@brittarnhild
Som ettåring hadde jeg verdens nydeligste kjole. Det var mor som strikket den til meg, vi har mange bilder hvor jeg har den på, og utrolig nok har jeg kjolen enda, over 60 år etter at den ble strikket. Det meste av babytøyet jeg hadde gikk i arv til kusiner og venners døtre, men tre kjoler har mor tatt vare på, to som er strikket, en som er heklet. Og blant dem er den vakre kjolen i gult og hvitt.
Da jeg selv fikk døtre, overtok jeg de tre kjolene fra mor. Begge jentene har brukt dem, men nå er denne gule kjolen så slitt at jeg ikke våger å bruke den mer, det virker nesten som om ullgarnet er i ferd med å gå i oppløsning flere steder, morkne.
Så da Vida, vårt første jentebarnebarn, ble født i august, visste jeg at tiden var inne til å strikke en ny. Jeg ville strikke den i rødt, og dermed blir det Vidas julekjole. Jeg snakket om dette i en av podkastepisodene mine for en stund siden, viste fram den gamle kjolen og fortalte at jeg ville prøve å telle meg fram til mønsteret for å strikke en kopi.
Så får jeg en kommentar på episoden fra en av seerne som forteller at hun har mønster, det stod nemlig i Familiens Strikkebok i 1955, den har hun arvet og ikke bare det, hun hadde et bilde av kjolen og mønsteret som hun kunne sende meg :-)
Jeg skulle nok klart å telle meg fram sånn som jeg opprinnelig hadde tenkt, men jammen var det god hjelp i det gamle mønsteret. Nå er bærestykket ferdig, og jeg jobber meg gjennom pinne for pinne med nesten 400 masker. Litt av en jobb, men det er jo til lille Vida, og når bestemor legger kjærlighet og bønner inn i hver maske, går det som en lek.
Comments