Kunstnerdrøm

@brittarnhild

Jeg har nok alltid hatt den i meg, denne drømmen om en dag å bli kunstner. Ikke berømt kunstner, nei, det er slett ikke den veien tankene går. Men kunstner. Å kunne uttrykke følelser, sinnsstemninger, alt det som fyller sinn og tanker. Tegning og maling har aldri vært noe for meg. Det skjønte jeg tidlig. Hadde et lite blaff da jeg gikk på lærerskolen og vi "lærte" å male akvareller, først og fremst solnedganger i blått, turkis og oransje. Og har alltid en skisseblokk eller fem liggende - i håndveska, i sekken, i kofferten når jeg er på reise, i skrivebordsskuffen, eller lett tilgjengelig oppe på skrivebordet. Og butikker som selger tegne- og maleutstyr har tjent seg rike på alle fargeeskene, maleskrinene og tubene med olje- eller akryllmaling jeg har kjøpt opp gjennom årene. Men nei, tegning og maling som kunstform har jeg aldri drømt om.

Har selvsagt prøvd massevis av kreative ting. Quilting var lenge en svært viktig del av livet mitt. Jeg sydde selv, holdt kurser, skrev artikler i et quilteblad, solgte tepper. Stabler med ferdige og uferdige tepper og et par hyllemeter med quiltebøker finnes fortsatt i huset, og symaskina mi, en Bernina som var topp moderne en gang, fikk jeg som førstepremie i en quiltekonkurranse. Strikke har jeg gjort bestandig. Da ungene var små boltret jeg meg i garn og farger, lagde egne mønstre, tegnet, skrev og tok bilder. Og frydet meg over kommentarer når jeg hadde med meg ungene ut for å "vise fram".

Skriving da! Skriving har liksom alltid vært mitt medium. Fra jeg skrev mitt første brev til mor, som femåring, og samtidig startet min første dagbok, via tusenvis av brev til venner rundt om i hele verden, ei bok og fastetiden som kom for en del år siden, og til blogging. Blogging som jeg "oppdaget" ved en tilfeldighet for nøyaktig 10 år siden. Og som etter det har vært en viktig del av livet mitt.

Blogging gir rom for både ord og bilder. Tekst og fotografier. En kombinasjon som passer meg som hånd i hanske. Daglig triller det ut en, to eller mange flere blogginnlegg fra mac'en min. Fortellinger deles, jeg reflekterer, jeg undrer meg, jeg viser fram........og jeg får venner fra hele verden.

 

 

Bildene på dette innlegget er tatt ute i hagen i dag. Huset vårt ligger i en nordvendt skråning, og endelig er sole tilbake.

 

En ting til slutt. Kunstnerdrøm? Hva er nå egentlig det? Ikke drømmen om berømmelse. Men som jeg alt har skrevet, en trang til å formidle. Og innerst inne er det nok drømmen om å skrive, publisere slik at andre kan lese, som ligger der. Noe av det jeg skriver på er allerede lagt ut her på Blåklokkeveien. En legende. Et par kapitler i boka om Anna, bare Anna.

Mer kommer.......kanskje.

 

Comments

[Synøve Fjell]

Morn:) Grå dag her, det fine lille snølaget som kom i går ettermiddag er sjølsagt borte... Kjenner meg igjen i det du skriver, dette ønsket om å formidle "noe" på ett eller annet vis... Men så er det det da, at når man er en "middelhavsfarer" på alle vis, dvs; kan litt av hvert, men bare til husbruk liksom, så er det ikke så enkelt å vite hva man skal prøve å foredle av de mulighetene man har i seg og rundt seg... Uansett hva jeg tenker at jeg kan gjøre så kommer den lille stemmen om at "det gjør jo så mange andre bedre enn deg allerede"! Jeg har nok skrevet dette lille sitatet til deg før, men kommer stadig tilbake til det sjøl:

"Fråga inte hva verden behøver, utan om hva som får ditt hjerta at sjunga! For hva verden behøver er hjertan som sjunger!"
Jeg beveger meg i et landskap med dette som bakteppe, det handler om å ikke bare tenke hva jeg vil formidle, men om hvilke behov ser jeg rundt meg, og hvilken rolle kan jeg ha i dette med det jeg kan og ønsker å holde på med (altså mitt syngende hjerte) I praksis betyr det at jeg prøver å bygge relasjoner med kreative mennesker som er i, eller ønsker å skape kreative arenaer for deling og aktivitet og formidling. Noe sånt.
Bare etter jul har jeg truffet tre helt forskjellige damer i alderen ca 30 til godt over 70 som har denne gnisten jeg leter etter. Hva dette kan føre til vet jeg ikke ennå, men kjenner at jeg er på en spennende liten sti som slynger seg inn i et landskap som både er kjent og ukjent.... Spennende!

Tror det finnes utallige måter å nærme seg sine kreative og utøvende sider på. Du må finne dine sjølsagt, men uansett tenker jeg at dette med fellesskap med noen som er i lignende modus er viktig! For deg er det kanskje viktig at du har hele verden å formidle til, for meg er det viktigere med mulighet for fysiske møter og miljøer i min nærhet. Uansett er det spennende å følge andre som er på leiting etter hvordan de kan bruke seg sjøl og sin stemme:) Gleder meg til å høre mer om hvor din veg går:)
Ellers takk for innspill inne hos meg - lesekvelder i en eller annen form i gammelkommunehuset kan være noe, kanskje du kunne tenke deg å formidle noe på en slik kveld? Ha en fin dag - Klem