@brittarnhild
Hvor mange ganger har jeg ikke sittet på en italiensk restaurant, sulten etter en dag fylt av sol, vandreturer og opplevelser. Maten er bestilt, men her er det ikke snakk om noe fastfood som varmes i micro´n. Her blir alt laget fra grunnen av og det er bare å smøre seg med tålmodighet. Redningen blir da gjerne krukken med lange, tynne brødpinner, grissini, som står på bordet. Underlig nok så har ikke tanken om at jeg kan bake grissini selv slått meg. Ikke før vi var på besøk hos italienske venner og fikk servert nybakte, rosmarinduftende grissini som mellommat. Jeg var rask til å be om oppskriften, og nå står det stadig et toliters Norgesglass på kjøkkenbenken vår, fylt med sprø smaksbomber. Vel, at glasset stadig er fylt er i grunnen en overdrivelse. Før jeg aner det er det tomt, og jeg må til å bake igjen.
Grunnoppskriften er enkel, og jeg har etterhvert prøvd meg fram med ulike alternativer. Honning i deigen, tynnere brød, tykkere brød (jeg liker de tynne best), bytte ut litt av melet med sammalt hvete, ulike typer krydder og så videre.
Men det er ikke til å komme forbi. Rosmaringrissini er mine favoritter. De smaker aldeles nydelige, og så lukter det så godt rosmarin i hele huset.
Grissini, grunnoppskrift
10gram fersk gjær
2,5dl fingervarmt vann
500g hvetemel
1ts salt
1 ss olivenolje
Lag deigen som vanlig pizzadeig. La den heve minst en time.
Del deigen i 25-30 emner og trill ut lange, lillefingertykke pinner. Pensle med vann eller olivenolje og trill dem i en blanding av salt og rosmarin.
Etterhev et kvarter.
Stekes i 180-200C i ca en halv time.
Varme og steketid avhenger av tykkelsen på grissiniene. Her gjelder det å prøve seg fram.
Thank goodness for google translate and my metric scale. I will let you know how they turn out. The photos are so "tasty".
Posted by: mardelle | 02/04/2014 at 06:45 PM