@brittarnhild
Helt siden jeg var lita og begynte å skrive bokstaver, så ord og etter hvert setninger har jeg vært opptatt av notatbøker. Jeg har fortsatt min aller første dagbok, jeg har minneboka mi fra barneskolen, jeg har hyllemeter med håndskrevne reisedagbøker, enda flere hyllemeter med dagbøker skrevet gjennom 60 år, jeg har tegnebøker og scrapbooks, jeg har bøker med lister over fugler jeg ser, bøker jeg leser, hvem vi sender julebrev og julekort til, oppskriftsbøker og så videre, og så videre.
Jeg har skap og skuffer fulle av vakre notatbøker, med blanke ark, med ruter, med prikker (.......men ikke med linjer, harde, rette linjer setter stopper for kreativiteten, så de unngår jeg.)
Kanskje ikke så rart at The Notebook, A History of Thinking on Paper, av Roland Allen, fanget min interesse da jeg kom over den i Akademiska Bokhandeln i Stockholm i vår. Her får jeg rett og slett hele historien, fra middelalderens Italia, fra renessansen, sjøfarernes loggbøker, kunstnere som Leonardo da Vinci og Frida Carlo, vitenskapsmenn fra Isaac Newton til Marie Curie, forfattere fra Chacer til Henry James. Her leser jeg om hvordan de legendariske Moleskin-bøkene ble skapt (jeg elsker Moleskin, og har mengder av dem), jeg følger Agatha Christie når hun planlegger sine mord, ja, sågar Bob Dylands notatbøker blir vi kjent med. Og visste du at "bullet journaling" kan brukes for å nedkjempe ADHD, og at sykepleieres dagbøker kan hindre traumer knyttet til oppvåkningen fra koma?
Jeg tegnet mye i den aller første dagboka mi. Så ble jeg eldre og "kunne ikke tegne"! Men skrive fortsatte jeg heldigvis med, og i reisedagbøkene limte jeg ofte inn postkort, billetter og andre reiseminner. Så ble jeg heldigvis gammel nok til å skjønne at alle kan tegne. Klart vi kan. I alle fall så lenge vi klarer å holde en blyant. Male kan vi også. Tenk det :-) Dermed kom fargene tilbake til notatbøkene mine. Og det ble flere av dem. mange flere. Både av fargene og av notatbøkene. Jeg skriver notater om naturen gjennom årstidene, jeg journalfører strikking og bøker jeg leser, jeg tegner blomster, jeg har en egen cafédagbok hvor jeg skriver litt om kafébesøk mens jeg drikker cappuccino.......og sånn fortsetter det.
De siste årene har det blitt mye "dagbokskriving" på sosiale medier, facebook, instagram, snapchat, you-tube (var såvidt innom TicToc) mm. Ja, så mye at det har gått utover den tradisjonelle dagbokskrivingen.......det er jo ikke nok timer i dagen til å rekke over alt.
Men det er noe med den første kjærligheten. Det å holde en blyant, føre den ned på papiret, sette synlige ord på tanker, opplevelser, drømmer, følelser.
For et par uker siden startet jeg (enda ei) ny dagbok, en side pr dag, en tegning, noen få ord.
Comments