@brittarnhild
Det ble en lang flytur fra Tenerife opp til Trondheim. Ekstra lang fordi vi hadde motvind hele veien. Jeg liker ofte disse lange flyturene, hvor jeg har god til til både å sove og å lese, og gjerne finner inpsirasjon til å skrive litt også. Både legender og reisebrev har blitt til oppe i 30.000 fots høyde. Men i går ble det en slitsom reise. Jeg hadde nemlig med med en kraftig forkjølelse og bihulebetennelse som blindpassasjer. Nå er jeg vant til at bihulene mine slår seg vrange. Et kronisk problem jeg har. Men noen ganger er de vrangere enn andre, og denne gangen er definitivt en sånn ekstra vrang en. Dermed orket jeg knapt lese på flyturen, og ikke fikk jeg sove heller, kroppen var litt for stresset til det. Heldigvis hadde jeg mange gode minner å se tilbake på, og mye å glede meg til her hjemme. Dessuten hadde vi flaks, vi fikk tre seter helt for oss selv, og hadde dermed litt mer albuerom.
Vel, alt går, og resten går over, som venninnen min sier. Til slutt var vi framme, og på flyplassen ventet Torgeir og hans japanske kamerat Rocky. Torgeir har flyttet til Stockholm nå, men er tilbake i Trondheim denne uka for å være vert for Rocky, et besøk som var planlagt lenge før Torgeir fikk sin nye jobb. De ikke bare hentet oss, de hadde vært oppe og måket snø i innkjøringen til huset, så Terje slapp å gjøre det da vi kom hjem.
Og i dag ble det en uplanlagt hjemmedag på meg, i et forsøk på å bli venn med disse kranglete bihulene. Ser ikke ut til at jeg klarer det på egen hånd, så jeg har vært i kontakt med fastlegen min, og setter igang med antibiotika i morgen.
Hjemmedag betydde forresten - titte masse på småfuglene ute i hagen. Blant annet et par svartmeis som stadig kom tilbake.
Comments