@brittarnhild
Det var i oktober 2012 jeg startet Blåklokkeveien. Etter å ha bloggen på engelsk i åtte år var det tid for en norsk blogg, og jeg satte i gang. Siden den gang har Blåklokkeveien blitt brukt til både skrivetrening, refleksjoner, julekrybbeblogging, fastetidsblogging og litt av hvert annet. Nå har jeg en ny ide, nemlig Kristuskransblogging.......
.......håper å publisere første post i morgen.
Nedenfor finner du Blåklokkeveiens andre innlegg, datert 14.oktober 2012.
Verden er så stor så stor
Verden er så stor så stor,
Lasse Lasse liten.
Mye større enn du tror,
Lasse, Lasse liten.
Han fant ord på undringen Zacharias Topelius. Så enkelt, så enkelt. For et barnesinn, og for en godt voksen "blog lady" som sitter tidlig en søndag morgen og skal samle seg for å finne ord til sin nye blogg. Verden er så stor så stor, mye større enn jeg tror. Så ufattelig. Samtidig min verden.
Alt virket så enkelt i går kveld da jeg, etter å ha blogget på engelsk i snart åtte år, endelig fikk Blåklokkeveien på plass. Ideer til hva jeg skulle skrive om hadde jeg i fullt mon. Bilder likeså. Men her jeg nå sitter, ved spisebordet i stua i det rødmalte huset mitt (The House in the Woods, som har blitt navnet i bloggverdenen), er det plutselig ikke så enkelt likevel.
Verden er så stor så stor......
Det er i ferd med å lysne ute. Da jeg stod opp kunne jeg fortsatt se stjerner på himmelen, nå har gresset over til naboen fått en frisk grønnfarge, og de få bladene som fortsatt henger igjen på kirsebærtreet ute i min egen hage, har en blanding av gult, grønt og oransje. Det er stille så tidlig en søndag morgen. Klokka er ikke åtte enda, og hovedveien bak huset, som på hverdagene har en jevn dur av biler, er tom.
Himmelen er fortsatt grå. Det trengs litt mer dagslys før blåfargen kommer fram, og gatelysene i den lille blindgata vår er tent.
Verden er så stor så stor,
og jeg er bare meg.
Og bare meg er akkurat det jeg skal være, i denne store, forunderlige verden vår.
Comments