Lørdagsgrøt

@brittarnhild

 

Det er lørdag formiddag og jeg står ved ovnen og rører i gryta med risengrynsgrøt. Snart kan jeg skru ned varmen og la grøten stå å putre for seg selv en liten time, men enn så lenge må jeg passe på at ikke melka koker over. Og mens jeg står slik lar jeg tankene vandre. Til alle de sikkert hundrevis av gangene jeg har kokt grøt. Til alle de hundrevis av gangene mor kokte grøt, og mormor før henne, og..... Mormor hadde forresten en forkjærlighet for rømmegrøt. Den måtte passes nøye på. Først skulle fettet kokes ut av rømmen, så skulle rømmen spes med melk. Mormor var nøye på at melken hun skulle spe med var nesten kokepunktvarm, og etter hvert som litt om gangen fikk komme oppi gryta til rømmen, måtte det røres grundig. Det var aldri en klump å oppdrive i mormors rømmegrøt. Nå, i godt voksen alder, skjønner jeg denne gleden hun opplevde ved å stå ved gryta å røre. Det gir mye god tid for refleksjon det.  

Får med ett lyst på rømmegrøt her jeg står. Men nå er det altså risengryt i gryta jeg rører i, så da må det bli risengrynsgrøt. God, gammeldags sådan, med risen med lengst koketid. Ikke tvil om at den er best. Og så har jeg en boks rømme i kjøleskapet, rester etter middagsselskapet vi hadde i går. Jeg ører den inn i grøten etter hvert, så blir det en smak av rømme i alle fall.

 

 

God lørdag,
med eller utan grøt.