@brittarnhild
For to år siden var jeg noen dager langt ute på landsbygda vest i Etiopia. Sammen med to andre nordmenn bodde jeg på en nedlagt misjonsstasjon. Strømmen var vekke de dagene vi bodde der, og første kvelden tente vi de 5-6 talglysene vi fant og brente dem ned. Da mørket senket seg neste kveld lette vi forgjeves etter flere lys, men måtte nøye oss med ei hodelykt og et par mini-lommelykter jeg hadde tatt med fra Norge. Den kvelden var vi invitert på middag i et lite hus ikke langt fra misjonsstasjonen. Da vi kom dit, etter en litt kronglete tur i mørket, stod det ett enkelt talglys på bordet der vi satt. Resten av huset, også kjøkkenet hvor maten ble tilberedt, lå i mørke. Det var da jeg skjønte at talglys var en mangelvare som man brukte med omhu. De lysene vi hadde brent helt ned kvelden før skulle egentlig holde til hele oppholdet.
Hytta vår har vært uten strøm helt siden den ble bygd i 1975. Den har i mange år hatt et solcellepanel knyttet til et batteri, men de siste årene har batteriet vært så dårlig at det knapt har gitt strøm i det hele tatt. Det har i grunnen gått greit med talglys, mange talglys, ikke bare ett, ei heller bare 5-6 slik vi hadde i Bodji. Men etter som øynene våre blir eldre trenger de mere lys. Dessuten er det så mye annet som er greit å ha strøm til også. Lade opp telefon, iPad og Mac for eksempel. Støvsuge. Bake brød. Varme på badet, og ei pumpe slik at vi får vann i dusjen......
For oss har det vært en luksus å ikke ha strøm. Sjarme å fylle hytta med talglys, koselig å varme den opp med den lille sorte jøtulovnen. Men etter å ha tenkt oss om vel og lenge, fram og tilbake, har vi nå fått instalert strøm. Fremskritt? Jada, i bøtter og spann. Men også ganske vemodig.
Comments