Blåklokkeveien

Isfiske

@brittarnhild

Snøen var hard som stein, og delvis bare is. De andre ville gå treningstur på ski på vannet, ja, videre over til flere vann. Stake, stake, stake. Få sterke armer. Kjenne pulsen slå. Svette. Bruke musklene, presse dem. Jeg ville også gjerne ut på ski, eller, i alle fall ut. Frisk luft. Hvit snø. Sol. Blå himmel. Vinterferie.

Vannet lå der så vakkert og innbydende. Men hvorfor måtte snøen være så hard. Liker ikke.

Men så fikk jeg ideen. Jeg kunne jo isfiske. Så kunne jeg sitte der mens de andre gikk treningstur så langt de bare ville.

Terje lagde hull i isen.

Ingrid ville også prøve.

Jeg måtte jo selvsagt fotograferes.........

 

Men så satt jeg der da. Med den lille fiskestanga. Fikk et par napp helt i starten. men så ble det stille. Så dumt at jeg ikke tok med meg boka jeg leser, tenkte jeg.....men så kjente jeg hvor godt det var å bare sitte der. Kjenne på vinden. Se på noen bitte små snefnugg som la seg på de sorte treningsbukslårene mine. Lukte. Føle. Tenke. Ikke tenke. Bare være.

 

eller kampen om tiden.......

@brittarnhild

Tidlig på 90-tallet en gang leste jeg Michael Endes bok MOMO eller kampen om tiden. Det fikk ganske dramatiske konsekvenser for oss som familie. Positivt dramatiske konsekvenser vel å merke. Etter å ha lest boken, blitt kjent med både Momo og tidstyvene sa jeg nemlig opp jobben min, og ble hjemmearbeidende på heltid. Til tre små barn (dette var før Marta ble født). Jeg ble hjemme i tre år, og angret ikke et sekund på det.

Etter den gang har jeg ikke våget å lese boken på nytt. Men jeg har tatt godt vare på den. Innimellom alle mine flere tusen bind bøker av ymse slag har jeg alltid visst hvor akkurat denne boka stod.

I dag har jeg tatt den fram og nå ligger den her på pulten foran meg.

Årets fastetid handler om tid for meg, og jeg tror jeg tar sjansen på å lese boka en gang til.
Ja, jeg gleder meg faktisk til å gjenoppdage den.

 

Men før jeg setter i gang med Michael Ende har jeg tenkt å lese en annen bok som jeg også har lest før, og hatt stor glede av,
nemlig Bodil Jönssons Ti tanker om tid - til deg som har alt unntatt tid.

 

Alle bildene i dagens innlegg er tatt fra verandaen på hytta. Ulik tid på døgnet. Ulike årstider. Ulikt vær.

 

En formiddag i Brussel

@brittarnhild

Du får ikke lov til å ta med deg sekken din inn her, sa den middelaldrende kvinnen som stod vakt utenfor de store, åpne dobbeldørene. Dessuten må du starte med musée magritte. Ok, jeg skal gå tilbake til garderoben og legge sekken min inn i et av skapene der. Men så kommer jeg tilbake hit. Jeg har nemlig kke tenkt å besøke magritte, det er maleriene til Bruegel jeg er interessert i, og ikke noen av de andre museene. Å! Men da har du betalt altfor mye. Du har kjøpt en kombibillett som gjelder for alle fire museene her. Det gjør ingen ting det, men jeg vil så gjerne se Bruegel. Jada, men du har betalt altfor mye. Gå tilbake til billettluken og si at du skal ha penger tilbake. Jeg tusler tilbake, finner et skap hvor jeg låser inn sekken, og prøver å forklare situasjonen for mannen i luka. Men det er jo så flott en utstilling i fin-de siécle, klart du må se den, og klart du kan starte i magritte. Se, her skriver jeg OK på billetten din.
En times tid senere hadde jeg sett Peter Bruegel-bildene, både alle de av far Peter, og også sønn Peters Betlehemsbilde, kopien som ble malt 40 år senere. Det var nok for en dag, mer kunne jeg ikke fordøye, og jeg vandret glad ut med en billett ubrukt til tre museer.

 

Den lille prinsen og tiden

@brittarnhild

For noen år siden ga jeg ut en bok om fastetiden. Tid og hvordan vi bruker tida vår, omtales i boka i kapittelet "Tegn til håp"

I fjor brukte jeg fasteboka, 40 dager - fra karneval til oppstandelse, gjennom hele fastetiden her på Blåklokkeveien. Jeg kom ikke helt i mål , bare nesten. Du finner alle innleggene under kategorien 40 dager - fra karneval til oppstandelse. Jeg har ikke tenkt å gjenta dette år (bortsett kanskje fra at jeg helt mot slutten av fasten avslutter det jeg startet på i gjor), men likevel, siden TID er satt som hovedoverskrift over Blåklokkeveien i 2015, vil jeg dele starten på kapittelet "Tegn til håp"

 

Fastetiden er kanskje den perioden i året som er best egnet til å ta tiden tilbake. Vår hverdag er ofte fylt opp av viktige og uviktige gjøremål, og vi har lett for å måle vår verdi som menneske ut fra hvor mye vi har å gjøre. En litterær figur som har noe viktig å lære oss om tiden, er prinsen i Antoine de Saint-Exupérys bok "Den lille prinsen". Den lille prinsen kommer fra en bitte liten planet, men har dratt ut i verden for å finne ut hvordan den ser ut. På sin ferd møter han mange mennesker som oppfører seg på måter som prinsen oppfatter som underlige. Hør bare hvordan det går når den lille prinsen treffer kjøpmannen:

God dag, sa den lille prinsen.
God dag, sa kjøpmannen.
Det var en kjøpmann som solgte vidunderpiller som kunne slokke tørst. Hvis man tok en pille om uken, behøvde man ikke drikke mer.
Hvorfor selger du med? spurte den lille prinsen.
De er veldig tidsbesparende, sa kjøpmannen.
Vi har hatt to eksperter til å regne det ut for oss.
Man sparer to og femti minutter om uken.
Hva skal man bruke de to og femti minuttene til da?
Til hva man vil.
Ja, hvis jeg hadde to og femti minutter til overs, ville jeg brule dem til å vandre til en kilde i ro og mak, sa den lille prinsen.

 I vår vestlige verden tenker vi kronologisk om tiden. Den er en målbar størrelse som beveger seg fremover uansett hva som skjer. Tiden tenkt på denne måten kalles på gresk for kronos. Men en kan også tenke seg en annen måte å måle tiden på, nemlig tiden som kommer i form av situasjoner og hendelser hvor vi har mulighet til å velge. Og da er det opp til oss om vi velger det gode eller det onde. Det greske ordet for tiden tenkt på denne måten er kairos.