@brittarnhild
Når jeg ikke kan komme til Italia så kan jo Italia komme til meg, tenke jeg mens jeg vandret mellom butikkhyllene på jakt etter noe helt annet og til min overraskelse så at de hadde mortadella. Litt tidligere hadde jeg passert brødavdelingen og lagt merke til at de hadde pane pizza, selv om det her ble kalt noe annet.
Sist jeg var i Italia, før pandemien, hadde jeg oppdaget mortadella, men at jeg skulle finne den her i Norge hadde jeg aldri trodd. Her er historien fra oppdagelsen i Italia:
I nabohuset til leiligheten vi bor i i Terracina ligger den bittelille lokale matvarebutikken, eid og drevet av Franca. Jeg har alltid visst at butikken er der, og har vært inne der noen ganger for å kjøpe vann og liknende. Men det har alltid vært Terje som har gått ned og handlet brød og pålegg om morgenen. Så var Ingrid og jeg på St.Patricks og spiste en kveld. Til forrett delte vi et fat med en blanding lokale oster og pølser. Det som ble liggende igjen helt til slutt var servelaten, jeg gikk egentlig lei av servelat i barndommen, den litt smaksløse, fargeløse pølsa som fantes da. Så kunne Massimo fortelle at dette var en mortadella, og en svært eksklusiv sådant. Han hadde en lang fortelling om lokale svin med "ull" blant annet, det var litt vanskelig å flå med seg hva han sa på en blanding av engelsk og italiensk, og jeg kunne selvsagt ikke annet en prøve. Og var solgt! Massimo kunne videre fortelle at pane pizza, en lokal focaccia, delt i to med mortadella i mellom lagene, var en populær frokost i dette området.
Jada, neste morgen var det min tur til å besøke Franca før frokost, for å handle pane pizza og mortadella.
Og heretter vet jeg hva frokosten min i Terracina kommer til å bestå av. Med blodappelsinjuice i tillegg ble det et rent festmåltid :-)
::::::::::::::::::::
Så nå er det bare blodappelsinjuicen som mangler!
Comments