@brittarnhild
Jeg sitter her og reflekterer over begrepet tid. Vi er allerede to uker inn i det nye året, og da jeg tok buss hjem fra jobb litt over fire i dag var det ingen tvil om at ettermiddagen hadde lysnet i forhold til hvorden det var rundt solsnu. Enda en gang ser det ut til at det skal bli meg gitt å oppleve en ny vår. Nytt liv. Vekst. Lys. En natur som åpner seg og danser sin skapelsesdans.
Tiden kommer. Tiden er her allerede. Kairos. Kosmos. Fortiden skal vi ta lærdom av. Fremtiden er vi på vei inn i. Men det er akkurat nå jeg lever. Akkurat nå jeg er til.
Det er sagt mye om tiden. Jeg, og sikkert du også, har lest bøker, lyttet til foredrag, reflektert, samtalt. Noen ganger føler jeg at jeg har tiden i min hule hånd. Andre ganger sprekker den som såpebobler mellom ivrige barnehender.
Blåklokkeveien er ei skrivestue for utprøving, et sted for deling, et rom hvor jeg leker med ord. Dette året er det tid som står på tapetet. Tid i bilder. Tid i møte med dager, uker, årstider. Tiden beskrevet i små fortellinger, anekdoter, legender. Tiden som det store spørsmålet. Hva er den egentlig? Hvordan møter jeg den? Hvordan lever jeg den?
Så vil tiden vise hvordan dette utvikler seg.
Comments