En drøm om salmeboka

@brittarnhild

Jeg drømte om salmeboka i natt. Ei urolig natt med mange drømmer, men den jeg husker handlet om salmeboka. Jeg var i ei kirke, eller et forsamlingshus, det var masse folk og det skulle være ulike kurs som folk kunne velge mellom. De fleste valgte salmebokkurset mitt. Og jeg var flink, veldig flink. Allerede mens jeg stilte meg opp, før jeg begynte å snakke egentlig, kom det positive tilbake meldinger fra salen, og det bare fortsatte og fortsatte. Jeg hadde ikke forberedt meg god og kjente noen sommerfugler i magen på grunn av det, men samtidig kjente jeg at dette er jo stoff jeg kan, det er jo bare å hente det opp og formidle det. Noe jeg gjorde, og alt ble så bra, så bra og selv om natta hadde vært urolig våknet jeg med et smil, en god følelse i kroppen og en salme i hjertet.......Så ta da mine hender

Så ta da mine hender og før meg frem
inntil jeg salig ender i himlens hjem!
Jeg kan ei gå alene, nei intet sted.
Hvor du meg fører ene, jeg følger med.

La intet mer jeg skille fra nåden din,
og gjør meg ganske stille o Jesus min.
Ved dine føtter ene er barnet trygt,
på deg, på deg alene min tro er bygd.

Selv om jeg ei fornemmer din sterke hånd,
min salighet dog fremmer din gode Ånd.
Så ta da m ine hender og før meg frem
inntil jeg salig ender i himlens hjem.

Skrevet allerede i 1862 av Julie von Hausmann, over satt  i 1887 av Peter Waage og i 1909/1914 av Peter Hognestad. Og melodien er helt fra 1842 av Friedrich Silcher. Står som nr 414 i NOS.

 

Da jeg gikk på søndagsskole i Blomsterbyen på 1960-tallet sang vi denne salmen hver gang. Nede i kjelleren hos Gunvor og Tor Knudsen, hvor alle vi barna i nabolaget klatret gjennom kjellervinduet og ned ei smal tretrapp søndag etter søndag. Satt tett i tett på enkle benker, fikk fisker i kortet vårt, reiste til Det hellige land gjennom flanellograftavla og alle de fargerike figurene, lærte om Gud og Jesus og Noah og Moses og Peter og Johannes og Maria og den andre Maria og alle de andre. Og sang salmer. Så ta da mine hender.......jeg kan ei gå alene, nei ei et fjed.......og skjønte ikke hva fjed betydde, men salmen var fin og fru Gunvor hadde så snille øyne og søndagsskolekjelleren var et godt sted å være.