@brittarnhild
Det var faktisk ikke før i fjor vår at jeg fikk vite at geitrams er spiselig. Da var jeg på Røros og ble sittende ved et måltid å diskutere mattradisjoner med eieren av Fjellvilt, sørsamen Nils Tony Brandsfjell. Han kunne fortelle at våren var ei viktig tid for dem ernæringsmessig ()det er den vel gjerne for oss alle), for da spiste de ikke bare reinskjøtt men massevis av gaitrams og brennesle i tillegg. Brennesle har jeg brukt i mange år, men geitrams, nei, det var nytt for meg.
Da jeg kom hjem fra Røros hadde våret kommet såpass langt her nede at geitramsstenglene hadde blitt lane og trælete. For seint å spise dem da. Men utover sommeren tørket jeg vakre, rose geitramsblomster og brukte dem i salater og te. Det er forresten ikke helt sant at det først var i fjor vår at jeg lærte at geitramsen er spiselig. I Lofoten, på Åland Gård har jeg lært at geitramsblomster er nydelig som te.
Geitramsen er i ferd med å komme opp nå, og i kveld fant jeg ut at det var tid for å prøve å bruke den på kjøkkenet mitt. Tok med meg saks og kurv og fotoapparat og gikk ut på "fangst". Holdt nesten på å gi opp, for det var så masse hundsskit der jeg prøvde først (disse hundeeierne altså, at de ikke kan plukke opp etter hundene sine!), men fant heldigvis et sted hvis jeg ikke kunne se spor etter hunder og plukket masse.
Vasket dem grundig da jeg kom hjem, og kokte dem opp og lot dem koke noen minutter. Så ble de pakket inn i strandaskinke, krydret med pepper og litt olivenolje og satt inn i oven på 200 grader, ca 10 min. "Mmm, dette smaker jo som asparges" utbrøt Terje der vi satt ute på kjøkkenverandaen litt senere og koste oss med "ugresset". Og da må jeg ikke glemme å si at han var litt skeptisk på forhånd.
Ei flaske prosecco ble det også, og brenneslesuppe. Litt annen oppskrift en i den forrige bloggposten. Men det får bli en annen dag.
Comments