbrød, men siden vi skal ha pinnekjøtt i kveld stod vi over det i dag.
::::::::::::::::::::
Sorgen og gleden de vandrer til hope,
Lykke og ulykke ganger på rad.
Medgang og motgang hverandre tilrope,
Solskinn og skyer de følges og ad.
Jorderiks gull
Er prektig muld,
Himlen er ene av salighet full.
Kingo
Comments
You can follow this conversation by subscribing to the comment feed for this post.