@brittarnhild
dette innlegget stod opprinnelig på trykk 29.okt 2012
Middagsbordet ble dekket med de vakre blå glassene i dag. Innkjøpt i Finland for to måneder siden. Designet av Aino Aalto som var gift med den mer kjente Alvar Aalto.
Jeg hadde en formiddag i Jyväskylä uten noe på programmet, shopping var liksom ganske uaktuelt, jeg er slett ingen shopper, men da jeg oppdaget at byen hadde et Alvar Aalto-museum, var formiddagen reddet.
Og det var der inne, midt mellom Alvars stoler, glass og arkitektoniske underverk, at jeg oppdaget Aino. At jeg ikke har hørt om henne før skyldes nok min uvitenhet, hun er slett ikke ukjent i kunstverdenen. Men altså, bedre sent enn aldri. Her kunne jeg endelig lære mer om denne finske kvinnen som har kommet i skyggen av sitt geni av en mann. Hadde håpet a finne skriftlig informasjon om henne i museets gavebutikk, men det gjorde jeg dessverre ikke.
Jeg har opp gjennom årene hatt mange sånne "kvinner i skyggen"-møter. Engel Astrup for eksempel, kona til Nikolai Astrup.
Et besøk på Astruptunet for noen år siden innviet meg i Engels vakre tekstiler. I gavebutikken på tunet forsøkte jeg forgjeves å finne en bok, et lite hefte eller i det minste et postkort om henne, men nei.
Eller Charmian London, kona til Jack London. En livskunstner, som bygde ferdig dette "steinmonsteret" av et hus i Valley of the Mood etter at Jack døde så altfor tidlig. Charmian bygde huset og bodde her resten av sitt liv, et rom i andre etasjen hadde en utstilling med flotte drakter og kjoler fra hennes garderode. Men i souvenirbutikken nede i første etasje var det ikke annet enn Jack Londons bøker å finne.
Jo forresten, jeg fant jo faktisk noe annet, ei bok om Osa og Martin Johnson. Dessverre ikke Osas egen bok I Married Adventure, som jeg svært gjerne skulle hatt, men en biografi skrevet av Kelly Enright; Osa and Martin, For the Love of Adventure. Her var da iallefall kvinnen med :-)
Veldig interessant tema du tar opp her! Det fikk meg til å tenke på om jeg sånn umiddelbart kunne komme på en kjent kunstner med kone, som ikke «ble borte» bak sin mann. Det finnes nok noen, men de to jeg kom på i farta er Karin og Carl Larsson. Selv om Carl nok er den mest kjente av dem, er Karin mye omtalt og «tydelig». Vi har en stor duk som hun har designet motivet på og som vi kjøpte da vi besøkte Carl Larsson-huset (Ja, huset bærer hans navn og ikke hennes!) for noen år siden. Forøvrig var jeg på nordisk studentmøte i Jyvaskyla (får ikke til å skrive det korrekt på min I-PAD!) i 1977, men uten å få vite at det var et Alvar Aalto-museum der!
Posted by: Ellen | 10/07/2020 at 03:39 PM