Britt-Arnhilds matseddel

Velkommen hjem

@brittarnhild

Yngstejenta er på vei hjem fra to uker i Afrika. Hun harhatt et par døgn med diare og feber der nede, og har nok lengtet hjem til "norsk" mat. En kveld fikk jeg en sms: "kan jeg bestille taco når jeg kommer hjem fra Africa......" Og taco blir det selvsagt, skjønt særlig norsk er det jo ikke da.

Det var eldstemann hos oss som introduserte taco. Han hadde smakt det hos en kamerat og ville gjerne prøve det hjemme også. Det må ha vært snart 20 år siden nå. Siden den gang har taco vært en favoritt hos ungdommen. Og sundt er det jo også, med alle de friske grønnsakene.

For noen år siden tilbragte jeg ei uke i Mexico City, og fikk taco slik den egentlig skal være. Du verden, det var noe annet for smaksløkene det enn den bleke varianten vi gjerne serverer. Greit å prøve, men når det kommer til stykket tror jeg at jeg holder meg til den litt blekere norske.

Og når det kommer til stykket er det vel helt feil at vi kaller retten jeg skal servere i dag for taco. Vi bruker nemlig ikke så mye tacoskjell, men har byttet dem ut med tortillalefser. Ikke er de hjembakte heller, men det står på planen at en gang skal jeg lage tortillalefsene selv.

 

Litt av hvert på menyen

@brittarnhild

Yngstejenta vår, som snart fyller 18, er i Kenya et par uker. De siste to dagene har hun vært sengeliggende, med oppkast og diare, diagnose tarminfeksjon. Hun hadde tatt "alle" forholdregler, drikkevaksine i to omganger før hun reiste, antibac til hender, aldri annet enn flaskevann, ikke salat, kun frukt som du skreller selv, ikke rå eggeplomme, vær forsiktig med kylling, osv, osv. Men det hjalp altså ikke, i alle fall ikke 100%, og hvem vet, kanskje hadde hun vært mye verre uten alle disse forholdsreglene.

Jeg har reist masse, både østenfor sol og vestenfor måne, og selv om jeg ikke har hatt de mest kritiske mageopplevelsene, har jeg da prøvd litt av hvert, til og med en sykehusinnleggelse, men det var heldigvis etter at jeg kom hjem til Norge igjen. Og jeg vet selvsagt at på denne typen reiser, til Afrika, Asia, Midt-Østen eller Mellom-Amerika hører det med å få en mage som protesterer. Du kan kanskje klare deg om du kun lever på medbragt knekkebrød, tubeost og flaskevann, men hva er vitsen med å reise da? Da kan du jo like godt sitte hjemme og titte på globusen.

Det trenger ikke handle om at "alt er så skittent" heller, men rett og slett at bakteriefloraen er forskjellig rundt omkring i verden, og våre sarte, tandre mager er ikke vant til dette.

Nå virker det heldigvis som "den syke" er på beina igjen. I går kveld fikk vi melding om at hun hadde deltatt på middagen sammen med de andre, og spist litt potet. Ære, være poteten :-)

I april var jeg en tur i Nepal. Reiste rundt på egen hånd noen dager, fant et lite "gatekjøkken" i fjellbyen Tansen hvor jeg bestilte en kopp te. Kom i snakk med eieren, dvs kom i snakk med er vel litt overdrevet; hun kunne ikke ett ord engelsk, jeg ingen ord på nepali, men blikk og armbevegelser er gyldige verden rundt, og vi fikk kommunisert såpass at jeg skjønte at jeg var velkommen tilbake på lunsj som hennes gjest litt senere.

Jeg kom tilbake og ble oppvartet som en dronning, og da var dessuten både mann og sønn tilstede, og sønnen kunne litt engelsk, så vi fikk pratet litt sammen.

Maten var fantastisk, kjøkkenet helt sikkert hygienisk nok, men så var det min tandre mage da. Jeg skjønte at den kom til å protestere, og det gjorde den....

....men jammen var det verdt det.