@brittarnhild
Lenge trodde jeg det var "å nei, i dag er jeg så sliten, jeg orker rett og slett ikke å lage middag, hva med pølse og potetstappe". Nåja, dette er ganske lenge siden da, sånn omtrent da ungene var små tenker jeg, og vi ofte skulle ut igjen på ett eller annet rett etter middag. Nå er vi gjerne bare to rundt middagsbordet, skjønt bordet er like gjerne fylt med både barn, svigerbarn, barnebarn og andre. Men nå gjelder ikke setningen over lenger. Nå er det heller sånn at "å, i dag er jeg så sliten, det skal være godt å middagspusle litt på kjøkkenet". Ja, for meg er det å pusle på kjøkkenet noe av den beste både terapi og avslapping jeg får.
Kjøkkenterapien starter forresten gjerne med litt innkjøp. En tur innom Mathallen for å kjøpe blåskjell for eksempel. Og når jeg kommer hjem må jeg ut i hagen en tur, finne urter og grønnsaker. Luftløk og italiensk persille for eksempel.
Så dekker jeg bordet mens spaghettivannet koker opp og blåskjellene damper i hvitløk, luftløk og hvitvin. Jeg finner fram en blå bolle og nyter synet av den på den røde kjøkkenbenken.
Akkurat i det maten er ferdig kommer han jeg elsker syklende hjem. Vi setter oss ved bordet og nyter mat og prat. Og jeg kjenner at jeg trenger slett ikke style matbilder. Hverdagen er vakker nok som den er.......i alle fall fram til jeg står der alene med oppvasken fordi han jeg elsker er ute i hagen og monterer det nye drivhuset jeg akkurat har kjøpt.
Comments