@brittarnhild
Jeg er inne i en prosess hvor jeg, på grunn av helseutfordringer, må redusere en fulltidsjobb til en stillingsprosent som jeg ikke helt vet størrelsen på enda. Det er krevende. Startet egentlig for en par år siden og burde vært kommet i mål nå, men underveis ba jeg om "time out", ble friskmeldt og prøvde meg på full jobb igjen. Klarte det såpass lenge at NAV "nullstilte" meg, men så gikk det med ett ikke lenger. Så nå er jeg i gang igjen. Jobber 60% og håper jeg skal klare å fortsette med det. Prøver å ikke tenke på at jeg er en NAV-er, jeg har da tross alt betalt skatt i 30 år så jeg har da bidratt med mitt. Noen dager, noen perioder, er gode og jeg får dårlig samvittighet. Snyter jeg på systemet nå? Bør jeg be legen om friskmelding og starte opp for fullt igjen? Andre dager, andre perioder, er langt fra gode og jeg lurer på hvordan i alle dager jeg skal holde ut i jobb fram til jeg er pensjonist. Er i ferd med å lære meg selv såpass godt å kjenne at jeg vet at det går opp og ned. At jeg vet at en dårlig dag i dag slett ikke trenger å bety en dårlig dag i morgen. Ei heller i overmorgen. Er slett ingen mester i denne livskunsten. Men det går framover. Små skritt. Av og til to skritt fram og ett tilbake. Av og til ett skritt fram og to tilbake.
Akkurat nå er jeg inne i en litt krevende periode, men heldigvis fortsatt med goddagene innimellom. Har vært hjemme med planlagt sykemeldingsdag i dag, og hadde mest lyst til å bli sittende i godstolen etter frokost. Syntes litt synd på meg selv, tok meg selv i å lete fram "ondtene", kjenne på dem, syntes synd på meg selv. Men heldigvis klarte jeg å snu tenkerekken. "Hør her Britt-Arnhild. Dagen er din. Nå kan du velge å bli sittende her og da vil ondtene bli her også, sammen med deg. Eller du kan velge å la ondtene bli sittende, reise deg opp og gjøre noe positivt uten dem."
Jeg klarte å velge det siste. Kom meg opp, kledde på meg og gikk ut i hagen. Det er et godt stykke ut i november og tiden for hagearbeid burde vært over for i år. Men den lave novembersola skinte flørtende, og det var fortsatt litt småtteri som burde vært gjort der ute før vinteren.
Et par timer seinere var pelargoniene gjort klar for vinterlagring i kjelleren, og en masse halvpris blomsterløker var plantet i potter.
Og jeg hadde nesten glemt hvor jeg hadde lagt fra meg ondtene mine :-)
Haging er den beste medisin.
Comments