@brittarnhild
Jeg leste en helgekommentar i Dagbladet forleden dag, om dagens interiørmoter som blant annet gir seg de rareste utslag i forhold til å pynte til jul. Vel, rett skal være rett, "rareste" er mitt ord i denne sammenhengen, og så absolutt preget av hvordan jeg ønsker at hjemmet mitt skal være, både i jula og ellers i året.
Å kose seg er tydeligvis et fy-ord bland de moderne stylistene, likeså konvensjoner og tradisjoner. Minimalisme er det som gjelder, rødt er en ikke-farge og julepynten kan for eksempel bestå av ei enkel grein med kongler på.
Du kan selv lese Kjetil Rolness sin lørdagskommentar her så jeg bruker ikke mer tid på den nå. I steden vil jeg gjerne fortelle deg at hjemme hos oss bugner det av julepynt, selv om det fortsatt er flere kasser fulle nede i kjelleren av ting og tang vi ikke fant plass for i år. Rødt er forresten hovedfargen, og passer perfekt inn i det røde huset vårt med rødmalte dører innendørs.
Rundt omkring i huset er bodene dekket med duker og brikker. Noe kjøpt på reiser rundt omkring i verden, den røde provenceduken som Terje overrasket meg med et år han var i Avignon i desember, den knallrøde løperen fra Tallin som vi kjøpte ei helg vi var der, en hvit tre meter lang damaskduk kjøpt på markedet i Damaskus, en brodert juleduk jeg har arvet etter mormor, håndbroderte løpere vi fant da vi tømte svigerfars hus i høst, en quilt jeg for mange år siden sydde sammen med slektning Elizabeth i South Dakota.
I peisen står ei rosemalt kurv (malt av kusina mi) med mormors gamle julekort. I kjøkkenvinduet sitter en jolasvein fra Island måndlaget ev en bloggleser fra USA. På stuebordet står pepperkakehuset yngste datteren har laget og på kjøkkenbodet står ei pepperkakejulekrybbe laget av samme kunstner.
I vinduene henger det engler og om du spør meg kan jeg fortelle om venninnen min som har laget alle sammen. I ei kurv på gulvet har jeg en samling med norske, engelske og amerikanske juleinteriørblader, alle fra tiden før minimalismen ble oppfunnet og slagordet var "too much is never enough", og på et hjørnebord står hele snøblobesamlingen min, snart har jeg 24 stykker slik at jeg kan sette fram en ny en hver dag gjennom hele advent. På badet er snømannsamlingen min, det vil si deler av den, det var så travelt før jul i år med både julemarkedstur til Berlin, begravelse av svigerfar og storinnrykk av julegjester, så jeg rakk aldri å sette fram alle.
Og rundt omkring i hele huset finner du små og store julekrybber. Hele samlingen min, som snart består av 100 julekrybber fra hele verden.
Kom innom, så skal jeg sette på kaffen. Og mens den trekker skal jeg ta deg med på en tur rundt i alle tre etasjene og fortelle om julekrybbene. Vi starter med julekrybbelandsbyen som er det første du ser når du kommer inn. Så går vi videre og finner krybber fra Etiopia, fra Haiti, fra India og Betlehem, fra Italia og USA, fra Hong Kong og Nepal og India og......ja, fra hele verden. Og om du har tid kan jeg fortelle små historier fra da jeg kjøpte krybbene.
Når vi endelig setter oss ned for å drikke kaffe er det Spode Christmas Tree juleservise vi bruker. Og enda vi ikke hadde tid til å bake "noe som helst" før jul i år skal jeg da klare å finne minst sju sorter til kaffen. Og mens vi sitter der og koser oss med småkaker, kaffe og julegodt kans jeg fortelle deg om hvordan vi feiret jul da jeg var lita jente. Og så kan du fortelle meg om dine juletradisjoner.
Koselig? JA!
Minimalistisk? NEI!
Og så er jeg rett og slett stolt av utsagnet ene datteren min kom med da hun var tidlig i tenårene: "mamma, du er så gammeldags, en skulle tro du var født før Gud!"
Comments