Blåklokkeveien

Bor det mennesker her mon tro?

@brittarnhild

Vi har vært mye på farten de siste dagene, dessuten er bihulene mine betente (som vanlig), jeg har blitt forkjølt og våknet slett ikke til en av mine beste dager. Værmeldingen så ikke så aller verst ut, og vi hadde planer om en rolig dag ved bassengkantet, og kanskje en liten tur på ettermiddagen sånn at jeg fikk mine daglige 10.000+ skritt. Men været var ikke på vår side. Skyene ville ikke la sola slippe helt til, og det blåste, så det var rett og slett kaldt å ligge i solstolen. Etter en stundt foreslo Terje en tur til Güimar. Ikke for å se på pyramidene til Thor Heyerdahl, der har vi vært tidligere. Men jeg hadde lest i guideboken at det var et naturreservar med et vulkankrater der, og det kunne jo være spennende å se på.

Vi kjørte motorveien mot Güimar og siden det nærmet seg lunsjtid bestemte vi oss for ikke å kjøre opp i byen først, men heller ned til sjøen, til Puertito de Güimar for å finne en fiskerestaurant. Det viste seg å være et godt valg. Et rolig sted nesten fritt for turister, men massevis av lokale, og flere fiskerestaurantene. Vi var sultne og tok den første og beste vi fant. Og angret ikke på det. Blekksprut på Terje, hvitløksreker på meg.

Vandret litt rundt i byen etterpå, før vi fant ut at det var på tide å lete etter naturreservatet Malpais. Hadde glemt gps-en hjemme på hotellet, men ved hjelp av kart og mobil fant vi ut at reservaret slett ikke var oppe i fjellene, som vi hadde trodd, men rett og slett nabo med byen vi befant oss i. Måtte kjøre litt rundt før vi skjønte hvor vi kunne parkere og finne stien inn i reservatet, her var det ingen skilt eller infotavler til å hjelpe oss. Men Terje ga seg ikke, heldigvis.

Jeg har skrevet litt om selve vandringen i Britt-Arnhild´s House in the Woods, så her vil jeg heller vise bilder av noen små hus vi passerte rett etter at vi kom inn i reservatet. Flere av dem var bygget slik at bare ytterveggen var synlig, resten var bygd inn i fjellet. Mon tro om det bor folk her? Vi så ingen da vi gikk forbi, ei heller da vi kom tilbake, Men det var blomsterpotter med friske planter, fjernsyns- og radioantenner, og innlagt både strøm og vann, så det så absolutt ut til at stedet var bebodd.

Mon tro hvordan livet er i ei lita grend som dette. Helt ute i dønningene. Mon tro hvem som bor der? Hva lever de av? Hvordan er dagene deres?

Utrolig fascinerende.

Ettermiddagskaffe

@britarnhild

Det er viktig å ikke overdrive, så etter en lang formiddag ved bassenget fant vi ut at det var nok sol for i dag, og tid for å gjøre noe annet. Vi har leiebil hele uka, så hele øya ligger åpen for oss, og etter å ha vært her noen ganger nå, dette er vårt femte besøk, ser vi tydeligere og tydeligere at det vi har fått med oss til nå ikke har vært å skumme overflaten en gang. Her er jo så utrolig mye å se og oppleve.

Vi spiste en enkel lunsj på terrassen vår, brød, ost, pølse og juice, og drog så ut på oppdagelsesferd, eller "sferdtur" som Ingrid sa da hun var liten. Første stopp var en aloevera-park. Det har jeg blogget om i Britt-Arnhild´s House in the Woods, så det hopper jeg over her. Da det besøket var over begynte vi å bli temmelig kaffetørste, og kjørte opp i fjellene for å besøke noen av de mange landsbyene som ligger på rekke og rad der.

Vi har gode erfaringer fra tidligere på at de små kafeene som ligger langs veien gjerne er små gourmetperler, og vi ble ikke skuffet denne gang heller. Noen enkle bord på fortauet, noen lokale innbyggere som satt og drakk kaffe, høy musikk innenfra som fløt ut til oss og overdøvde en ung mann som satt ved att av bordene og klimpfret på en gitar, aldeles nydelig cappuccino og ferskt bakverk tatt nesten rett ut av ovnen.

Jeg kunne ikke dy meg, men måtte inn g ta noen bilder. Jeg synes ofte det er litt flaut å spørre om det er greit å fotografere, men nesten alltid blir jeg møtt med brede smil. Så også denne gang.

Det er mye vi har planer om å gjøre denne uka, men du skal ikke se bort fra at vi tar enda en tur opp til Pasteleria og Cafeteria Tiramisu.

Ferie i november

tekst og bilde brittarnhild

Om en liten stund sitter jeg på flyet. Først en "kort" flytur til Amsterdam. Så 12 timer videre til Hong Kong. Før jeg kommer tilbake igjen skal jeg også tilbringe ei uke i India.

Er tilbake i Blåklokkeveien........om ei stund.

 

:::::::::::::::::::::

Hvem vet, kanskje kan det bli et reisebrev eller to underveis.