Helårsbarn

@brittarnhild

Jeg er mye ute på tur om dagen, fra vann til dam til tjern i Bymarka og Leinstrandmarka, leser kart, teller vann jeg har besøkt, planlegger nye turer. Bymarka utenfor Trondheim er et fantastisk utmarksområde, året rundt. Som barn var det Estenstadmarka og områdene sør for Jonsvatnet som var "mine steder", som voksen har jeg blitt mer og mer glad i Bymarka.

For åtte år siden, da denne bloggen, Blåklokkeveien, var helt ny, skrev jeg dette innlegget:

 

 

Jeg er et vinterenerinnelivogkos-barn, et vårenerfullavhåpognyttliv-barn, et sommerenerherlig-barn, men først og fremst et
høstenertidenforåsamlefarger-barn.

Altså, et "høsten er tiden for å samle farger"barn.

Og den aller beste måten å samle høstfarger på er å komme seg ut på tur. Pakke en sekk med sitteunderlag, termos med kaffe, matpakke med to skiver brød med smør og brunost, en flaske vann, kamera og gjerne dagboka mi og ei penn.

Jeg har et kart over Bymarka liggende på skrivebordet mitt. Jeg kjøpte det i fjor høst da jeg "gjenoppdaget" Bymarka i forbindelse med en sykemelding. Kartet begynner å bli slitt nå, med datoer skrevet på topper og vann - da gikk jeg rundt Kobberdammen, da klatret jeg opp på Våttakammen, da lette jeg meg fram til Dreiers Minne, da, vel, det var i går faktisks, var det Bosbergheia sin tur.

Toppen av Bosbergheia var iallefall målet,
men da vi hadde passert Fjellsetra og kommet oss opp på "høyfjellet" blåste det så kraftig at vi ga opp å nå toppen.

 

Toppen eller ikke toppen:
Fargesanking ble det, i fullt mon.

Vår. Sommer. Høst. Vinter.
Aller, aller mest er jeg et helårsbarn.
Og nyter hver årstid som den kommer.