@brittarnhild
Vi har vært en tur i byen i dag. Ikke fordi vi egentlig hadde noe ærend der, men rett og slett for å lufte vingene, komme ut og oppleve noe nytt, puste inn litt byluft. Rumenske Georgio satt som vanlig på Bruunhjørnet og spilte trekkspill, varmestuen i Vår Frue var flyttet utendørs, med bålpanne og varm kaffe, enda flere butikkvinduer gapte tomme mot oss, Somma, hvor vi bruker å drikke kaffe, var stengt, Britannia er i ferd med å åpne igjen (tror jeg) og Trondheim var Trondheim, min kjære by.
Vi spiste lunsj på Hevd, og vi kjøpte tulipaner på InterFlora på Trondheim Torg.
Det ble på mange måter en håpsdag. Hvem vet hvor lenge byen kan være såpass åpen, smittesituasjonen såpass lav? Den første nyheten som møtte oss da vi kom hjem var om det muterte viruset som har ført til to dødsfall i Nordre Follo, og helsedirektør Bjørn Goldvog og helseminister Bent Høie som med stort alvor forteller den norske folk oss, meg og deg, at det kan bli aktuelt med mye strengere tiltak.......snart.
Vi hadde middagsgjester på onsdag, mor og far, sønn, svigerdatter og barnebarn Vida 5mnd. Vi skal passe barnebarn Milian 2 år på søndag, og storebror Leander 5 år og mamma og pappen hans kommer på middag. Regner med at yngste datter også gjør det. Etter uker med sosial nedstenging har den siste uka gjort godt. Veldig godt.
Vi skal nok tåle det om det blir en ny nedstenging, men jo da, det begynner å tære på nå. Men, jeg er i ferd med å samle på redskap som skal hjelpe meg gjennom det. Redskapene heter HÅP, ja, jeg samler tegn til håp. I høst hadde jeg en plan om å starte en egen håpssamling første nyttårsdag, et stort norgesglass på skrivebordet, og hver dag skulle jeg putte oppi en lapp med et håpstegn, noe fint jeg hadde opplevd den dagen. Jeg glemte det da det nye året startet, men det er jo aldri for sent å begynne. I kveld skal jeg jammen gå ned i kjelleren og finne fram et norgesglass, det største vi har, 2 liter. Så skal jeg male en tulipan på et lite stykke papir, og kanskje skrive noen ord også. I morgen skal jeg finne et nytt håpstegn, på søndag enda ett, på mandag ett til og så videre og så videre.
Kanskje rekker det å falle mange håpslapper ned i glasset før jeg trenger å begynne å plukke opp noen for å minne meg selv på, under en tung, mørk dag, at håpet er der.
Recent Comments