@brittarnhild
Jeg har arvet mye av hageglede min fra bestemor Ragna Josefine. Da hun og bestefar ble pensjonister flyttet de fra Nidarvoll skole hvor de i mange år hadde bodd i skolestyrerboligen, til en liten villa på Heimdal. Huset var omgitt av en stor hage og her kunne bestemor boltre seg fritt med blomstene sine, ikke minst det fantastiske steinbedet som var hennes stolthet. Bestefar Johannes fant glede i trær, og hadde både gamle og nye på tomta.
En gang spilte jeg ball med et par av søskenbarna, jeg var uforsiktig og knakk toppen på en av de nyplantede granene, som bestefar hadde gitt en hedersplass i hagen. Ååå, hvilken skam. Far ble sint, jeg kunne da ikke være så uforsiktig. Men bestefar tok det med stor ro, "sånt kan skje den beste".
Hagen vår, Akeleiehagen, er en brukshage, for både liten og stor. Alle kan bruke hele hagen, samtidig som vi har lagt til rette et område bak i hagen med sandkasse, lekestue (som eldste barnebarnet for tiden har gjort om til snekkerbod) plass til å spille ball og til å bygge hytte.
Det var bak her vi tok lunsjen i dag, sammen med Milian 2 år, som har vært med bestemor og bestefar til byen og kjøpt gravemaskin til sandkassa.
Grana som fikk toppen sin knekt av, svarte forresten med å dele stammen sin i to og vokste villig videre, med to topper. I flere år etterpå fascinerte dette treet meg, det ble jo rett og slett det flotteste i hagen jo.
Comments