@brittarnhild
Jeg lurer jammen på om jeg ikke er i ferd med å utvikle en ny hobby.
Fugletitting.
Ikke det at jeg kan så veldig mye om fugler.
Skulle gjerne klart å høre hva slags fugl det er som synger, eller hva de heter alle spurvene og meisene og finkene og hakkespettene på fuglebrettet. Noen arter har jeg da blitt kjent med etterhvert, men da jeg her i vinter skrev en legende om da gulspurven lærte å telle til syv, var jeg først helt sikker på det var kjøttmeisen, eller v ar det bokfinken, som utførte det kunststykket. Heldigvis sjekket jeg internet, og fikk rettet legenden før jeg ga den til min far i 80 års gave.
Kunnskap eller manglende sådan. Interessen for fugler bare øker og øker, og når det er noe som opptar meg, vil jeg gjerne lære mer. Og da er veien kort til amazon.co.uk eller amazon.com for å letet etter bøker.
I fjor sommer tilbragte vi nesten en måned i California. Og opplevde et yrende fugleliv. Mest fascinert ble jeg av hummingbirdene, eller kolibriene som jeg har skjønt at de heter på norsk. Det tok forresten lang tid før det gikk opp for meg at hummingbirds og kolibrier var det samme. På et bord her inne på skriverommet mitt ligger det nå en liten stabel med bøker om hummingbirds. Fantastiske fugler.
I april var vi på Island noen dager. Midt i fugletrekket. Jordene var fulle av gjess og svaner, og stadig vekk fløy det fugleploger over hodene våre. Jeg blogget om dette i Britt-Arnhild´s House in the Woods, og siden jeg akkurat hadde fått at gavekort på amazon.com fra en av mine sønner, fant jeg ut at jeg skulle bruke det på bøker om trekkfugler. Spurte bloggleserne om noen kunne anbefale bøker om trekkfugler, og fikk flere gode tips. Så nå koser jeg meg med William Fiennes The Snow Geese. En fantastisk bok, som, selv om det først og fremst handler om gjess, også innholder mye annet.
Swifts for eksempel.
Interessen min for swifts, eller seilere, ble vakt i England i mai i fjor, nærmere bestemt i den lille byen St. Albans like nord for London. Jeg var der i jobbsammenheng, og en ettermiddag hadde vi omvisning i St. Albans Cathedral. Jeg følte meg litt utenfor da den engelske delen av gruppen vår begynte å snakke om the swifts, and the swift boxes set up at the cathedral. Og er det noe jeg ikke liker så er det å føle meg utenfor på grunn av at jeg mangler kunnskap. Da MÅ jeg bare lære mer.
Det skjedde så mye i fjor, så seilerne ble skjøvet litt bak i bevisstheten. Men så dukker de opp igjen med full tyngde i William Fiennes bok om snøgjess. Av alle ting.
I loved the swifts most of all.
The swifts came back each year, in the last week of May.
....when they left the house at the beginning of August many of them wouldn´t land or touch down until they came back to the nest the following May: they drank on the wing, fed on the wing, even slept on the wing
Og ikke før har jeg lest dette så finner jeg en tweet på Twitter som sender meg til Jerusalem og en interreligiøs velsignesessetremoni for the return of the swifts.
Så da kan du jo bare gjette da. hvilke bøker jeg leter etter på amazon nå om dagen :-)
Har forresten fått en spennende liste å velge fra,
av @savetheswifts på Twitter.
::::::::::::::::::::::::
Bildene er av en due (en av et par) som vender tilbake til hagen vår hver vår.
Jeg har blitt glad i dueparet, de inspirer meg til å skrive små fortellinger - skogduegull, i motsetning til kråkesølv :-)
:::::::::::::
Tittelen på dagens blogpost, Fløy en liten blåfugl, er inspirert av en kingfisher jeg så i Nepal nå nylig. Hm, skulle gjerne visst mer om kingfishere......
Recent Comments