@brittarnhild
Som alltid når jeg er ute og reiser har jeg tatt med meg lesestoff fra landet jeg besøker. denne gang er det Jón Kalman Stefánsson sin bok "Fiskene har ingen føtter". Jeg var i full gang med en annen bok da vi kom, så jeg fikk ikke tatt fra Stefánssons bok før i går kveld, etter at vi hadde kommet hjem fra vestlandsturen vår. Jeg har lest triologien om gutten tidligere, men ante ikke hva denne boka handlet om, bare at jeg liker stilen til forfatteren. Så sitter jeg ved det store spisebordet i takleiligheten i 101 Reykjavik, åpen boka og leser......."I Keflavik finnes det tre verdensjhørner: vinden, havet og evigheten". Keflavik, vi hadde jo nettopp vært der, og vi hadde virkelig opplevd både vinden og havet og evigheten.
Jeg har ikke kommet så mange sider inn i boka enda, men gleder meg veldig til å lese dan. Det blir vel gode muligheter for det på flyturen i morgen.
Vi startet turen vår i Keflavik i går, med kaffe og verdens beste wienerbrød på Valgeirs bakeri,
før vi kjørte ut til Gardskagi, som jeg skrev om i går, og så nedover vestkysten.
Hvalsnes, Hafnir og Hafnaberg.
Vi kjørte langs kysten hele veien, skjønt ikke helt ute i fjæresteinene, men så fort vi så en vei som gikk ut til havet, svingte vi av, kjørte så langt det gikk, stoppet og gikk ut i den kraftige vinden for å ta bilder.
Et utrolig fascinerende landskap, men så værhardt, så værhardt.
Hadde forresten en avstikker noen meter "inn i landet" også, og fikk vandret broen over fra det det eurasiske og det amerikanske kontinent.
Ikke hver dag man kan "hoppe" mellom to kontinent på denne måten :-)
::::::::::::::::::::::
Siste stopp før lunsj ble Reykjanestá. Det har her jeg blogget om i Britt-Arnhild´s House in the Woods; The painting and the real place, så det står jeg over her.
Comments