@brittarnhild
Denne bloggen handler om mat, men er slett ikke noen vanlig matblogg. Jeg ønsker først og fremst å dele mathistorier, jeg ønsker å framsnakke "slow food", maten som lages fra grunnen av, som beholder den gode råvaresmaken og som gjerne innbyr til at man setter seg ned og deler liv med hverandre mens man spiser.Jeg var i Etiopia i høst, og da jeg kom hjem skrev jeg ned denne matfortellingen.
Gi oss i dag vårt daglige brød.
Gi oss i dag vårt daglige brød ber vi i Fader Vår. Denne kjente bønnen som blir bedt av kristne rundt omkring på hele kloden. Gi oss i dag vårt daglige brød. Og så får vi ulike bilder på netthinna, avhengig av hvor i verden vi befinner oss. Men bildene handler nok mer eller mindre alle om den daglige maten, hverdagsmaten, som vi trenger for å overleve.
Det ligger et bakeri nesten rett over veien for her hvor vi bor. Vi sover med åpent vindu, og om jeg ligger og ikke får sove tidlig på morgenkvisten, og vindretningen er den rett, kan jeg kjenne på den gode lukta av nybakt brød som leker utenfor. Og jeg vet at når jeg står opp, er det ikke lenge før jeg kan sette meg ned med et par skiver grovbrød med hjemmelaget syltetøy av solbær fra hagen, et glass appelsinjuice og et krus med varm te. Avisen oppslått på bordet foran meg. Og så snart de to brødskivene er spist opp, lager jeg en matpakke med to nye skiver brød, denne gangen med smør og geitost. Ikke går jeg sulten til jobb, og ikke skal jeg bli sulten i løpet av dagen. Ikke så veldig sulten i alle fall, skjønt noen ganger føles det lenge å vente til det er tid for lunsjpause.
Grovbrødet jeg baker har vært det samme i over 30 år. Sånn mer eller mindre. Hvetemel, to pakker gjær, fingervarmt vann, salt, litt honning, og så ulike grove korn og melsorter avhengig av hva jeg har i skapet. Alt opp i bollen i kjøkkenmaskina hvor det knas godt før det settes til heving. Etter en liten time baker jeg ut fire store brød og omtrent 20 små rundstykker. Etterheving, og så inn i ovnen. Og vips! Huset er fylt av liflig brødlukt og vi har daglig brød for mange dager framover. Enkelt og greit, og jeg blir nesten ikke klissete på fingrene en gang.
Injera
I Etiopia er arbeidet med å tilberede det daglige brød litt annerledes, og det krever en god del tid av kvinnene hver eneste dag. Det daglige brødet der er injerra, en slags surdeigspannekake som lages av vann og teff, en type gress hvor føene males til mel.
I Bodji, vest i Etiopia, hvor Western Synod ligger, fikk vi servert ferske injera til hvert eneste måltid. Hjemme hos Jerito, lederen for kirkas kvinnearbeid, eller i huset som drives av kvinnegruppa, og hvor de blant annet har en kafé.
For kvinnene som laget injeraene lå det et møysommelig arbeid mat. Og tar vi med hele prosessen må nok mennene involveres også. Fra såing av frø, ta vare på vekstene og innhøsting, til tilbereding og maling av teffen, lage røre, tenne opp og holde ildstedet varmt og til slutt steking av injeraene. Gjerne inne i et varmt, mørkt kjøkken med tett, dårlig luft på grunn av all røyken.
Vann, teff og kanskje litt salt, og et hevemiddel, var oppskriften vi fikk da vi var i Bodji. Jeg har lett litt på nettet og funnet flere oppskrifter, noen med hvetemel og sammalt hvete, noen med bygg, og faktisk noen med teff også. Teff er glutenfritt og har et høyt næringsinnhold, og er faktisk mulig å få tak i her i Norge, men kiloprisen er svært høy.
For å lage ca 10 store injeraer trenger du:
¾ del finmalt teff
3 ½ dl vann
litt salt
olje til steking
Bland teff og vann og la det stå i en bolle i romtemperatur til det begynner å surne (det kan ta flere dager, men når dette først er gjort har du surdeig du kan bruke som base i neste posjon) Tilsett litt salt.
Stek på takke eller stor stekepanne. Stek raskt på den ene siden til den krøller seg opp i kantene. Surdeigen vil gjøre at det danner seg små hull i pannekaken.
Injeraen legges flatt ut på en tallerken, og oppe på den legges ulike gryteretter laget av kjøtt og grønnsaker. Ikke så mye kjøtt forresten. Omtrent alle etioperne vi møtte kunne fortelle at kjøtt spise de sjelden oftere enn en gang i måneden.
Efraims historie
Efraim er en familiefar med tre barn som vi møtte i Etiopia. Han fortalte ivrig om barna sine, og kunne med stolthet vise oss vitnemålene deres. De ønsket alle å ta videre utdannelse, og det var nok Efraim og kona sin drøm også. Men så var det dette med penger da. Alt koster penger, kunne Efraim fortelle oss, med et trist smil. Mat til familien, og husleie for det lille huset de bodde i var en ting, det var utgifter han ikke kom unna uansett. Men så var det i tillegg klær til ungene, og av og til et par nye sko. Skolepenger måtte han også ut med, og skolebøker. Det gikk ikke an å gå på skole uten skolebøker.
”Jeg tjener omtrent 100 bir hver måned” kunne Efraim fortelle. ”Av dette bruker jeg 70 bir på teff til injera, og 20 bir går til husleie. Når dette er betalt er det ikke mye igjen til andre ting.”
Etter at jeg kom hjem fra Etiopia fikk jeg et brev fra Efraim. Håndskrevet, på enkelt, hvitt papir, lagt i en nydelig konvolutt dekorert med en tegning av kaffebønner, og to frimerker, til sammen verdt 35bir.
Dear Britt
Grace and peace be with you!
How are you today?
I hope everything is ok with you, thsnks to God.
Did you return to Norway?
Yes, my sister in Christ, as I was explain for you, I am working hard. My work is cleaning guest house, cleaning the compound, weeding flowers, etc.
I have three children, 1 girl and 2 boys, my wife is jobless, she at home always.
As you have seen my children´s school reports, cared. 2 of my children´s are passed 8th grade. One my last son passed 5th grade.
As you know children´s are need much care and I am suffering very much about our life today, because everything is expensive. As you know our common food is teef. Today 100 kilo teef is 1600 bir. If we buy 40 kilo teef it ask me 750 bir. So children need school materials, school fee. We have many problem about our life.
Please Britt would you keep my children at school.
Please also pray for my children,
Thank you very much for your gift.
God bless you and your work.
Efraim
Gi oss i dag vårt daglige brød. Jeg har i dag, som alle dager, bedt denne bønnen som Jesus lærte oss. I dag ble trykket lagt på flertallsformen i bønnen. Gi OSS i dag, ikke gi meg i dag. Nei, vi ber jo for oss alle, for hele verden. I dette OSS er også Efraim og kona hans, og de tre barna Sara. De trenger injera, det daglige brødet, for å leve. Men de trenger mer enn det. De trenger skolegang. Og for å få det trenger de midler. Kanskje er det nettopp jeg som sitter på disse midlene. Penger i min lommebok, på min bankkonto, som egentlig er øremerket skolepenger for ei jente og to gutter et sted vest i Etiopia.
Gi oss i dag vårt daglige brød. Herre, vis meg din vei, og gjør meg villig til å gå den.
Comments