Blåklokkeveien

En vakkermorgen av de sjeldne

tekst og bilder brittarnhild

Vått hår og midt i frokosten. Egget var oppspist og jeg visste at teen kom til å holde seg varm litt til. Og dermed var avgjørelsen lett å ta. Fram med kamera, på med sko og tykk vinterjakke. Ut og ta bilder.

Den lave morgensolen gir et helt spesielt lys, og hekken til nabo Inger ser ut som kniplinger, eller hardangersøm.

Hvit tråd på hvit bunn. Nål og tråd leker seg fram til et mønster. Unødvendig stoff klippes vekk. Et mønster skapes. Er det ikke slik med livet også. Bakgrunnen ligger der, så syr vi oss fram og skaper mønsteret som er vårt liv. Bakgrunn klippes vekk, av og til i smerte, vi stikker oss noen ganger på nåla, en bitteliten bloddråpe farger stoffet hvitt og må vaskes vekk eller dekkes over. Hullene, det vi frivillig har gitt avkall på, tragedien som har rammet. Alt gir bakgrunn for mønsteret som blir, som er, vårt liv.

 

Hvitt på hvitt.

Blå himmel. Blått lys.

Røde rognebær.

En vakkermorgen av de sjeldne.

Solsikkefrøene

tekst og bilde brittarnhild

Heldigvis fikk vi tatt inn alle plantene som ikke tåler frost allerede for ei uke siden. For øyeblikket ser kjøkkenbenken ut som et drivhus fullt av pelargoniumer, og stua har et snev av "Tage Andersen-look". Utrolig koselig så lenge det varer, men det blir for varmt og tørt inne på oppholdsrommene våre, så etter hvert skal noen av plantene flyttes ned i kjelleren, andre opp på et kaldt soverom på loftet.

I flere av pottene har det begynt å spire. Jeg skjønte ikke først hva det var, men nå når de små plantene såvidt begynner å ta form ser jeg at det er solsikker. Og så er det tydeligvis ekornfamilien i hagen som har gjemt unne frø for å kose seg med utover vinteren.

Stakkars små, nå har jeg tatt fra dem den gleden.. Men til gjengjeld vil de finny nye solsikkefrø på fuglebrettet hele vinteren :-)

Fotojakt i høsthagen

tekst og bilder brittarnhild

Hadde jeg vært maler skulle jeg malt dette bildet. Hadde jeg vært forfatter skulle jeg beskrevet det. Hadde jeg vært fotograf skulle jeg foreviget det. Hadde jeg vært Gud skulle jeg skapt det.

:::::::::::::::: 

Jeg er ingen maler, skjønt jeg leker litt med farger og papir av og til.

Forfatter, vel, jeg har skrevet en bok om fastetiden, jeg er i gang med en roman (som kanskje, kanskje blir ferdig om noen år). Men klarer jeg å beskrive dette bildet slik at du ser det for deg? Kunne vært gøy å prøve.

Fotograf, slett ikke profesjonell, men ja, det er jeg da jammen, og bildet er tatt.

Jeg er absolutt ingen Gud. Men jeg er skapt i Hans bilde.
Større enn det  går ikke an!

 

Et dikt kan diktes av enhver,
men bare Gud kan dikte trær 

 

Fortsatt litt dagslys

tekst og bilder brittarnhild

Dagene er korte nå, det er mye tyngere å stå opp om morgenen, på tross av at jeg er et svært så typisk a-menneske. I forrige uke møtte jeg sola som var i ferd med å stå opp da jeg drog til jobb, denne uka må jeg virkelig somle hvis jeg skal få med meg soloppgangen før jeg sitter inne på det nordvendte kontoret mitt.

Men ettermiddagene er lyse. Enn så lenge.

Etter at middag og oppvask er overstått er det fortsatt tid til å sette seg ned i godstolen med en bok eller et strikketøy, med fuglene på fuglebrettet som selskap. Ulike fugler, eller et ekorn eller to.

Her forleden var det forresten en fremmed gjest i sembrafurua rett utenfor stuevinduet. Den var ikke opptatt av frøene på fuglebrettet, men konglene i den digre furua. Så opptatt var den at den slett ikke enset at jeg tok et bilde. Og godt var det, for jeg trengte bilde for å få identifisert fuglen. Sendte det via facebook til min 82 år gamle mor, som sammen med min snart 80 år gamle far raskt kunne identifisere gjesten - ei nøttekråke (nucifraga caryocatactes)

Fuglene våre er forresten ganske så bortskjemte. Jeg var tom for solsikkefrø for et par uker siden, og spurte mannen min om han kunne handle inn noen poser. Butikken var også tom, men mannen visste råd og kjøpte  poser med Villfuglblanding - luksus. Det måtte da være topp for småfuglene, tenkte han.

Men neida. Fuglene plukker ut solsikkefrøene, og lar resten av godbitene ligge.