@brittarnhild
Til uka er det høstferie i Trøndelag. Mange har opp gjennom årene tatt til orde for at skolen knapt rekker å starte opp etter sommerferien før det er tid for høstferie, må høstferien komme så raskt etter sommerferien? Og kanskje har de rett i det. Men vet du opprinnelsen til høstferien og tidspunktet den er lagt til? Hva om jeg i stedet for høstferie kaller høstens friuke for potetferie? For det er nemlig opprinnelsen, ungene fikk fri ei uke på høsten for å hjelpe til med å ta opp poteter.
Terje og far tok opp siste potetene våre i går, flere sorter og bra avling, og mens vi satt inne og pratet etterpå kunne mor fortelle fra en av hennes potetferier. Det var krigstid i Norge og mor, som er født i 1930, gikk på realskolen. Da tiden for potetopptaking kom, kom også den sedvanlige potetferien. Mor og ei av hennes klassevenninner ble sendt til en gård på Skatval, hvor de skulle bo uka igjennom og hjelpe til med å ta opp potetene. "Potetopptaking var gøy" mimrer mor, "det var ungdom som hjalp til rundt på alle jordene og vi hadde mye moro." Men så kom det kraftig regn som satte en effektiv stopper for arbeidet på jordene. Bondekona på gården hvor mor bodde ville sette jentene til å vaske gulv, men nei, det var ikke lov, ungdommene var der for å plukke poteter. Potetferien var for potetopptaking. Basta. Det ble ei lang uke for mor, og hun lengtet hjem. Gården hun jobbet på lå ned mot sjøen, med utsikt over til både Trondheim og Malvik, og hun visste at i Malvik var både mamma Olga og lillesøster Oddrun, på besøk hos mammas foreldre. Å, som hun lengtet hjem.
På en av naboskolene her hvor jeg bor dyrker de både potet, gulrot, løk og pastinak. Da jeg gikk forbi forleden dag var en lærer og to elever i gang med å ta opp potetene. Jeg stoppet for å prate, fikk høre at potetene de dyrker er typen troll og at de nå skulle inn og lage grønnsaksuppe. Heldige unger!
Comments