Blåklokkeveien

Sjette smerte. Jesus tas ned av korset

@brittarnhild

Det var også noen kvinner der som stod på avstand og så på. Blant dem var Maria Magdalene, Salome og Maria, mor til Jacob den yngre og Joses. De hadde fulgt Jesus og tjent ham da han var i Galilea. Det sto også mange andre kvinner der som var kommet opp til Jerusalem sammen med ham.
Mark 15, 40-41

Maria sitter med den døde Jesus i fanget, hennes morshjerte er nær ved å briste.

 

:::::::::::::::

I 2007 gav jeg ut boken "40 dager - fra karneval til oppstandelse" via IKO-forlaget
I løpet av fastetiden i år blogger jeg fra boka, fortellinger fra da jeg jobbet med den, og om hvordan jeg, og andre, bruker materialet.

  

Kirkens Nødhjelp har latt seg inspirere av regnbuekalenderen i boka, og utviklet det videre til bruk i fastetiden. Mer om dette finner du her.

  

Fastetiden handler om bønn, faste og almisser.
Midt på spisebordet vårt ligger en hjemmelaget fastebøsse. Pengene vi samler inn der går til HimalPartner.

Femte smerte. Korsfestelsen

@brittarnhild

Ved Jesu kors stod hans mor, morens søster Maria som var gift med Klopas, og Maria Magdalena. Da Jesus så sin mor og ved siden av henne disippelen han elsket, sa han til sin mor: "Kvinne, dette er din sønn." Deretter sa han til disippelen: "Dette er din mor." Fra da av tok disippelen henne hjem til seg.
Joh 19, 25-27

 

Fornedrelsen er total. De har hengt Jesus på korset, og Maria, hans mor, kan bare stå der og se på. Det er ingenting hun kan gjøre. Johannes, han som Jesus har kjær, er der også. Jesus bøyer seg mot Maria og sier til henne: Kvinne, dette er din sønn. Og til disippelen sier han: Dette er din mor. Det er ikke noe håp lenger for Maria, Jesus skal dø fra henne. Skal da lidelsen aldri ta slutt? HVorfor skal alle disse sverdene gjennombore hennes hjerte?

::::::::::::::::::::::::

Situasjonen for syriske flyktninger er mer fortvilt enn noen gang. En mor som befinner seg i en flyktningeleir i nabolandet Libanon er desperat og ser ingen annen utvei enn å sette fyr på seg selv for å få verdenssamfunnets oppmerksomhet. For å få min oppmerksomhet. Hvor lenge kan jeg lukke øynene, ørene, hjertet?

I neste uke er det tid for Kirkens Nødhjelps fasteaksjon, ja, her i vår menighet, Kolstad, går den av stabelen allerede på søndag. Jeg utfordrer oss alle, meg selv iberegnet, til å gi, GI SÅ DET MONNER!

 

::::::::::::::::

 

I 2007 gav jeg ut boken "40 dager - fra karneval til oppstandelse" via IKO-forlaget
I løpet av fastetiden i år blogger jeg fra boka, fortellinger fra da jeg jobbet med den, og om hvordan jeg, og andre, bruker materialet.

  

Kirkens Nødhjelp har latt seg inspirere av regnbuekalenderen i boka, og utviklet det videre til bruk i fastetiden. Mer om dette finner du her.

  

Fastetiden handler om bønn, faste og almisser.
Midt på spisebordet vårt ligger en hjemmelaget fastebøsse. Pengene vi samler inn der går til HimalPartner.

Uke 5 - blått

@brittarnhild

Blå er himmelens farge, og den er jumfru Marias farge - Maria er himmeldronningen kledd i himmelblått. Før de syntetiske fargene kom på markedet, var blå en svært vanskelig farge å framstille.

Mange har lurt på hvorfor blå ikke er en liturgisk farge på Maria budskapsdag. En forklaring kan være at blå er forbeholdt Maria og ikke dem som tjener henne.

 

Anna er ei lita jente som bor på ei lita øy utenfor norskekysten et sted. Anna har ingen lett barndom, men farger og blomster hjelper henne gjennom de ofte dystre, grå hverdagene. Anna har et hemmeligsted, og en dag hun er der hører hun gjøken:

 

I det fjerne hører Anna gjøken. Ko-ko, ko-ko, ko-ko. Hun lukker øynene og et lite smil finner veien til den smale munnen hennes. Dette er første gang hun har hørt gjøken i år, nå kan hun ønske seg noe. Mamma sier at hun må sitte under treet gjøken sitter i for at ønsket skal gå i oppfyllelse, men onkel Gunnar har sagt at det slett ikke er nødvendig. Å høre vårgjøken for første gang er nok.  

 

Anna vet godt hva hun ønsker seg. Blå blomster. Alltid blå blomster. Mamma har lært henne at det trengs urin for å få fram blåfarge. Noe så rart, urin, tiss altså. I flere uker nå har hun tisset på hvitveisstedet sitt, men hun kan ikke se at det har hjulpet. Jo forresten, noen av hvitveisene har et snev av rødlilla på de hvite bladene sine. Mon tro om de blir blåere om hun tisser enda mer. Men nei, det virker ikke sånn, og nå er hvitveissesongen dessuten snart over. Så kanskje gjøken kan hjelpe henne med det tissingen ikke kan. Men nei forresten, det er vel ikke gjøken som sørger for at blåklokker, forglemmegei og veronika vokser her på øya. Det er jo Gud det. Det har hun lært på søndagsskolen, og også i kristendomstimene til frøken Kristiansen. Gud har skapt både blomster og trær, fugler og dyr, og menneskene også. Alle menneskene i hele verden. Men så kan jo gjøken hjelpe henne med flere blå blomster. Flere blåklokkesteder på øya, flere hemmeligsteder hvor de blå klokkene kan spille for henne. Kanskje den til og med kan la det vokse blåklokker her inne i Skogen. Eller, må hun dele Skogen med onkel Gunnar da? Blåklokkestedene, hemmeligstedene er jo noe de to har sammen. Bare de to. Nei, onkel Gunnar trenger da slett ikke vite alt, noe kan være bare Annas hemmeligsted.

 

 

Blå har alltid vært yndlingsfargen min. En gang jeg var ute og gikk på måfå i Venezia fikk jeg plutselig se ei bok i et butikkvindu. Boka het Blu, la storia di un colore. Da jeg kom hjem sjekket jeg amazon, og jada, boka fantes på engelsk også den - Blue. The History of a Color. I den blå uken lærer jeg mer om blåfargen.

 

::::::::::::::::

 

I 2007 gav jeg ut boken "40 dager - fra karneval til oppstandelse" via IKO-forlaget
I løpet av fastetiden i år blogger jeg fra boka, fortellinger fra da jeg jobbet med den, og om hvordan jeg, og andre, bruker materialet.

  

Kirkens Nødhjelp har latt seg inspirere av regnbuekalenderen i boka, og utviklet det videre til bruk i fastetiden. Mer om dette finner du her.

  

Fastetiden handler om bønn, faste og almisser.
Midt på spisebordet vårt ligger en hjemmelaget fastebøsse. Pengene vi samler inn der går til HimalPartner.

Fjerde smerte. Jesu møte med sin mor

@brittarnhild

En stor folkemengde fulgte med, blant dem mange kvinner som jamret og gråt over ham. Men Jesus snudde seg mot dem å sa: "Jerusalems døtre! Gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og barna deres. For det kommer dager da folk skal si: `Lykkelige er de barnløse, de morsliv som ikke fødte, og de bryst som ikke ga die.´Da skal de si til fjellene: `Fall over oss!´og til haugene: `Skjul oss!´For gjør de slik med det grønne treet, hvordan skal det da gå med det tørre?"
Luk 23, 27-31

Jesus er hånet og spottet, har fått en tornekrone på hodet og bærer korset på vei mot Golgata. Den fortvilte og livredde Maria kommer løpende; hvorfor hender dette med hennes sønn, hennes førstefødte, det lille barnet hun har født og ammet, sett vokse opp til en livsglad gutt, en ung mann, en voksen som gradvis har glidd fra henne. Hvem er denne gutten, denne ungdommen, denne mannen? Det er jo hennes elskede Jesus. Hvorfor har de fornedret ham slik? Hvordan kan hun, som er hans mor, lindre hans smerte? Et nytt sverd borer seg inn i Marias hjerte.

::::::::::::::::

 

I 2007 gav jeg ut boken "40 dager - fra karneval til oppstandelse" via IKO-forlaget
I løpet av fastetiden i år blogger jeg fra boka, fortellinger fra da jeg jobbet med den, og om hvordan jeg, og andre, bruker materialet.

  

Kirkens Nødhjelp har latt seg inspirere av regnbuekalenderen i boka, og utviklet det videre til bruk i fastetiden. Mer om dette finner du her.

  

Fastetiden handler om bønn, faste og almisser.
Midt på spisebordet vårt ligger en hjemmelaget fastebøsse. Pengene vi samler inn der går til HimalPartner.

Uke 4 - grønt

@brittarnhild

Det fjerde lyset i regnbuekalenderen min er på plass, men jeg har likevel strevd litt med å finne grønnfargen. Har jo skrevet om den i 40 dager - fra karneval til oppstandelse, men når jeg nå leser det gir det ikke gjenklang liksom. Så spiste jeg lunsj med domprost Ragnhild Jepsen i dag, og hun kunne vise meg en kristuskrans hun nettopp hadde fått fra Pilgrimssenteret i Vadstena. Den hadde fått en grønn perle.  

Frälsarkransen har fått en grön pärla!

Den gröna pärlan har diakonins färg, som också är livets, växandets och hoppets färg.
När vi ger kärlek och tar ansvar, blir det till liv för våra medmänniskor men även till hela skapelsen.
Ex. på gröna pärlor kan vara:
Liv - Jordens resurser räcker till våra behov men inte till våra begär. (Gandhi)
Växt - När vi samlas har vi alla något att bidra med. (1Kor 14: 26)
Hopp - skapas genom:
* Att vara älskad
* Att få behövas

Hur vill du formulera dina gröna pärlor som du kan leva efter var dag?
 
Frälsarkransen är en Fairtrade produkt. Pärlorna är av glas och tillverkas i Indien.   Frälsarkransen med den gröna pärlan säljs på Pilgrimscentrum under 2014 med tillstånd från M. Lönnebo & Verbum förlag.
En del av det du betalar för gröna pärlan/frälsarkransen kommer att användas till diakoni- och miljöprojekt.

Bildet er fra Pilgrimscentrum Vadstenas hjemmeside

 

Jeg åpner fasteboken min enda en gang, og leser Gudrun Lid Sæthers dikt om fjellbjørka

 

:::::::::::::::

Her er linken til Pilgrimcentrum Vadstenas hjemmeside

::::::::::::::::

 

I 2007 gav jeg ut boken "40 dager - fra karneval til oppstandelse" via IKO-forlaget
I løpet av fastetiden i år blogger jeg fra boka, fortellinger fra da jeg jobbet med den, og om hvordan jeg, og andre, bruker materialet.

  

Kirkens Nødhjelp har latt seg inspirere av regnbuekalenderen i boka, og utviklet det videre til bruk i fastetiden. Mer om dette finner du her.

  

Fastetiden handler om bønn, faste og almisser.
Midt på spisebordet vårt ligger en hjemmelaget fastebøsse. Pengene vi samler inn der går til HimalPartner.

 

 

Marimesse

@brittarnhild

I Norge ble dagen gjerne kalt vårfrumess, og navnet har nok blitt misforstått til å ha noe med våren å gjøre. Det heter for eksempel: "Så lenge bekken surrar før Marimesse, så lenge skal den teia etter."

Primstavmerket for Marimesse er en lilje eller en krone. Maria har gjennom århundrene vært et mye brukt motiv i kirkekunsten. Hun blir ofte malt ikledd en blå kappe over en rød kjortel, og med på bildene er ofte hvite liljer, Marialiljer.

Bildene som illustrerer dagens blogg er fra Chora-kirken i Istanbul. En serie mosaikker der er viet Anna, Marias mor. Jeg besøkte Chorakirken i august 2013 og ble så fasinert av mosaikkene og fortellingen at jeg dro rett hjem og startet å skrive Mariaevangeliet. Historien nedenfor er derfra.

 

Hun hadde ligget som vanlig og ventet på at søvnen skulle komme. Det var stjerneklart og hun prøvde å telle hvor mange stjerner hun kunne se gjennom gluggen i veggen. Maria lå gjerne slik om kveldene nå, telte stjerner og ventet på en søvn som ikke kom. Stjernetyderen i landsbyen hadde sagt at en ekstra stor, lysende stjerne var på vei, men ingen hadde enda sett den.  Så må hun ha sovnet likevel, for med ett var det lyst i rommet og en mann, eller var det en kvinne, i skinnende hvite klær stod i fotenden av sengen hennes. Maria kjente hjertet slå hardt og fort, men hun var ikke egentlig redd. Skikkelsen utstrålte en enorm kraft, men også en trygghet som gjorde at redsel var umulig. Mannen, ja, Maria var ganske sikker på at det må ha vært en mann, så på Maria. Lenge. Maria klarte ikke å slå øynene ned, eller å lukke dem, men stirret som forhekset tilbake. Så snakket mannen. Eller, var det det han gjorde? Maria så aldri at han beveget munnen, men dypt inn i hjerte hørte hun ordene. 

Frykt ikke Maria!
For du har funnet nåde hos Gud.
Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn,
og du skal gi han navnet Jesus.
Han skal være stor
og kalles Den Høyestes Sønn,
og Herren skal gi ham
hans far Davids trone.
Han skal være konge
over Jacobs hus til evig tid,
det skal ikke være ende
på hans kongedømme. 

Lenge, lenge lå Maria naglet fast til mannens øyne. Hun klarte ikke å si noe, men mannen må ha hørt spørsmålet hennes likevel. Hvordan skal dette kunne skje når jeg ikke har vært sammen med noen mann?

Nye ord, dype ord som fikk Marias hjerte til å skjelve, kom tilbake til henne.

 Den hellige ånd
skal komme over deg,
og Den høyestes kraft 
skal overskygge deg.
Derfor skal barnet som blir født
være hellig og kalles Guds Sønn.
og hør: Din slektning Elisabeth venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Hun som de sa ikke kunne få barn er allerede i sjette måned. For ingen ting er umulig for Gud.

 Det gikk rundt i hodet til Maria. Lyset i rommet ble svakere og svakere og hun kjente søvnen komme krypende. Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt, mumlet hun. Så må hun ha sovnet. En dyp, drømmeløs søvn. Og neste morgen var hun nesten umulig å vekke. Mamma måtte til slutt dra henne opp av sengen, og Maria hadde sittet på sengekanten som i ørske mens minner fra natten kom tilbake. Minner fra natten. Hadde det skjedd, eller var det bare en drøm? Nei, det kunne ikke ha vært en drøm. Hun kjente en sitring langt nede i magen, og på lakenet var det antydning til blod enda det ikke var tiden hennes for å blø. 

 

::::::::::::::::

 

I 2007 gav jeg ut boken "40 dager - fra karneval til oppstandelse" via IKO-forlaget
I løpet av fastetiden i år blogger jeg fra boka, fortellinger fra da jeg jobbet med den, og om hvordan jeg, og andre, bruker materialet.

  

Kirkens Nødhjelp har latt seg inspirere av regnbuekalenderen i boka, og utviklet det videre til bruk i fastetiden. Mer om dette finner du her.

  

Fastetiden handler om bønn, faste og almisser.
Midt på spisebordet vårt ligger en hjemmelaget fastebøsse. Pengene vi samler inn der går til HimalPartner.

  

Vera Molland og Per Lønning

@brittarnhild

Hyttehelg, og jeg har med meg både Vera Mollands Helg og høytid i hjemmet fra 1972, og Per Lønnings Vandring gjennom fasten fra 1964. Vera Molland skriver om fastetidens fiolette farge:

Når man har vennet seg til å forbinde fastetiden med den fiolette farge, vil man også oppdage at det er denne farge som  på en egen måte dominerer i naturen i de siste vårukene. Bjerk og andre løvtrær står med et fiolett skjær på grunn av sine ennå ikke bristeferdige knopper. De står og venter på underet som skal skje.

 

::::::::::::::::

I 2007 gav jeg ut boken "40 dager - fra karneval til oppstandelse" via IKO-forlaget
I løpet av fastetiden i år blogger jeg fra boka, fortellinger fra da jeg jobbet med den, og om hvordan jeg, og andre, bruker materialet.

 

Kirkens Nødhjelp har latt seg inspirere av regnbuekalenderen i boka, og utviklet det videre til bruk i fastetiden. Mer om dette finner du her.

 

Fastetiden handler om bønn, faste og almisser.
Midt på spisebordet vårt ligger en hjemmelaget fastebøsse. Pengene vi samler inn der går til HimalPartner.

Tredje smerte. Jesus som tolvåring i tempelet

@brittarnhild

Hvert år pleide Jesu foreldre å dra til Jerusalem for å feire påske. Da han var blitt 12 år, dro de som vanlig opp til høytiden. Men da høytidsdagen var over og de skulle hjem, ble gutten Jesus igjen i Jerusalem uten at foredrene visste det. De trodde han var med i reisefølget, og gikk en dagsreise før de begynte å lete etter ham blant slektninger og venner. Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham der. Først etter tre dager fant de ham i tempelet. Der satt han blant lærerne, lyttet til dem og stilte spørsmål. Alle som hørte ham, undret seg over hvor forstandig han var, og hvor godt han svarte. Da foreldrene så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa: "Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært så redde." Men han svarte: "Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?" Men de forsto ikke hva han mente med det han sa til dem.

 

Kunstneren i Castelpetroso har formet den 12-årige Jesus sittende på en høy stol, nesten som en trone. Maria og Josef har nettopp funnet ham etter å ha lett i folkemengden og trengselen i tre dager. Josef ser på Maria med undring og litt redsel i blikket. Maria har øynene stivt festet på Jesus: "Hva er det med mitt barn, min sønn? Skal jeg allerede miste han? (v.51- Men hans mor tok vare på alt dette i sitt hjerte.)

 

::::::::::::::::

I 2007 gav jeg ut boken "40 dager - fra karneval til oppstandelse" via IKO-forlaget
I løpet av fastetiden i år blogger jeg fra boka, fortellinger fra da jeg jobbet med den, og om hvordan jeg, og andre, bruker materialet.

 

Kirkens Nødhjelp har latt seg inspirere av regnbuekalenderen i boka, og utviklet det videre til bruk i fastetiden. Mer om dette finner du her.

 

Fastetiden handler om bønn, faste og almisser.
Midt på spisebordet vårt ligger en hjemmelaget fastebøsse. Pengene vi samler inn der går til HimalPartner.

 

Vårjevndøgn, og å dele smil

@brittarnhild

Det går mot påske, det går mot vår og lysere tider. Nå er dag og natt like lange, og det passer å synge Z. Topelius´Solskinnsvise.

Sov, du vesle spire ung,
ennå er det vinter,
ennå sover bjørk og lyng,
roser, hyasinter.
Ennå er det langt til vår,
langt til rogn i blomstring står.
Sov, du velse spire,
ennå er det vinter.

Himlens sol ser ned på deg,
solskinnskyss den sender.
Snart blir grønt langs sti og vei,
småblomst varmen kjenner.
Enn en liten solskinnsbønn:
Vesle spire bli snart grønn!
Himlens sol ser ned på deg,
solskinnskyss den sender.

Samtidig som fastetiden vider oss veien mot påske og oppstandelse, viser den også vei mot nytt liv i naturen. Vinteren er på hell, dagene blir lysere og varmere, snøen smelter og naturen våkner til liv. Det er tiden for å komme seg ut i naturen, for å oppdage livstegnene med alle våre sanser. Kanskje har den første hestehoven kommet opp. Har vårbekken begynt å risle? Drypper det fra istapper? Gåsunger eller kattelabber spretter fram, så myke og gode å ta på, flotte i en vase på kjøkkenbordet. Og om vi nå tar inn noen grener fra solbærbuskene, springer de kanskje ut til påske, og en frisk duft av vår brer seg i huset.

Å så karsefrø på bomull er en vanlig tradisjon knyttet til påske. Sår vi masse er vi sikret frisk, grønn pynt på hvitostskiven, og vi har grønt gress til å dekorere påskegraven med når den stille uke kommer.

Smak og kjenn at Herren er god.
           Salme 34, 9

Vi har lært at vårjevndøgn kommer 21./22.mars, men i dagens adressa.no leser jeg at i år, og en god del år framover kommer vårjevndøgn den 20.mars. Helt sikkert en vitenskapelig grunn til dette, at det noen år nå skjer på en annen dato mener jeg. Men det er helt greit det. Det er i alle fall ingen tvil om at dagene blir lengere. Og etter det store, tunge snøfallet som har kommet over Midt-Norge de siste dagene, er det mildvær ute. Snøen synker sammen, den smelter sakte men sikkert, jeg måtte stadig samle håndfuller med snø og lage snøballer da jeg var ute og gikk i dag, og nå har jeg rett og slett lyst til å gå ut å lage snømann!

Og med de lysere dagene har jeg gitt meg selv en oppgave, ei hjemmelekse - jeg vil samle på smil. Minst ett hver dag, i tillegg til de jeg vanligvis bruker å få. Og for å klare det må jeg selv gi av mine smil, og aller helst overraske med dem. Mitt første smil fikk jeg av han som sitter nede i Midtbyen og spiller så vakkert på trekkspillet sitt. Jeg nyter musikken og gir alltid noen mynter når jeg passerer. I dag gikk jeg forbi sammen med min mor, jeg stoppet og leita fram lommeboka og la som vanlig noen mynter i isboksen på fortauet ved siden av spillemannen. Og jeg fikk som vanlig spillemannens vakre smil til takk. "Det så ut som om han kjente deg igjen" sa mor da vi gikk videre. Klart han gjorde. Vi deler jo smil.

::::::::::::::::

I 2007 gav jeg ut boken "40 dager - fra karneval til oppstandelse" via IKO-forlaget
I løpet av fastetiden i år blogger jeg fra boka, fortellinger fra da jeg jobbet med den, og om hvordan jeg, og andre, bruker materialet.

 

Kirkens Nødhjelp har latt seg inspirere av regnbuekalenderen i boka, og utviklet det videre til bruk i fastetiden. Mer om dette finner du her.

 

Fastetiden handler om bønn, faste og almisser.
Midt på spisebordet vårt ligger en hjemmelaget fastebøsse. Pengene vi samler inn der går til HimalPartner.

Uke 3 - gul

@brittarnhild

I dyrelivet betyr gult fare. "Kom ikke nær meg," sier bien, "ellers stikker jeg deg." I Asia er gult en farge som symboliserer makt. I Kina var keiserne de eneste som kunne ha solskinnsfargene drakter. Men gult kan også være et tegn på kraft som svinner, tenk bare på de gule bladene om høsten.

Da sa Gud: "Det bli lys!" Og det ble lys. Gud så at lyset var godt, og han skilte lyset fra mørket. Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld og det ble morgen, første dag. 
1.Mos 1, 3-5

"Det finnes malere som forandrer sola til en gul flekk, men det er andre som takket være deres kunst og deres intellekt, forandrer en gul flekk til sola."
Pablo Picasso

Solsikker er spennende frø å så. De gir flotte planter til sommeren, og når de har blomstret ferdig, kan du ta vare på frøhodene og bruke dem som fuglemat til vinteren.

Det var en helt spesiell følelse å stå med det aller første eksemplaret av 40 dager - fra karneval til oppstandelse i hendene. Og der og da bestemte jeg meg - jeg vil skrive flere bøker. Nå har ikke det skjedd enda, selv om flere ting er underveis, på en måte....... men året etter at fasteboka kom skrev jeg 24 adventsfortellinger som jeg håpet kunne bli en adventsbok/adventskalender for barn. IKOforlaget takket nei "dette passer ikke målgruppen", og jeg prøvde meg ikke på andre forlag. Kirkerådet sa imidlertid ja til å kjøpe fortellingene for at jeg kunne legge dem ut som en adventsblogg for barn knyttet til trosopplæringsprosjektet Lys Våken. Dette ble gjort ett år, men så ble det hele bare glemt. Kirkerådet hadde rettighetene på materialet, men ingen planer om å bruke det videre, men heldigvis ga de meg derfor rettighetene tilbake, til fritt bruk. Så jeg sitter altså her med 24 små fortellinger, av ulik kvalitet, det innrømmer jeg gjerne, og lurer på om jeg kanskje skal ta dem frem igjen, finpusse, forkaste noen, skrive noen nye......og kanskje lage en bok.

Fortellingen til 7.desember passer godt til gul uke, så mens jeg tenker videre på hva jeg skal gjøre med alle disse fortellingene kan jeg jo dele denne med leserne av denne bloggen.

Hellige Frans frø

"Hellige Frans-frø?" Lars Erik kikket enda en gang på handlelista som bestefar hadde skrevet. "Hva i alle dager mente han nå med det da?" Bestefar hadde falt stygt på isen og satt hjemme med foten i gips, og Lars Erik hadde lovet å komme innom etter skolen for å gå i butikken for ham. Han angret nå på at han hadde sagt ja da bestefar ringte i går kveld. De hadde akkurat fått ny ballbinge på skolen, og de andre guttene løp over dit så fort det ringte etter siste time. De hadde spurt om Lars Erik ville være med, og han hadde vært fristet til å late som om han hadde glemt hele løftet sitt, men så kom han på at bestefar satt der alene uten å komme seg ut av huset.

Hvis han løp fort kunne han kanskje likevel rekke å være med på fotballspillingen. Han stormet inn til bestefar og fikk med seg handleliste og penger. Bestefar hadde prøvd å rope noe til ham da han løp ut igjen, men Lars Erik hadde det altfor travelt. Og nå stod han her da og ante ikke hva hellige Frans-frø betydde. Det var sikkert det bestefar ville forklare da han ropte etter Lars Erik.

Lars Erik fylte handlekurven med brød, melk, en boks leverpostei, en agurk, fiskekaker, men tankene hans vandret. Hva kunne bestefar ha ment! Jaja, nå måtte han vel gå til butikken enda en gang, og dermed ble det i alle fall ikke noe fotballspilling i dag. Han visste at 7.klassingene hadde planlagt å spille fotball i ettermiddag, og de ville nok ikke slippe til 5.klassingene sammen med seg.

Bestefar skrudde av radioen da Lars Erik kom tilbake med varene. Lars Erik satte melka og fiskekakene inn i kjøleskapet, fylte to glass med saft og satte seg ned sammen med bestefar. Nå ville han ha en forklaring.

Bestefar smilte: "Hadde du hatt litt bedre tid i sted skulle jeg forklart deg hva hellige Frans-frø er, men du løp så fort og hørte ikke når jeg ropte på deg.

Bestefar kunne fortelle at det var bestemor som hadde funnet på navnet hellige Frans-frø. Det var rett og slett solsikkefrø som småfuglene skulle få. Utenfor vinduet sitt hadde han et fuglebrett, og nå når han satt her hele dagen med foten i gips, var det så koselig å se på fuglene som besøkte fuglebrettet. Bestemor brukte å kalle småfuglene for hellige Frans-fugler, oppkalt etter Frans av Assisi som var så glad i fugler og dyr.

 

...............og så følger det med en faktaboks hvor jeg forteller om Frans.............

 

::::::::::::::::

I 2007 gav jeg ut boken "40 dager - fra karneval til oppstandelse" via IKO-forlaget
I løpet av fastetiden i år blogger jeg fra boka, fortellinger fra da jeg jobbet med den, og om hvordan jeg, og andre, bruker materialet.

 

Kirkens Nødhjelp har latt seg inspirere av regnbuekalenderen i boka, og utviklet det videre til bruk i fastetiden. Mer om dette finner du her.

 

Fastetiden handler om bønn, faste og almisser.
Midt på spisebordet vårt ligger en hjemmelaget fastebøsse. Pengene vi samler inn der går til HimalPartner.