@brittarnhild
Velkommen til utgave 7 av Blåklokkeveien, et blogge magasin. Denne gang er "samlemani" et gjennomgående tema. Jeg har hele livet vært en samler, og har de merkeligste samlinger. Noen av dem skal du få bli kjent med i denne utgaven, og kanskje har du en samling du vil fortelle litt om? Gi et lite pip da vel, enten som en kommentar under her, eller send meg en melding.
Kos deg med tekst og bilder.
Oldemors bok
Mormor og de to andre på bildet under, sitter med hvert sitt håndarbeid i fange. Hun til høyre strikker. Mormors søster sitter i midten og mormor sitter til venstre. Hvilken type håndarbeid de holder i, er ikke lett å se. Mon tro om det er hekling og nupereller?
:::::::::::::::::::::::::::::::::
Det finnes på en måte ikke grenser for hva det går an å samle på. Da ungene var små tilbragte vi et år noen uker i USA. Jeg hadde massevis av brevvenner på den tiden, ja, du kan nok si at jeg den gang samlet på brevvenner, haha. Blant annet skrev jeg med ei dame som bodde i byen Britt i Iowa (hun fant med pga navnet), og på vår rundtur i Midtvesten var vi invitert til å komme på besøk. Carol var en quilter og tok meg med til en quiltebutikk jeg i flere år hadde drømt om å besøke. Mannen hennes, Dan, samler på John Deere traktorer. Fra de aller minste matchbox-traktorene, til de aller største "monstrene" som har tildels brukte i gårdsarbeidet, tildels bare hadde på utstilling. Torgeir og Øystein var 15 og 13 år den sommeren, og du verden så stas det var med alle de knallgrønne traktorene. Og jammen fikk de prøve å kjøre en også.
En annen gang besøkte jeg ei dame som samlet på julegavepapir. Av både brukt og ubrukt papir klippet hun ut et stykke på størrelse A4, puttet det i ei plastmappe og satte det i en perm. Som lita jente samlet jeg på små lodotter av ull som jeg plukket av klær, særlig ullgensere. Åh, som jeg koste meg med fargene og det å kjenne den mye ulla mellom fingrene.
Jeg samler mindre nå enn hva jeg gjorde før, det kommer jo etter hvert til et punkt hvor det rett og slett ikke er plass til mer. Noen samlinger har jeg kvittet meg med, alle de dusinvis av små griser for eksempel, noen er godt gjemt langt inne i et skap, snurrebasser, mens andre får stå synlige hele året, julekrybber (som jeg skal skrive opp litt lenger nede i dagens magasin)!
:::::::::::::::::::::::::::::::
Brevpapir
Ser du teksten på bildet over? Ja, Øystein hadde rett, jeg samler/samlet på brevpapir. Aller helst fra hotell jeg selv besøkte, men tok også gjerne imot fra familie og venner. Det er lenge siden samlingen min har økt nå, jeg vet ikke engang om hotellene har eget brevpapir lenger, og vi bor sjelden på hotell med mange nok stjerner til at det er noen vits i å spørre. En av sønnene våre, Øystein, sendte meg dette brevet fra en jobbreise han en gan g var på i Østen, og han holdt ord, da han kom hjem hadde han samlet brevpapir fra alle hotellene han hadde besøkt underveis.
Her er et blogginnlegg jeg skrev for noen år siden:
I mange år har jeg samlet på brevpapir som jeg finner på hotellrommene jeg bor på. Jeg/vi bor sjelden på hotell med mer enn tre stjerner, og på disse begynner det å bli vanskelig å finne brevpapir. Kan hende er det sånn på de hotellene som har flere stjerner også. Det handler sikkert om at folk ikke skriver brev lenger, nå går jo alt på epost, facebook, twitter, instagram, snap og en hel masse andre digitale portaler. Men i forrige uke fant jeg jammen både ark og konvolutter med hotellets logo i skrivebordskuffen på Arte Hotel i St. Moritz. Vi overnattet der ei natt i forbindelse med at vi tok Bernina Express fra Tirano i Italia, opp til St. Moritz og tilbake igjen.
Nå er brevpapiret merket og lagt i plastmappe,
og puttet i posen hvor jeg har samlingen min. Denne posen hadde Øystein med hjem fra India en gang han var der i forbindelse med jobben. Han samlet brevpapir til meg underveis på reisen sin, og oppbevarte dem i denne veska som han fikk på et av hotellene.
Mens jeg var en aktiv brevskriver samlet jeg selvsagt på brevpapir jeg kunne bruke når jeg skrev. Kanskje er det tid for å skrive noen brev igjen, det er jo nesten for galt at alt det vakre brevpapiret bare ligger der.......
:::::::::::::::::::::::
Julekrybber
Den kanskje viktigste, og i alle fall mest spennende samlingen jeg har er julekrybber. Har prøvd mange ganger å telle hvor mange ulike krybber jeg har, uten å komme i mål, men det er et sted mellom 150 og 200. Startet for noen år siden en egen julekrybbeblogg for å prøve å få en oversikt over samlingen, og her er første innlegget jeg skrev:
Julekrybbesamlingen min startet for over 20 år siden. Året var 1998, det var høst og jeg var klar for min aller første reise utenfor Europa. Til Haiti og Den Dominikanske Republikk. Jeg reiste med Kirkens Nødhjelp og målet med reisen var å samle fortellinger til bruk i arbeidet med neste års fasteaksjon.
Bare få dager før vi reise hadde Haiti blitt truffet av en av de verste orkanene i manns minne (den gang). Det var lenge usikkert om vi i det hele tatt ville klare å komme oss over til Karibien, alle flyplasser var stengte. Så var vi heldige og kom med det første flyet som gikk fra Paris til Port au Prince etter orkanen.
Det ble to svært utfordrende uker.
Den første uka fikk jeg ikke sove. Inntrykkene var for sterke. Så fikk jeg mageproblemer, så den andre uka spiste jeg ikke. Noe som resulterte i at da jeg kom hjem og plutselig spiste tilnærmet normalt, fikk jeg betennelse i galleblæra og havnet på sykehus. Men det er en helt annen historie.
Innimellom disse prøvelsene hadde jeg et fantastisk opphold. Jeg møtte sterke, stolte mennesker. Mennesker som sloss for seg selv, sin familie og sitt land.
Jeg tok bilder.
Jeg samlet historier.
Vi gråt med folket over orkanens herjinger. Vi smilte med dem i felles glede over små ting.
Å se på papirbildene mine i dag, over 20 år seinere, bringer med seg en flodbølge av minner.
Det var på Haiti jeg startet julekrybbesamlingen min. En av de jeg reiste sammen med kunne fortelle at kona hans samlet på julekrybber, og da jeg fant denne, laget av en kokosnøtt og små malte leirfigurer, visste jeg med ett at det gjorde jeg også :-)
Julekrybbesamlingen min har blitt stor nå, klarer ikke helt å telle dem, men det er nok flere hundre. De første årene fikk alle krybbene plass i stua under advent og jul. Nå er det umulig, mange blir stående i noen glasskap jeg har nede i kjelleren. Men dette alle første kommer fram hvert eneste år.
Flere hundre var nok en overdrivelse, men at det er mange, ja, virkelig! Og etter at jeg skrev dette blogginnlegget har det økt, jevnt og trutt. Nå har forresten alle krybbene fått flytte opp fra kjelleren og inn i to store glasskap som står på stua. Og noen svært få får være framme hele året. Det er spennende å åpne skapene og ta en titt på krybbene, minnes stedene hvor de ble kjøpt, glede meg over alle de ulike uttrykksformene, alle tolkningene av Jesu fødsel. Jeg samler ikke så aktivt nå som jeg gjorde de første årene, men kommer nok stadig til å se om jeg finner en ny krybbe når jeg er ute og reiser.
::::::::::::::::::::::
Har egentlig aldri tenkt at jeg "samler" på ulike blogger, men kanskje gjør jeg nettopp det. Jeg har i alle fall ganske mange etter hvert, basert på ulike tema. Fugler derimot kan jeg trygt si at jeg "samler" på. Jeg har notatbøker både hjemme og på hytta hvor jeg noterer ned hvilke fugler som besøker foringsautomatene mine, og jeg har ei egen bok hvor jeg noterer med hvilke fugler jeg ser hver år. Jeg har ikke helt klart å følge opp den boka, så da 2025 startet bestemte jeg meg for å lage en instagramkonto (hm, jeg samler nok på ulike instagramkontoer også, ulempen er bare at det er en begrensning på maks 10 kontoer pr pers) hvor jeg legger ut bilde av de ulike fuglene jeg etter hvert ser. Så langt har jeg kommet til rundt 71 ulike i år. Men tilbake til bloggene mine, jeg har både en om fugler og en om samlinger, og her er et innlegg jeg skrev i "Britt Arnhilds samlede i oktober 2018:
Fugletitting
Fugler og fugletitting er en voksende interessen. Jeg lager lister over hvilke fugler jeg ser, så på den måten kan jeg vel si at jeg samler på dem :-) Her er et innlegg jeg akkurat skrev i dagboksbloggen min, Britt-Arnhilds dagboksblader:
Jeg har med meg en ny hobby til Tenerife denne gangen, nemlig fugletitting. Har vært interessert i fugler i mange år, har telt hagefugler i tre år, men det var først i sommer at fugleinteressen tok av for alvor. Nå i 2018 vil jeg lage en egen liste over hvilke fugler jeg ser dette året, og fugler her på Tenerife blir viktig på den lista.
Startet med å lytte, bruke kikkert, slå opp i fuglebok, notere, allerede da vi kom på søndag. Tyrkerduer på hotellet, kanaripiplerke, svarttrost.......
.......men det var tirsdag morgen det tok av for alvor. Da drog vi opp mot Teide sammen med Kristin, en norsk fugleinteressert dame som er her nede og som jeg har blitt kjent med gjennom facebook. Den historien kan leses i Fløy en liten blåfugl.
Hovedmålet med den fjellturen var blåfinken, selve Teidefuglen, og jammen fikk vi sett den.
Så noen andre fugler også, blant annet denne flaggspetten som er en underart av vår norske flaggspett (som stadig besøker Akeleiehagen), og kanariirisken i et bilde lenger oppe.
Og så møtte vi et engelsk par som også var der for å fotografere og observere fugler. Vi kom i prat med dem og de kunne fortelle oss hvor det var mulig å se "the spectacled warbler", maskesangeren.......nemlig nede ved kysten i sør, ikke langt fra nudiststranda, ei strand Terje og jeg stadig besøker og hvor man så absolutt kan ha på seg både badedrakt og badebukse :-)
Dermed ble det ny fugletur i dag tidlig, og jammen fant vi maskesangeren.
Vi tok med badetøy sånn at vi kunne dra på stranda rett etterpå. dermed tok jeg ikke med den kraftigste linsa til kameraet mitt. Det synes godt på bildene jeg fikk tatt der nede, men de får holde. Jeg skal jo tross alt ikke selge bildene mine, og de er mer enn gode nok til å vise hva jeg har sett.
Det ble noen flere fugler der nede også, en kanarigransanger,
og en krattvarsler.
Og så fikk jeg endelig tatt bilde av en av de vanligste fuglene her nede, kanaripiplerka. Den så jeg utenfor hotellet rett etter at vi kom på søndag, men da forsvant den før jeg rakk å få fram kameraet.
Så denne uka er altså fugler meg her og fugler meg der:
Alle de ulike artene vi ser kommer etter hvert i Fløy en liten blåfugl, fuglebloggen min hvor jeg har planer om å notere ned alle de ulike artene jeg ser i løpet av 2018.
:::::::::::::::::::::
Jeg kunne fortsatt i det uendelige om ulike samlinger, men tror jeg heller velge å ha det samme temaet i et nytt Blåklokkeveien seinere en gang. Hvis jeg skal fortsette med dette magasinet, og det håper jeg jo, kan jeg ikke bruke opp alle godbitene med en gang. Men avslutte med et lite dikt vil jeg, om kanskje den viktigste samlingen av dem alle.
De små børns smil
1. Jeg samler på de små børns smil,
de små børns lyse smil,
og brød man op mit hjertes skal
med bor, med dirk, med fil -
Man fandt den største samling smil,
som nogen tid er set
- man fandt det blide genskin af,
hvad tusind børn har le't.
2. Og trådte du mit hjerte ned
og knuste det til slut,
så skete kun, i samme stund
dets arme væg var brudt -
At små børns smil, de lyse smil
brød ud, kom løs, blev fri
og fyldte mig og fyldte dig
med sollyst skælmeri.
3. Og derfor plukker jeg, hver gang
der blomstrer smil på kind,
et lille smil og lukker det
i hjertets skatskab ind.
Jeg samler på de små børns smil,
de små børns lyse smil,
man fandt det blide genskin af,
hvad tusind børn har le't.
Nis Johan Petersen (1897-1943) danske dikter
Redaktør
Britt Arnhild Wigum Lindland
Vestre Husebytun 11
7097 Saupstad
Tlf: +47-92239478
epost: [email protected]
Comments