Knask eller knep?

@@brittarnhild

Så er Halloween her igjen, i år som i fjor og som året før der og året før der igjen. Og like sikkert som at vi skriver 31.oktober, like sikkert bølger diskusjonene, ja til halloween, nei til halloween, boikott dette skumle, dette truende, dette unorske, dette er kun et "knep" fra handelsstanden......

Jeg sier ja til halloween jeg. Jeg har slett ingen teologisk begrunnelse, ingen god pedagogisk en heller, men rett og slett så prosaisk som at........la oss nå ha det litt gøy i høstmørket da..... 

 

Det høres platt ut, jeg tar den. 
Men så tenker jeg litt videre. I år som så mange år før kommer vi til å skjære ut et gresskar, unorsk ok, handelsstandstriks ok, og når mørket senker seg, sånn omtrent rett etter at vi har kommet hjem fra jobb nå når vintertiden er her, vil vi sette gresskaret ut på det lille bordet utenfor inngangsdøra vår, og inne vil vi tenne lys både her og der. Så har Marta planer om å bake skillingsboller og lage varm sjokolade med krem i "det er jo Halloween mamma, vi må jo kose oss i år også, sånn som vi pleier". Jeg har kjøpt inn massevis av godteri "husk å kjøpte godteri som er innpakket i papir mamma, det er jo så mange barnehender som skal grave i skåla", og så kommer vi til å vente i spenning, mon tro om noen ringer på i år.

De første årene vi bodde her ringte det på dørklokka stadig vekk. Så ble det stillere. I fjor kom det ingen. Det er få barn som bor i området vårt.

Men vi kommer til å drikke sjokolade og spise skillingsboller. Kanskje smake litt godteri. Jeg kommer helt sikkert til å spille en dødsmesse eller to, Verdi kanskje, og Rachmaninoff. Så kommer jeg til å finne fram ei bok jeg har med Svein Ellingsens salmer. Han snakker så sant om døden den mannen. Og likeså Bibelen, den snakker så sant om døden den boka........ og så kommer jeg til å prøve å la sinnet finne stillhet, og bønn. Bønn for ei kjær kusine som kjemper sitt livs kamp mot dødskreftene, bønn for mennesker i denne kjære byen min, bønn for mennesker jeg møtte i Nepal i april, bønn for mennesker jeg møtte i Etiopia nå nylig, bønn for meg selv og for mine nærmeste, bønn for dødskreftene i samfunnet. Og så kommer jeg videre til å tenke på de jeg har mistet, mormor, bestemor og bestefar, svigermor, ei kjær venninne.......

Så kommer selvsagt det uunngåelige  - trick or treat, knask eller knep.

Det blir både treat og knask på meg i år.
I år i form av en gave til noen som trenger det, til noen som daglig kjemper mot dødskreftene. Har ikke helt bestemt meg for hvem, men trolig blir det Kirkens Bymisjon. Og når det er gjort tar jeg fram Gatemagasinet Sorgenfri som jeg planlegger å kjøpe i dag. Og ikke bare kjøpe, men gi dobbel pris for, må jo gi litt knask til selgeren på en dag som denne.

 

:::::::::::::::::::::::::

Oisann. Dette ble en lang remse med ord skrevet ned i full fart tidlig en Halloween-morgen. Lite gjennomtenkt kanskje. Men RETT FRA HJERTET!