@brittarnhild
Jeg har alltid samlet på minner og historier om de som holder meg oppe på sine skuldre. Mormor Olgas gamle knapper og trådsneller, et bilde som står i bokhylla over arbeidsbordet mitt av oldemor Ane-Martha, historien om bestemor Ragna Josefine som var en tøffing og badet i Gloppefjorden med guttene og som forlot den store fruktgården på Sandane for å ta utdanning på Volda lærerskole for over 100 år siden, et bilde av bestefar Johannes tatt ombord på dekket på Stavangerfjord, han var da, som stortingsrepresentant for KrF på vei over til New York og FNs generalforsamling, historien om da morfar Benjamin la hånden sin på hodet mitt og velsignet meg da jeg var bare noen uker gammel, like etterpå døde han av kreft. Mormors gamle minnebok fra da hun gikk på Fredly i 1919, bestemors pelskåpe som det er politisk ukorrekt å bruke i dag, en bunke vakre konfirmasjonskort morfar fikk til sin konformasjon, Floraen i farger som jeg fikk til min 8-årsdag fra bestemor og bestefar.
I går arvet jeg ei gammel rosemalt kiste av ei tante som er på flyttefot. Kista har vært morfars, og tante hadde lagt noen bilder i den, blant annet et av mormor og to andre i hardangerbunad, hvor de sitter med hvert sitt håndarbeide. Samtidig leser jeg Edvard Hoems bok Husjomfru, den siste i en serie hvor han løfter fram ulike av sine forfedre og formødre. Hoem er kunstner og gjør dette på en mesterlig måte. Jeg er historiesamler, og må naturlig nok gjøre ting på min måte, og kjenner nå at tidener moden for å litt mer organisert, skrive ned historiene jeg har samlet.
Jeg ser fram til skrivingen og å fortsette å samle.
Mormor og de to andre på bildet under, sitter med hvert sitt håndarbeid i fange. Hun til høyre strikker. Mormors søster sitter i midten og mormor sitter til venstre. Hvilken type håndarbeid de holder i, er ikke lett å se. Mon tro om det er hekling og nupereller?
Comments
You can follow this conversation by subscribing to the comment feed for this post.