Blåklokkeveien

Med bøker inn i det nye året

@brittarnhild

For en god del år siden leste jeg om Ann Morgan og hennes prosjekt å lese ei bok fra alle verdens land i løpet av et år, 2012. En utrolig prestasjon. Hun klarte det, og i tillegg blogget hun om alle bøkene hun leste underveis. Bloggen, A Year of Reading the World, har hun forresten fortsatt med, og hver måned kommer det tips om en ny bok. 

Hun har dessuten skrevet ei bok om det store verdensomspennende leseåret sitt, ei bok jeg selvsagt kjøpte med en gang jeg hørte om den, men aldri fikk lest. Jeg startet forresten opp mitt eget prosjekt, med å se om jeg kan klare å lese ei bok fra hvert av verdens land. Ikke i løpet av et år, slik Ann Morgan gjorde, men i løpet av.......tja, så lang tid det tar :-) 

Jeg var veldig ivrig i starten, blogget litt sånn her og der om hva jeg leste, på norsk her, og på engelsk her.   Kom meg gjennom noen land, og hadde egentlig stor glede av det, men så tok det mer eller mindre slutt. Ikke ble det noe system på bloggingen heller, men jeg fikk da faktisk laget ei leseliste over land og bøker jeg hadde vært gjennom.

I morgen er det første dagen i et helt nytt år. 365 blanke ark som bare ligger der og venter på å bli fargelagt. Uten tvil årets favorittdag for meg. Jeg elsker å planlegge året, lage lister over hva jeg ønsker å gjøre, starte nye dagbøker....... Og på årets liste har jeg notert at jeg vil jobbe meg videre gjennom verdens land, via litteratur.

Jeg har funnet fram Ann Morgans bok Reading The World, Confessions of a Literary Explorer igjen og skal begynne å lese deg "first thing tomorrow", jeg har akkurat bestilt hennes "Book of the Month", A Bed for the Kings Daughter av syriske Shahla Ujayli og jeg har funnet fram fra bokhylla mi, The Lost Musicians av færøyske William Heinesen. Nå er Færøyene strengt tatt ikke et eget land, men underlagt Danmark, men de jobber for egen suverenitet, så på min bokliste skal de få være et eget land :-)

 

::::::::::::::::::::::::

Tør ikke love å blogge om alle bøkene jeg leser, jeg har litt for mange blogger jeg ønsker å følge opp i det nye året. Men om jeg gjør det, blir det på Books on the Menu, og/eller Med bøker på menyen.

 

GODT NYTT LESEÅR

 

 

Gruppereise er jammen lærerikt

@brittarnhild

Vi er på gruppereise for aller første gang. Sikkert mye å si om det.......etter hvert, men enn så lenge er vi ikke i tvil om at de fleste opplevelsene er positive. En ting er alt det spennende fordi turen er lagt opp av lokale arrangører og har både georgisk og norsk guide. Det hadde vi forventet når vi valgte å reise på tur på denne måten. Noe annet, og virkelig en ekstra bonus, er alle de spennende menneskene vi reiser sammen med og blir mer og mer kjent med etter som dagene går. Og som gavmildt øser fra sitt liv og av sin kunnskap.

Ta de to fugleinteresserte for eksempel, som nærmest jublet av fryd da de først så flere alpinkråker, og så en lammegribb......."tenk lammegribb da gitt, det har jeg aldri sett før".......jeg kunne tilføyd "tenk lammegribb da gitt, det har jeg aldri hørt om før!". Jeg jubler litt jeg også, sånn inni meg, over at jeg nå ikke bare har hørt om lammegribb, men til og med har tatt et bilde av en.

Så er det botanikeren og andre planteinteresserte som nærmest for seg selv, og helt uten å briefe med kunnskapen sin, peker ut blomster og trær og gjerne kan både norsk og latinsk navn.

Så vandrer vi rundt i natur og på historiske steder, litt sammen med den ene, så sammen med den andre. Eller vi spiser middag sammen og deler ord like mye som vi spiser. Hverdagshistorier, troshistorier og spennende fortellinger fra reiser.

I dag kunne forresten veiingeniøren slå til (han jeg deler seng med på reisen). Vi har kjørt på veier av svært ulik kvalitet her nede, så da vi kom ut på motorveien vestover i Georgia, en motorvei med "endeholdeplass" Istanbul, utbrøt han "nå kjører vi på betongdekke." Så fikk jeg og de to som satt nærmest oss i bussen et lite foredrag om forskjellen på betongdekke og asfaltdekke. Reiseleder Kurt oppfattet hva vi satt og snakket om, og plutselig visste alle i reisefølget mer om veidekker enn hva de visste på forhånd.

I dag har vi forresten besøkt Stalins fødeby Gori, og Stalin-museet der. Så nå vet jeg veldig mye mer om både Stalin og Russlands og Georgias historie enn hva jeg visste i går.

Jeg vet for eksempel at Stalin var redd for å fly og alltid reiste i denne grønne, skuddsikre jernbanevognen :-)

Og så vet jeg at det er utrolig masse jeg ikke vet men som jeg gjerne vil vite mer om. Flaks da at jeg lastet ned Montefiores biografi om Stalin på kindelen min før jeg drog hjemmefra.

Så nå lar jeg blogg være blogg og reisedagbok være reisedagbok. Resten av kvelden har jeg tenkt å lese.
 

 

Alexander von Humboldt, en ny venn

@brittarnhild

Sommerfugler i magen har gjerne med spenning å gjøre, noe du grugleder deg til. Sommerfugler i magen handler også om forventninger, om fryd, ja, til og med om forelskelse. Noen ganger får jeg sommerfugler i magen på grunn av bøker. Det handler da gjerne om ei bok eller flere bøker som tar meg inn i en virkelighetsverden som jeg ikke ante fantes, som presenterer meg for et eller flere mennesker som jeg med en gang skjønner kommer til å ha betydning for meg.

Det ligger to bøker på skrivebordet mitt akkurat nå som gir meg sommerfugler i magen. Gode, fargerike sommerfugler som sakte beveger vingene sine og får det til å kile dypt inne i meg.

 

Den første boka kjøpte jeg på Tenerife. Da hadde jeg sett på den flere ganger, stått med den i hånda, vurdert, men latt være å kjøpe den fordi den var på tysk. Jeg skal nok klare å stotre meg gjennom ei tysk bok, med god hjelp av ordbok, men det vil ta tid og jeg er usikker på hvor mye utbyttejeg til syvende og sist vil ha av boka. Den andre er på engelsk, et språk jeg leser like flytende som norsk.

Begge bøkene handler om Alexander von Humboldt (1769 - 1859) var en vitenskapsmann og oppdager som har hatt enormt stor betydning for hvordan vi i dag ser på naturen. Darwin var inspirert av Humboldt, Goethe var inspirert av han, Thomas Jefferson, William Wordsworth, Samuel Taylor Coleridge, Henry David Thoreau.......ja, listen er lang.

Alexander von Humboldt var en tysk naturvitenskapsmann og i følge wikipedia grunnleggeren av den fysiske geografi. Andrea Wulf sier sågar i sin biografi om Humboldt  at han oppfant måten vi i dag ser naturen på. Og har gitt biografien navnet The Invention of Nature, The Adventures of Alexandre von Humboldt, The Lost Hero of Science.

Alexander von Humboldt var et totalt ukjent navn for meg der jeg gikk rundt i en souvenirbutikk på Tenerife og lette etter guidebøker. Når jeg reiser er jeg alltid på jakt etter litteratur om eller fra landet jeg besøker, men her var det vanskelig å finne noe annet en glorete fotobøker. Inntil jeg med ett fikk øye på noe; Alfred Gebauers Alexander von Humboldt, Seine Woche auf Teneriffa 1799. Jeg stod lenge med boka i hånda før jeg la den fra meg med begrunnelsen - jeg kan for lite tysk. Men boka dukket påå igjen og igjen, og aldri fant jeg andre tilsvarende bøker. Så noen år seinere kjøpte jeg den. Da hadde jeg flere ganger sjekket internett om den fantes på engelsk, noe den så vidt jeg har klart å finne ut ikke gjør. Men det var nok disse søkene som gjorde at amazon i en av sine reklameeposter sendte meg en lenke til Andrea Wulfs bok.

Så nå sitter jeg her med begge bøkene. Har mest bladd i den tyske men er i full gang med å lese den engelske. Og har altså sommerfugler i magen fordi det er så fantastisk å bli venn med denne utrolig spennende og kunnskapsrike mannen.

Bildene er fra reiser Terje og jeg har hatt på Tenerife. De to øverste viser dragetreet, Drago Millenario, som er over 1000 år gammelt. Så noen bilder fra Teide før jeg avslutter med et fjellvandringsbilde tatt nordvest på øya.

 

 

Londonreisedagboka mi

@brittarnhild

Å skrive reisedagbok er en av mine måter å ta vare på turene mine. I morgen reiser jeg til London, og dermed har jeg funnet fram Londonreisedagboka mi. De andre reisedagbøkene mine er ulike variasjoner av notatbøker, de siste årene sorte moleskin, men Londonreisedagboka mi er helt spesiell, Ja, jeg kan trygt si at det ikke finnes maken i hele verden.

Jeg har nemlig en gammel dansk paperback, Vandringer i London av Ebbe Sadolin. Dessverre aner jeg ikke hvilket år den ble utgitt, men jeg fant den på et antikvariat i 2009 og visste med en gang jeg så den at den var en perfekt reisedagbok. Side opp og side ned med ord og tegninger fra London, og innimellom mye luft og tomrom til mine egne reiseminner. Dermed fikk Vandringer i London en medforfatter, nemlig Britt Arnhild Wigum Lindland

 Første reise som er nedskrevet for hånd innimellom gammel tekst og tegninger er fra februar 2009. Så har jeg vært heldig og har besøkt London stadig vekk siden den gang. Både alene og sammen med en og to døtre.

Jeg skulle egentlig ha pakket nå, men i steden sitter jeg her og leser om tidligere reiser, og drømmer meg til denne byen over alle byer.....jada, jeg vet det er mange av dem, men akkurat i kveld er det ingen tvil, byen over alle byer er London.

London, med sine mange parker, musicals og teaterstykker, konserter og bokhandlere, dobbledeckere, The Tube, Royal Albert Hall og små, intime barer, Portobello Market og Camden, National Gallery, V&A og Tate Modern. Utflukter til Hampstead Heath, Greenwich, Richmond og Kew Gardens, Båtturer på travle Themsen eller mer stille opp forbi Little Venice. Oppdagelsesferd i  British Museum og operamatine på Sarastro i Drury Lane.

Ikke godt å si hva reisen vil bringe med seg denne gang, men forventningene er store......

 

........men nå MÅ jeg altså starte pakkingen.

 

Med hodet fullt av sagafortellinger, Snorre, moderne islandsk litteratur og litt til

@brittarnhild

Med hodet fullt av bilder fra bøker jeg akkurat har lest fra Island, trekker jeg igjen glidelåsen på kofferten, putter Karitas av Kristin Marja Baldursdottir ned i veska før jeg henger både den og fotobagen over skulderen, smetter på meg skjerf, sko og ytterjakke, kobler på innbruddsalarmen, låser døra og setter meg inn i bilen med kurs for flyplassen.

Neste stopp Sagaøya.

Med familie på Island blir det også mange gode anledninger til å reise dit. denne gang er det konfirmasjon som trekker oss. Omtrent hele storfamilien. Og når de andre reiser hjem til gamlelandet mandag morgen skal Terje og jeg være igjen for å ha ferie ei hel uke. Kjøre rundt hele øya med lånt bil. En lenge drømt drøm er i ferd med å gå i oppfyllelse.

De siste ukene har det vært et salig kaos på arbeidsrommet mitt med et digert islandskart utbrettet midt på gulvet, guidebøker, islandslitteratur, brosjyrer, reisedagbøker, Lonely Planet Iceland og en varm maillinje mellom "the blue room" og mailmottakere på øya langt der borte i vest.

Men nå er alt endelig klappet og klart, har til og med husket å sjekke de 5 p-er: pass, penger, pilletter, piller og potoapparat.......

Makan til farting hit og dit......

tekst og bilde brittarnhild

Makan til farting hit og dit.

Ikke før er jeg kommet hjem fra Island sent på kvelden, så er det opp tidlig neste morgen for å fly til Oslo. Konsultasjon om kirkeasyl i Krypten i Oslo Domkirke, arrangert av Mellomkirkelig Råd og Oslo Kirkelige Fellesråd. Forøvrig megen interessant om en et vanskalig tema. Her sitter vi på den grønne gren, og er så redd, så redd fpr å dele våre goder med resten av verden.

Og så har jeg kommet hjem fra Oslo, og i morgen er det Steinkjer som står for tur.
 Dagstur igjen. Medarbeidersamtale.

Makan til farting hit og dit!

 

Og du verden som jeg liker det.

Og du verden så mye jeg får lest på disse flyturene mine.

Bøker i sekken, "books in the backpack"

tekst og bilder brittarnhild

Bøker eller ikke bøker. Å nei, ingen reise uten bøker for mitt vedkommende. Og Synnøve (som kommenterte om dette i går), jeg tar heller klær ut av kofferten om den blir for full, enn bøker :-)

Men så er det slett ikke hvilke som helst bøker som får være med på tur da.

Til nye, og ofte også "gamle" steder, er det gjerne med noen guidebøker, Lonely Planet, EyeWitness Guide og sånn. Men det viktigste er bøker med tilknytning til stedet. Romaner, reiselitteratur, biografier, poesi, skuespill osv.

 

Charles Dickens i London.
Victor Hugo i Paris.
Vikram Seth i India.
Salley Vickers´Miss Garnet´s Angel i Venezia.
The Cellist of Sarajevo i....ja, nettopp Sarajevo.
Federico Garcia Lorca i Spania
osv
osv
osv 

Listen er lang og lengere enn lang.

Til Reykjavik denne gangen var det til syvende og sist ingen tvil.
Først to utgaver av Macbeth samt to utgaver av noter og kommentarer til Macbeth. 
Nevøen min, snart 11 år gamle Àgùst, har en rolle i nettopp dette Shakespearestykket på Nasjonalteateret her i Reykjavik. Jeg skjønner ikke mye islandsk, så her pugges stykket opp og ned og i mente før forestilling i morgen kveld.

Da jeg kom nå i ettermiddag kom forresten Àgùst raskt bort til meg med manuset sitt og viste meg rollen sin.

Så har jeg tatt med meg Mette Karlsviks Bli Björk.
Jeg hørte Mette fortelle om denne boken på Vårsøgfestivalen i Surnadal i pinsa i fjor, og har helt siden da hatt lyst til å lese den.
Det var forresten svigerinnen min, mamman til Àgùst, som la musikk til Mette Karlsviks fortelling.

 

Lenge drømte jeg om å skrive en reisebok fra reisene mine, og den skulle hete noe med "with books in the backpack". Jeg har allerede skrevet mange små travel tales, så hvem vet, kanskje blir boka en realitet en gang.

Enn så lenge fortsetter jeg å pakke med meg bøker,
til koffert og håndbagasjesekk,
og i håndveske ligger det en Kindle.....sånn for sikkerhets skyld. 

 

::::::::::::::::::

Bildene er fra en liten restaurant i Sarajevo, sommeren 2010