Julepresangen

@brittarnhild

 Jeg var på besøk i Etiopia i høst, en jobbtur faktisk, i forbindelse med at Nidaros bispedømmeråd har et vennskapssamarbeid med Western Synod i Mekane Yesu-kirka i Etiopia. I fjor sommer hadde vi besøk derfra, og sammen utviklet vi et fireårig prosjekt som handler om matvaresikkerhet. Vi søkte Vennskap Nord Sør om støtte, og for 2013 fikk vi innvilget søknaden slik at ei lita gruppe fra ressursgruppen vi har i bispedømmet innen miljø, forbruk og rettferd kunne reise nedover.

Det ble mange timer i bil i løpet av de ti dagene vi var i Etiopia, og dermed gode muligheter til samtale. Og det var på en av disse bilturene at ideen dukket opp, ideen til årets julegave. Ja, ikke bare det, ide til kommende års julegaver. Mange kommende år, forhåpentligvis.

Vi satt og snakket om hvordan vi på best mulig måte skal kunne dele opplevelsene våre når vi kommer hjem, og dermed ble det snakk om Kirkens Nødhjelp og deres symbolske julegaver, gi ei geit, en brønn osv.  På mange måter kreative, fornuftige gaver, det, men likevel ikke helt min stil. Jeg gir gjerne til Kirkens Nødhjelp, det er ikke det, men ei geit?, en latrine?......vel...

 

Jeg ble sittende å tenke på dette lenge etter at samtalen vår var slutt. Og med ett slo ideen ned i meg, og jeg hadde årets julepresang klar. I allefall ideen til den.

Jeg skulle skrive et reisebrev, og med reisebrevet skulle det følge en gave til en organisasjon som jobbet blant folket i landet reisebrevet var fra. Det mest naturlige ville så kanskje være at reisebrevet skulle handle om Etiopia, og prosjektet "Give us this day our daily bread", men nei, det ble liksom ikke helt rett det. I april hadde jeg nemlig vært i Nepal, en reise som far delvis hadde vunnet da han meldte seg som fast giver for HimalPartner. Far gav denne turen til meg, jeg fikk mulighet til å reise deler av tiden sammen med en gruppe misjonsrådgivere fra Den norske kirke, og jeg reiste delvis på egen hånd for å besøke projekt støttet av HimalPartner.

Og julepresang ble det.
Reisebrev fra Himalaya.

Familie og noen venner har fått reisebrevet til jul,
men når det nå først er skrevet vil jeg gjerne dele både det og engasjementet mitt for HimalPartner med flere. Så nå vil det bli lagt ut her i Blåklokkeveien også. Delt opp i kapitler slik at det får plass i bloggen.

Så velkommen tilbake i morgen. Da starter reisen til Nepal.

 

Bildene i dette blogginnlegget er forresten alle tatt ut gjennnom bilvinduet i Etiopia