Blåklokkeveien

Mellom frokost og dagsrevy

@brittarnhild

I morgen er det den siste dagen i august, og det er den siste dagen Terje jobber. Onsdag morgen kan vi begge to våkne som pensjonister. Skal "feire" dagen med lunsj hos mor og far før vi blir med dem og forhåndsstemmer. Så hadde vi tenkt å ta med oss barn og barnebarn på tur til Rønningen på ettermiddagen for å spise onsdagsburger der, men nå er det meldt en god del regn da, så den turen utsetter vi.

Jeg har vært pensjonist i 1 1/2 år nå, og store deler av den tiden har Terje hatt hjemmekontor, så det å tilbringe dagene sammen er ikke noe nytt for oss. Jada, han har jo sittet oppe på kontoret sitt hele formiddagen, men vi har spist frokost sammen, vi har drukket formiddagskaffe, vi har spist lunsj og ofte har vi tatt en ny kopp kaffe før middag også. Men at ingen av oss nå har en jobb å gå til, kollegaer å møte, det blir nytt og annerledes.

Jeg har kjøpt ei aldeles praktfull dagbok som skal være pensjonistdagboken vår. Jeg har jo alltid vært dagbokskriver, Terje har aldri vært det, så det er nok stort sett jeg som kommer til å skrive i boka. Men vi har snakket mye om dette og er sammen om selve prosjektet. Det blir nok helt sikkert ingen dagbok hvor vi jeg hver dag noterer ned hva vi har gjort, men noen dager vil nok det skje, andre gang kan det være lister over ting vi ønsker å gjøre, en ny syltetøyoppskrift, TV-serier vi ser på, ja, hva som helst egentlig.

For flere år siden gikk vi på et pensjonistkurs sammen, arrangert av Statens Pensjonskasse. Der var blant annet Steinar Madsen, og jeg husker enda godt innledningen hans hvor han "beskrev" dagen vår slik den var på det tidspunktet - stå opp, dusje, spise frokost, stresse avgårde på jobb, handle mat på vei hjem fra jobb, hjem og lage middag, spise, rydde, ordne ting hjemme/dra på fritidsaktivitet/trene eller noe av alle de tingene en skal rekke å gjøre etter arbeidstid. Så ble det etter hvert endelig Dagsrevy og forhåpentligvis tid til hvile på tampen av dagen. Så "beskrev" han dagen slik den kom til å bli når vi ble pensjonister - stå opp, dusje, spise frokost, se litt i avisen.......og så er det ikke noe mer før Dagsrevyen.

Nå er jo selvsagt denne beskrivelsen satt på spissen, men det var jo også meningen, for å få oss til å innse at det er viktig å planlegge pensjonisttilværelsen.

Nå har både Terje og jeg masse å holde på med, og jeg har jo dessuten 18 månereds erfaring som viser at sånn blir det slett ikke. Men det er nok likevel ganske viktig både å langtidsplanlegge og å ha struktur på dagene.

 

Og midt oppe i dette - i morgen er siste "fridagen" min. Mon tro hva jeg skal bruke den til.

 

::::::::::::::

Nyeste innlegg i Britt Arnhilds verden:

 

 

 

En hage som tåler

@brittarnhild

 

Jeg har arvet mye av hageglede min fra bestemor Ragna Josefine. Da hun og bestefar ble pensjonister flyttet de fra Nidarvoll skole hvor de i mange år hadde bodd i skolestyrerboligen, til en liten villa på Heimdal. Huset var omgitt av en stor hage og her kunne bestemor boltre seg fritt med blomstene sine, ikke minst det fantastiske steinbedet som var hennes stolthet. Bestefar Johannes fant glede i trær, og hadde både gamle og nye på tomta.

En gang spilte jeg ball med et par av søskenbarna, jeg var uforsiktig og knakk toppen på en av de nyplantede granene, som bestefar hadde gitt en hedersplass i hagen. Ååå, hvilken skam. Far ble sint, jeg kunne da ikke være så uforsiktig. Men bestefar tok det med stor ro, "sånt kan skje den beste".

 

 

 

Hagen vår, Akeleiehagen, er en brukshage, for både liten og stor. Alle kan bruke hele hagen, samtidig som vi har lagt til rette et område bak i hagen med sandkasse, lekestue (som eldste barnebarnet for tiden har gjort om til snekkerbod) plass til å spille ball og til å bygge hytte.

Det var bak her vi tok lunsjen i dag, sammen med Milian 2 år, som har vært med bestemor og bestefar til byen og kjøpt gravemaskin til sandkassa.

Grana som fikk toppen sin knekt av, svarte forresten med å dele stammen sin i to og vokste villig videre, med to topper. I flere år etterpå fascinerte dette treet meg, det ble jo rett og slett det flotteste i hagen jo.