Blåklokkeveien

Duggete eller klarsynt

@brittarnhild

Det var varmt og fuktig da jeg kom inn i vannliljedrivhuset i Kew Gardens i dag. Linsa på fotoapparatet dugget øyeblikkelig og jeg fikk dette duse bildet.

Så ventet vi litt, både kameraet og jeg. Og med ett ble verden helt annerledes.

 

Opp av søpla med den…..

@brittarnhild

Jeg våknet som vanlig tidlig og spiste en rask hotellfrokost. Møtet skulle ikke begynne før ti, så jeg hadde god tid både til å sette meg på en kaffebar med en cappuccino for å lese gjennom møtepapirene, og til å vandre litt rundt i byen. Og da, rett rundt hjørnet for hotell Bristol hvor jeg skulle, så jeg et fortau fullt av blomster. "Å, en åpen blomsterbutikk på mårran. Dit må jeg innom en tur". Ikke visste jeg at Finn Schjøll hadde mer en en blomsterbutikk i Oslo, men nå har jeg altså lært at han har hele tre stykker.

Mens et litt mørkt men svært fristende inngangsparti drog meg inn i butikken, kikket jeg på klokka og fant ut at 15 minutter kunne jeg godt bruke her utan at jeg kom for seint på møtet. Jeg skulle ikke kjøpe noe, for blomster er jo så tungvint å ta med seg på fly........men en liten titt måtte jo være helt ok.

Så oppdaget jeg plutselig at jeg kunne da godt kjøpe blomster jeg, dusinet fullt, ja faktisk hundrevis av dem. På vei inn fant jeg nemlig ei bok, "Finns metode Gjødsel til planter & sjel". ei bok full av ord, bilder av blomster og bilder av Finn. Jeg kikket på klokka igjen og kjente meg akkurat som Ole Brum: "klokka er akkurat tidsnok til en liten matbit å kjøpe en gave til meg selv..... eller hva var det nå han sa da. Klokka var i alle fall akkurat.

Jeg plukket med meg boka og tok den med inn i butikken for å sjekke prisen. "Skal det være en gave?" spurte hun som jobbet der. "Ja, en gave til meg selv" smilte jeg tilbake. "Å, så søtt, men vet du hva, da skal jeg pakke den inn litt finere for deg, denne cellofanen har blitt så stygg!". Før jeg visste ordet av det hadde hun klippet av det vakre brune silkebåndet med Finn Schjøll i gullskrift og kastet både det og cellofanen i søpla. 

"Å nei" ropte jeg, "du må ikke ødelegge og kaste det vakre båndet" 
"Ikke vær redd, jeg skal pakke inn boka på nytt og selvsagt skal du få nytt silkebånd på". Med raske hender pakket blomsterdamen den inn, og begynte så å lete etter rullen med silkebånd. Som ikke var noen steder. "Jeg hadde den da i går" mumlet hun, og smatt inn på lageret. Ikke før hadde hun forsvunnet inn der før jeg så meg raskt rundt, fant ut at jeg var helt alene i butikken, plukket opp det oppklipte silkebåndet fra søpla og puttet det i sekken min.

Etter ei lita stund kom blomsterdamen tilbake, tomhendt. "Jeg finner ikke rullen med silkebånd jeg, men ikke vær lei deg, du skal i alle fall få med deg det som jeg kastet"

...........Oi. Jeg rødmet og stotret fram "Vet du, jeg har faktisk allerede tatt båndet du kastet jeg, og lagt det i kofferten min......."

Haha, vi fikk oss en god latter begge to, og med ett lå silkebåndrullen der rett foran oss.

Dermed fikk gaven ekstra masse brunt silkebånd med gullskrift rundt seg, og enda var det fem minutter igjen før jeg måtte gå. Fem minutter til å snakke varmt om denne fantastiske blomstermannen, Finn Schjøll, og til å dele blomsterminner fra andre steder og andre byer. Tage Andersen i København for eksempel.

Og da jeg vinket farvel, med en liten blomsterkniv med Finn Schøll på som ekstragave fra blomsterdamen til meg, husket jeg på å si "Hils Finn fra @akeleiehagen da!"

 

Finn følger meg nemlig på instagram. Jada, jeg vet at han følger mange, utrolig mange, og enda flere er det som følger han. Men han har altså kommentert bildene mine både en og to og enda noen flere ganger :-)

 

Møtet er over. Jeg er tilbake i Trondheim, og jeg har akkurat pakket opp gaven min. Det var nemlig akkurat tid for gaveoppakking nå.......så det så!

 

Kveldsarbeid med duft av lavendel

 

@brittarnhild

Jeg jobber mye for tiden. Altfor mye egentlig. Men så vil jeg jo en gang fortsette i denne fantastiske jobben jeg har, og da er det ingen vei utenom. Noen perioder blir travlere enn hva jeg liker.
Heldigvis er sommerkveldene lange og lyse, og lavendelen kan lukes for visne blomster, rosene klippes for blindskudd, peoner og rhododendron nytes også seint på kveld. Og hva vet jeg, kanskje er gleden enda større når hagen bare blir korte kveldsstunder, som jeg nesten må snike meg til.  

Nå sitter jeg iallefall her med fingre som dufter sterkt av tagetes, en underarm som er rispet opp av en gjenstridig rose, og en dyp glede.

 

Primulahagen

 

@brittarnhild

  

Regnværet i går gjorde godt både for jord og luft, og for allergiplagene til yngstedattera.
Det lå igjen litt morgentåke i lufta da jeg spiste frokost, og temperaturen var ikke noe særlig å skryte av......men tåka var på vei bort og gradestokken på vei opp, så jeg pakket fotobagen og kjørte ut til Ringve Botaniske Hage.

Jeg har lenge gledet meg til å besøke Primulahagen der ute. Har vært der flere ganger, men aldri på den rette årstiden. 

"Men i dag" tenkte jeg, og kjente forventningen risle i meg "i dag må da være den helt perfekte dagen"

Det var nok på mange måter den rette dagen, iallefall den rette årstiden. Men det som møtte meg var et begredelig syn. Rett og slett trist.

Store, bare jordflekker, og masse, masse ugress.

Nå var det heldigvis noen planter innimellom ugresset og de nakne flekkene også. Og full blomstring på de sortene som blomstrer om våren.

Blomstene bukket og smilte førførerisk så godt de kunne.
Og de kan kunsten, jammen kan de det.

En god telelinse og rett vinkling kan skjule mye.
Så det var slett ikke vanskelig å ta vakre bilder i primulahagen.
Men når jeg la vekk kameraet og bare brukte mine egne to øyne, var det tristheten som tok meg.
Tenks så vakkert dette kunne ha vært. 

Jeg kommer til å dra tilbake til Ringve.
Både i år og senere. Og vi kommer til å fortsette å sende utenbys og utenlandsbesøkende dit.
Men noe av forventningen, noe av gleden og fryden ble liksom litt borte i dag.

 

Kjære Ringve.
Jeg håper dette kun var "et uhell".
Takk for en flott hage, og lykke til med stell og luking!