Blåklokkeveien

2018 - året for trær :-) #4

@brittarnhild

Jeg har akkurat kommet inn fra kveldstur. Det var kaldere enn jeg trodde, så nå er jeg både rød i kinna og stiv i fingrene. Men vakkert var det, og godt over 10.000 skritt på fitbiten har det blitt i dag :-)

 

Vinterglede

@brittarnhild

Jeg har alltid strevd litt med vinteren. Den har lett for å bli både for kald, for mørk og for full av glatte fortau og issvuller for meg. Samtidig har jeg ingen problemer med å se at vinteren så absolutt har sin egen skjønnhet, sin egen sjarm, og de siste årene har jeg latt det gå litt sport i å lete fram mer og mer av denne sjarmen.

Vinterskjønnheten er slett ikke vanskelig å finne.

Om jeg tar med meg fotoapparatet en tur ut i hagen for eksempel, så er det vakre motiv hvor enn jeg snur meg.

I dag fant jeg ut at jeg slett ikke trenger å begrense meg til fotovandringer. Terje hadde hogd ned ei av de altfor store furuene der ute, og vi drev og ryddet opp begge to, da jeg fant ut at november rett og slett er en perfekt tid for å tenne opp i bålpanna og lage noe godt.

Doble ostesmørbrød, varm sjokolade med chilli.

Det er vinterdagen sin det!

 

Årets første skitur, og helt sikkert årets siste også

@brittarnhild

Nyttårshelga feires på Oppdal, på hytta til gode venner. Midt ute i eventyret, og jammen kom vi så langt sør for stormen Mons at været rett og slett kan kalles fint. Med vintersol og all ting.

2014 har vært svært snøfattig, i alle fall nå til den siste uka, så jeg har ikke vært på en eneste skitur. Men altså, på årets siste dag ble det endelig skitur på meg. Klabbeføre og klister, muskler i legger og ankler som med ett ikke er der lenger, men likevel. Du verden så godt det var å komme seg ut i skiløypa med ski på beina.

Siden det er årets siste dag er det tid for å se tilbake på året som har vært og tenke framover på det uåpnede året som ligger foran. Kan vel ikke akkurat kalle det nyttårsforsetter, de kommer kanskje etter hvert de også etter hvert som kvelden skrider fram. Men en ting vet jeg helt sikkert........det skal bli skiturer i 2015.

Kanskje allerede en i morgen?

Årets første!

 

Juletid er lesetid

@brittarnhild

Mellomjula. Disse gode dagene mellom julaften og nyttårsaften. Fri fra jobb. Masse god mat, rusleturer ut i marka. Familieselskap. Men mest av alt - tid for bok, tid for bøker.

Jeg kledde godt på meg og gikk en tur ut sånn rett før blåtimen i går. Det snødde tett da jeg startet, men snart sluttet det å snø, og jeg var midt inne i eventyret. 

Da guttene var små var både jula og påska Narnia-tid. Vi leste bøkene og vi fulgte med på TV. År etter år. Og jeg har fortsatt med å lese bøkene. År etter år. Har ikke tatt dem fram enda i år, men da jeg krøp under disse snøtunge grene i går for å komme inn i skogen min var det nettopp Narnia jeg tenkte på.

 

Men det er jo så mange andre bøker jeg har lyst til å lese også. Har en hel stabel med nye bøker liggende, både julegaver og bøker jeg har kjøpt selv den siste måneden. Så det spørs om ikke Narnia får bli Narnia i år, uten at jeg leser historien på nytt. Jeg har den jo uansett med meg som en varm og god fortelling.

Boka jeg leser nå kom jeg tilfeldigvis over en dag jeg var på Nordli på Nordre og snuste på bøkene. Goulds fiskebok, en roman i tolv fisker av Richard Flanagan. Annerledes, og utrolig fasinerende.

 

Snøfint julebesøk

@brittarnhild

Da jeg var lita jente var det alltid snø på julaften. I alle fall er det sånn jeg husker det. Jeg vokste opp i et hus med store panoramavinduer på stua, og jeg elsket å sitte i sofaen og titte ut på snøfillene som sakte dalte den, akkurat som englene dalte ned i skjul i en av julsesangene vi kom til å synge seinere på kvelden mens vi gikk rundt juletreet. En hvit jul er slett ingen selvfølge lenger, og kanskje var ikke alle julene like snøfylte i barndommen min heller. Men i år er det ingen tvil. De siste dagene har snøen lavet med og gjort hele verden her oppe på Huseby til et eneste vakkert julekort.

Vi har besøk fra California nå i jula i år, og har krysset fingre og tær litt ekstra mens vi har ventet på snøen. Californiavennene har gledet seg til å komme til Norge og lage snømann, men når temperaturen ute har krøpet godt under 10 kuldegrader vet alle vi som vokste opp med hvite vintre at det slett ikke er så enkelt å lage snømann. Det er rett og slett plent umulig å lage de første lille snøballene som trengs for å begynne å rulle slik at de kan vokse og bli til underkropp, overkropp og hode.

Men tre av husets juleferieungdommer visste råd. Ved hjelp av spade og muskelkraft ble det snømann i hagen. En av mine franske facebookvenner synes snømannen likner på Laba the Hut fra StarWars.......men de filmene har jeg ikke sett, så ikke vet jeg.

I alle fall veldig koselig å ha besøk i hagen.

 

Kunne ikke sagt det bedre i dag

@brittarnhild

Årets første snø faller utenfor vinduet mitt. Jeg har grudd meg til dette, vinteren er så lang, så mørk, så kald. Har sett bilder på Dagsrevyen fra andre steder o landet som allerede har fått sin første snø, og tenkt - å nei, så trist, ikke enda, vær så snill.......

Og så sitter jeg her da, inne i mitt lune, koselige arbeidsrom, og ser på snøen som faller. Og så får jeg rett og slett en godfølelse. Den hvite verden er jo vakker. Ut på fuglebrettet er et ekorn travelt opptatt med å spise solsikkefrø, to rådyr går akkurat forbi, det er nok hardt for dem oppe i skogen nå når maten blir dekket av snø, jeg prøver å ta bilder men rekker det ikke før de har forsvunnet over i naboens hage. Det er ikke så veldig kaldt, og snart vil denne første hvite snøen smelte og etterlate seg våt sørpe. Men enn så lenge er verden så vakker, så vakker.

Jeg blir rent poetisk og tenker at dette må jeg skrive om i Blåklokkeveien. Men, vent nå litt, skrev jeg ikke om den første snøsøndagen i fjor en gang? Jeg blar meg bakover, og joda, der er den......og jammen kunne jeg ikke sagt det vakrere i dag.

 

Så her er den, pånytt:

 

 

Vått hår og midt i frokosten. Egget var oppspist og jeg visste at teen kom til å holde seg varm litt til. Og dermed var avgjørelsen lett å ta. Fram med kamera, på med sko og tykk vinterjakke. Ut og ta bilder.

Den lave morgensolen gir et helt spesielt lys, og hekken til nabo Inger ser ut som kniplinger, eller hardangersøm.

Hvit tråd på hvit bunn. Nål og tråd leker seg fram til et mønster. Unødvendig stoff klippes vekk. Et mønster skapes. Er det ikke slik med livet også. Bakgrunnen ligger der, så syr vi oss fram og skaper mønsteret som er vårt liv. Bakgrunn klippes vekk, av og til i smerte, vi stikker oss noen ganger på nåla, en bitteliten bloddråpe farger stoffet hvitt og må vaskes vekk eller dekkes over. Hullene, det vi frivillig har gitt avkall på, tragedien som har rammet. Alt gir bakgrunn for mønsteret som blir, som er, vårt liv.

  

Hvitt på hvitt.

Blå himmel. Blått lys.

Røde rognebær.

En vakkermorgen av de sjeldne.

 

Smaken av vinterns første snøfnugg

tekst og bilder brittarnhild

Jeg har innrømmet det før, og jeg innrømmer det gjerne igjen. Jeg er ikke noe vinterbarn. Eller kanskje til nød et vinterenerinnelivogkosbarn. Men det er likevel noe med den første snøen.

Det var såvidt snø i lufta i går kveld, men da jeg våknet i dag tidlig visste jeg med en gang at noe hadde skjedd, selv om gardinene fortsatt var truffet for. Soverommet vårt hadde blitt så mye lysere i løpet av natta. Og ganske riktig, da jeg gløttet ut vinduet før jeg krøp under dyna for å nyte varmen litt til, kunne jeg se det. Verden var blitt hvit.

"Jeg får julestemning" var Martas kommentar da hun kom opp fra rommet sitt i kjelleren og tittet ut gjennom stuevinduene.

Jeg kunne ikke dy meg. Tok på meg jakke og et par vintersko og løp ut i hagen med tunga langt ut av munnen.

Ingenting smaker som vinterns første snøfnugg.